Leder

Streik på menyen

Anna Krokene

Det var med et godt grep om to handleposer fulle av mat at investor Jan Petter Sissener ankom Grand Hotel i Oslo sentrum i går. Hvert år inviterer milliardær Christian Ringnes medlemmer fra samfunnseliten til å feire nasjonaldagen på hotellet som eies av familien. I år var intet unntak. Men der gjestene tidligere har kunnet nyte av hotellets servering, måtte de nå sørge for sjampanjefrokosten selv. Ansatte ved Grand Hotel, som driftes av hotellkjeden Scandic, er del av den pågående streiken i hotell- og restaurantbransjen. Fagforeningen Parat har tidligere anklaget Grand Hotel for streikebryteri. De hevder at 40 ekstravakter har blitt henta inn for å utføre de streikendes arbeidsoppgaver. Overfor VG har hotellet avvist at ekstravaktene erstatter de ansatte som er i streik. Distriktsdirektør Ellen Ravnå i Scandic Oslo ville ikke kommentere milliardærenes feiring til E24, men holdt fast ved at de forholder seg til streikens spilleregler også på Norges nasjonaldag.

«Om arbeidsgiver forskutterer sjukepenger eller ikke, kan også slå ut på summen en får i feriepenger.»

Det ansatte streiker for er en lønn å leve av og retten til å ikke måtte gå ukevis uten inntekt når de blir sjuke. Det er særlig kravet om forskuttering av sjukepenger i opp til fire måneder som fører til steile fronter. De fleste arbeidstakere i Norge har allerede denne rettigheten. Mindretallet må imidlertid håpe at Navs saksbehandling går raskt. Sistnevnte omfatter flere i lavlønnsyrker, og for dem vil ventetida uten inntekt være ekstra tøff.

Om arbeidsgiver forskutterer sjukepenger eller ikke, kan også slå ut på summen en får i feriepenger. Dem som må vente på Nav, får kun feriepenger for et begrenset antall av sjukepengedagene. Mens dem som får sjukepengene forskuttert kan, gjennom tariffavtalen, ha rett til feriepenger for hele sjukepengeperioden. En annen forskjell er at Nav beregner feriepenger fra en sats på 10,2 prosent, mot 12 prosent som er mer vanlig. Det er nok et eksempel på hvordan sikkerhetsnettet i norsk arbeidsliv ikke fungerer like godt for alle.

Leder

Frykten fikk styre

I dag er det 25 år siden selvmordsbombere fra det jihadistiske terrornettverket al-Qa’ida kapret fire amerikanske passasjerfly og styrte dem inn i World Trade Center i New York og Pentagon i Washington. Nesten 3000 mennesker ble drept i angrepene, som ble direktesendt til alle verdens skjermer. Angrepet var storslått i all sin forferdelighet, og det er knapt mulig å overdrive betydningen det har hatt på historiens gang. Den dagen tvillingtårnene falt, markerte slutten på en periode med relativ optimisme etter Berlinmurens fall. USAs respons sparket i gang en storstilt kampanje mot internasjonal terrorisme kalt «krigen mot terror». I den krigen var alt lov: utenomrettslige fengslinger, tortur, masseovervåking og militære angrep på hele land.

Mari Skurdal

Tilbake til hverdagen

Kong Harald er stedt til hvile på Akershus festning etter en vakker seremoni i Oslo Domkirke. Åpningssalmen var Edvard Hoems «No stig vår song», som opprinnelig ble skrevet til kongens 70-årsdag i 2007 og som siden har gått inn som en av våre mest brukte nyere salmer. Programmet var i kong Haralds ånd: I tråd med hans omfavnelse av Norges rike mangfold var det lystenning fra representanter fra flere trossamfunn. Statsminister og stortingspresident holdt taler, og kronprinsesse Victoria av Sverige leste Frans av Assisis bønn. Det var et rørende øyeblikk da Åge Aleksandersen og Tuva Syvertsen framførte «Jørgen Hattemaker» av Alf Prøysen, en av de aller fineste sangene vi har. Vi håper de frammøtte utenlandske regentene fra fjern og nær, demokratier og diktaturer, får oversatt teksten om hattemakeren som funderer over hvor forskjellig han og kongen lever, men også de basale vilkårene menneskeslekta deler. Begravelsen markerer slutten på sørgetida og borgfreden, som landets politikere påla seg selv etter dødsfallet.

Mari Skurdal

Pisa-sjokk

Å la seg ryste av Pisa-sjokk har vi svært dårlige erfaringer med i Norge. Da resultatene fra den første internasjonale undersøkelsen kom i 2001, førte det til at den gamle – og utmerkete – læreplanen (L97), med klare læringsmål, ble forkastet. I stedet kom Kunnskapsløftet i 2006, som erstattet kunnskapsmål med kompetansemål, noe som åpenbart har bidratt til kunnskapsfallet i skolen. Det er et dystert bilde de nye Pisa-tallene tegner. Det er en betydelig økning i andel svakt presterende elever i alle de tre fagene som er undersøkt: lesing, matte og naturfag. Mange land opplever tilbakegang, men Norge faller mer og brattere enn andre. I lesing har andelen lavtpresterende i 10.

Bjørgulv Braanen