Leder

En farlig heksejakt

I dagens avis forteller FNs spesialrapportør for Palestina, den italienske juristen Francesca Albanese, at livet hennes har blitt et helvete som følge av amerikanske sanksjoner. På oppdrag fra FN har hun skrevet flere kritiske rapporter om menneskerettighetssituasjonen i de okkuperte palestinske territoriene. Det har ført til både offentlig kritikk og trusler, og i tillegg har hun blitt utsatt for målrettede undergravingskampanjer. I fjor ble situasjonen enda vanskeligere for Albanese, da USA satte henne på en sanksjonsliste sammen med alvorlig kriminelle og narkobaroner. Ettersom amerikanerne har kontroll over store deler av verdens finanssystemer, har oppføringen på lista fått store konsekvenser for Albanese og familien. I dag kan hun ikke ha verken bankkonto eller kredittkort, e-posten hennes er stengt, og hun får ikke reise til USA. Der eier familien hennes en leilighet, som nå er konfiskert av amerikanske myndigheter.

«I dag kan hun ikke ha verken bankkonto eller kredittkort.»

Albanese er ikke den eneste som er sanksjonert for å rette oppmerksomhet mot Israels overgrep mot palestinere. USA sanksjonerer også elleve ansatte ved Den internasjonale domstolen, inkludert sjefaktor og åtte dommere. Flere av dem har fortalt om gjennomgripende, personlige konsekvenser av sanksjonene. I dagens intervju forteller Albanese at hun er rasende på europeiske ledere som ikke støtter henne overfor USA. Flere parlamentarikere har til og med bidratt til å sverte spesialrapportøren. Statssekretær Andreas Motzfeldt Kravik (Ap) sier at Norge er opptatt av å verne den særlige, uavhengige rollen FNs spesialrapportører har, men har ikke tatt opp sanksjonene med amerikanske myndigheter.

Viktigere enn å formidle en kritisk posisjon er det å gripe inn mot europeiske banker og selskaper som underlegger seg USAs urettmessige krav. Vi kan ikke tillate at personer i internasjonale systemer for å holde stater ansvarlige for ugjerninger, utsettes for så sterke personlige belastninger. Skal verden klare å stå imot USAs og Israels kampanjer, må alt gjøres for å bygge opp systemer som er robuste mot disse røverstatenes vilkårlige sanksjoner.

Leder

Digital dødsdom

Den franske juristen Nicolas Guillou i Den internasjonale straffedomstolen (ICC) ble i august i fjor satt på USA sanksjonsliste. I et intervju med Aftenposten forteller han at bankkortene umiddelbart sluttet å fungere, og digitale betalinger gikk ikke gjennom. Alle personlige kontoer på amerikanske digitale tjenester ble sperret. Tilsvarende sanksjoner har rammet en rekke andre, som FNs spesialrapportør Francesca Albanese. I et intervju med Klassekampen tidligere i år sa hun at hun ikke kan ha bankkonto, e-postkontoen hennes er stengt, og hun må reise inkognito fordi hoteller avlyser reservasjoner. Når USA setter noen på sanksjonsliste, fungerer Microsoft, Google, Meta, Apple, Airbnb, Paypal, Amazon og Uber som en direkte forlengelse av den amerikanske voldsmaktas globale forfølgelse av annerledestenkende. Den amerikanske administrasjonens metoder for å ramme enkeltpersoner er ekstreme og fullstendig i strid med aksepterte regler for mellomfolkelig samarbeid og hensynet til politiske og sivile rettigheter.

Løftebrudd

Strømprisene øker faretruende. I Vest-Norge var snittprisen på 1,35 kroner per kilowattime i går. Det er 1,19 kroner høyere enn samme dag året før. I Sørvest-Norge var prisen enda høyere. Magasinene i Sør-Norge har ikke vært tommere på 20 år, viser tall fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Utover vinteren ventes prisene å stige ytterligere, og industrien frykter et strømprissjokk.

Angriper sykehus

«De humanitære prinsippene ser ikke ut til å gjelde lenger. Så vi må kjempe for dem på nytt.» Det sier Morten Rostrup, som var med å starte den norske avdelingen av Leger Uten Grenser i 1996, til Aftenposten. Da han begynte å jobbe for organisasjonen, var sykehus det tryggeste stedet du kunne oppholde deg i en krigssone. Det har endret seg. Både på Gaza og i Ukraina har helsevesenet blitt strategiske angrepsmål. Ifølge Rostrup rettes angrep mot helsepersonell og sykehus for å presse folk ut av områder, sånn at de skal bli lettere å okkupere.