Leder

Streik på menyen

Anna Krokene

Det var med et godt grep om to handleposer fulle av mat at investor Jan Petter Sissener ankom Grand Hotel i Oslo sentrum i går. Hvert år inviterer milliardær Christian Ringnes medlemmer fra samfunnseliten til å feire nasjonaldagen på hotellet som eies av familien. I år var intet unntak. Men der gjestene tidligere har kunnet nyte av hotellets servering, måtte de nå sørge for sjampanjefrokosten selv. Ansatte ved Grand Hotel, som driftes av hotellkjeden Scandic, er del av den pågående streiken i hotell- og restaurantbransjen. Fagforeningen Parat har tidligere anklaget Grand Hotel for streikebryteri. De hevder at 40 ekstravakter har blitt henta inn for å utføre de streikendes arbeidsoppgaver. Overfor VG har hotellet avvist at ekstravaktene erstatter de ansatte som er i streik. Distriktsdirektør Ellen Ravnå i Scandic Oslo ville ikke kommentere milliardærenes feiring til E24, men holdt fast ved at de forholder seg til streikens spilleregler også på Norges nasjonaldag.

«Om arbeidsgiver forskutterer sjukepenger eller ikke, kan også slå ut på summen en får i feriepenger.»

Det ansatte streiker for er en lønn å leve av og retten til å ikke måtte gå ukevis uten inntekt når de blir sjuke. Det er særlig kravet om forskuttering av sjukepenger i opp til fire måneder som fører til steile fronter. De fleste arbeidstakere i Norge har allerede denne rettigheten. Mindretallet må imidlertid håpe at Navs saksbehandling går raskt. Sistnevnte omfatter flere i lavlønnsyrker, og for dem vil ventetida uten inntekt være ekstra tøff.

Om arbeidsgiver forskutterer sjukepenger eller ikke, kan også slå ut på summen en får i feriepenger. Dem som må vente på Nav, får kun feriepenger for et begrenset antall av sjukepengedagene. Mens dem som får sjukepengene forskuttert kan, gjennom tariffavtalen, ha rett til feriepenger for hele sjukepengeperioden. En annen forskjell er at Nav beregner feriepenger fra en sats på 10,2 prosent, mot 12 prosent som er mer vanlig. Det er nok et eksempel på hvordan sikkerhetsnettet i norsk arbeidsliv ikke fungerer like godt for alle.

Leder

Det sitter i kulturen

For første gang ligger Norge under OECD-gjennomsnittet i både lesing, matematikk og naturfag i Pisa-undersøkelsen. Rundt en tredel av elevene presterer på de laveste mestringsnivåene. Estland har derimot overtatt som en skolepolitisk suksesshistorie etter Finland, som nå gjør det dårligere. Estland ligger på toppen i Europa i naturfag og matte og er nest best i lesing etter Irland, selv om leseevnen til estiske elever også har en fallende tendens. Når noen land lykkes, er det lett å lete etter ting de gjør, som vi kan kopiere. Men å hente konkrete ting direkte fra et land til et annet i den tro at det skal gjøre underverker, er en komplisert affære. Det sies for eksempel at stor lærerautonomi er oppskriften på den estiske suksessen, men da underslås det gjerne at det nasjonale rammeverket også er sterkt.

Bjørgulv Braanen

Hamskiftet

Tidligere utenriks- og bistandsministre har denne uka vært innkalt til Stortingets kontrollkomité til høring om utenrikstjenesten i kjølvannet av Epstein-avsløringene. Ingen av ministrene, enten de kom fra Ap, KrF, SV eller Høyre, har hatt interesse av å si noe kritisk om kulturen. Det ville også ha rammet dem selv. Flere av dem har også gått ut og inn av verv i stiftelser som har fått støtte over bistandsbudsjettet. Epstein-filene og andre avsløringer har satt søkelyset på Terje Rød-Larsens sentrale rolle i det internasjonale freds­jetsettet, samtidig som det er blottlagt hvordan enkelte norske politikere har latt seg involvere i smøringskulturen. Viktigere er likevel avdekkingen av hvordan hele det norske freds- og konfliktbidraget endret fullstendig karakter etter Oslo-avtalen i 1993 og 1995. Daværende statssekretær Jan Egeland har vært kritisk til at man forlot tradisjonen med å bruke norske forskningsmiljøer og frivillige organisasjoner, for i stedet å satse massivt på amerikanske og internasjonale tenketanker og stiftelser.

Bjørgulv Braanen

Sleper beina etter seg

Myndighetene har gjentatte ganger forsvart datasenterutbyggingen med økende behov for datakraft i Norge. I regjeringens datasenterstrategi heter det at sentrene skal bidra til styrke den norske beredskapen. Men det er overhodet ikke det som skjer. En ny rapport fra det regjeringsoppnevnte Teknologirådet, som gir råd til Stortinget og øvrige myndigheter, viser at 90 prosent av datasenterkapasiteten er utenlandsk eid. Strømmen som brukes av et datasenter i Norge, kan være fullt ut disponert av en utenlandsk kunde og dermed være utilgjengelig for norske behov i en krise. Leder for Teknologirådet Sverre Gotaas sier til NRK at problemet med dagens tildelingssystem er at det ikke skiller mellom hvem som får bygge. «Her stilles alle likt i nettkøen, enten det er Google, Tiktok eller et datasenter som er helt sentralt for helsedata», sier Gotaas.

Bjørgulv Braanen