Leder

Faktisk helt feil

Det er flust med forskningsresultater som knapt får én eneste linje omtale i den breiere offentligheten. Den skjebnen led ikke en studie som slo fast at det ga positivt læringsutbytte å bruke ChatGPT i undervisning. Studien ble i mai i fjor publisert i tidsskriftet Humanities and Social Sciences Communications, og ifølge Khrono har artikkelen blitt lest nesten en halv million ganger og sitert i annen forskning mer enn 250 ganger. I Norge er den også omtalt i Aftenposten, på NRK og i Khrono selv. Ifølge Aftenposten-artikkelen anbefaler forskere «at verktøyene aktivt integreres i ulike undervisningsgrupper». Hos NRK skriver en professor ved NMBU i Ås at «kunstig intelligens er altså ikke bare juks, men et læremiddel som virker». Også utdanningsforskere har vist til studien, og selskaper som selger teknologiske løsninger til skolen, har integrert den i egen markedsføring.

«Mange har investert faglig integritet i å være KI-optimister.»

Problemet er at det ikke er hold i studien. To norske forskere ved Universitetet i Tromsø, stipendiat Magnus Ingebrigtsen og universitetslektor Marko Lukic, stusset ved grunnlaget for de positive konklusjonene. De tok kontakt med både artikkelforfattere og tidsskriftet, og forrige uke ble hele artikkelen trukket tilbake. Like lett er det ikke å trekke tilbake den store spredningen resultatene har fått. Magnus Ingebrigtsen forteller at når du spør KI-modeller som ChatGPT, Claude eller Gemini om det fins studier som viser at de gir bedre læringsutbytte, så blir denne studien fortsatt sitert som bevis.

Hvorfor fikk denne studien så stort gjennomslag? Det er nærliggende å tro at vi har å gjøre med en bekreftelsesfelle. Det betyr at man skrur av sitt kritiske blikk i møte med funn som støtter opp om egne synspunkter. Det er mange som har investert både penger og faglig integritet i å være KI-optimister, og her fikk de en fagfellevurdert studie som bekreftet deres syn. Som med så mye annet er det lurt å være føre var i møte med sterke trender og pengeinteresser. Store språkmodeller kan selvfølgelig ha en plass i norsk skole, men at det foreligger forskning som sier de gir positivt læringsutbytte, er altså helt feil.

Leder

Tollkrigen II

I går startet Tollkrigen II. Over 80 land er truffet av USAs nye toll på minst 10 prosent. Etter at USAs høyeste domstol slo fast at Trumps tollavgifter fra den såkalte «frigjøringsdagen» i 2025 var ulovlige, innførte Washington et globalt midlertidig tollregime. I mellomtida fant Trumps jurister en klausul fra 1974 som gir adgang til straffetoll mot land med «urimelig eller diskriminerende handelspraksis». EU og Norge straffes nå med henholdsvis 10 og 12,5 prosent toll fordi de angivelig ikke har et effektivt forbud mot import av varer produsert med tvangsarbeid. Brasil rammes av 25 prosent toll, blant annet med henvisning til avskoging.

Pengemakt

Jens Stoltenbergs skattekommisjon åpner for å kutte i formuesskatten med inntil 20 milliarder kroner. Et slikt kutt vil være smertefritt, ifølge DN. «Formuesskatten er verken avgjørende for små forskjeller eller finansiering av velferdsstaten», skriver avisa på lederplass. Mon det. Jo da, formuesskatt er ikke den eneste skatten vi har for å beskatte landets rikeste, men at den er sentral i å minske økonomisk ulikhet og motvirke maktkonsentrasjon er det ikke tvil om. I juni advarte den franske stjerneøkonomen Thomas Piketty mot at Norge kutter i formuesskatten, og kalte det «et historisk feilgrep».

Fra Troja til Gaza

Christopher Nolans nye film om Odyssevs gir den greske helten noe Homer aldri gjorde: anger over den trojanske hesten og lidelsene den påførte Trojas sivile. Hos Homer er Odyssevs ikke hjemsøkt av skyld over bedraget som felte Troja – hesten var ikke en gave, men et skjult våpen. Tvert imot er hesten krona på verket, beviset på Odyssevs’ klokskap og oppfinnsomhet. Men eposet insisterer på noe annet: Den som trosser gudenes lover, bringer til slutt ødeleggelse over seg selv. Ingen konge, ingen helt og ingen makt står over loven. Også i Nolans film hviler det en uro over en verden på randen av sammenbrudd.