Leder

En farlig heksejakt

I dagens avis forteller FNs spesialrapportør for Palestina, den italienske juristen Francesca Albanese, at livet hennes har blitt et helvete som følge av amerikanske sanksjoner. På oppdrag fra FN har hun skrevet flere kritiske rapporter om menneskerettighetssituasjonen i de okkuperte palestinske territoriene. Det har ført til både offentlig kritikk og trusler, og i tillegg har hun blitt utsatt for målrettede undergravingskampanjer. I fjor ble situasjonen enda vanskeligere for Albanese, da USA satte henne på en sanksjonsliste sammen med alvorlig kriminelle og narkobaroner. Ettersom amerikanerne har kontroll over store deler av verdens finanssystemer, har oppføringen på lista fått store konsekvenser for Albanese og familien. I dag kan hun ikke ha verken bankkonto eller kredittkort, e-posten hennes er stengt, og hun får ikke reise til USA. Der eier familien hennes en leilighet, som nå er konfiskert av amerikanske myndigheter.

«I dag kan hun ikke ha verken bankkonto eller kredittkort.»

Albanese er ikke den eneste som er sanksjonert for å rette oppmerksomhet mot Israels overgrep mot palestinere. USA sanksjonerer også elleve ansatte ved Den internasjonale domstolen, inkludert sjefaktor og åtte dommere. Flere av dem har fortalt om gjennomgripende, personlige konsekvenser av sanksjonene. I dagens intervju forteller Albanese at hun er rasende på europeiske ledere som ikke støtter henne overfor USA. Flere parlamentarikere har til og med bidratt til å sverte spesialrapportøren. Statssekretær Andreas Motzfeldt Kravik (Ap) sier at Norge er opptatt av å verne den særlige, uavhengige rollen FNs spesialrapportører har, men har ikke tatt opp sanksjonene med amerikanske myndigheter.

Viktigere enn å formidle en kritisk posisjon er det å gripe inn mot europeiske banker og selskaper som underlegger seg USAs urettmessige krav. Vi kan ikke tillate at personer i internasjonale systemer for å holde stater ansvarlige for ugjerninger, utsettes for så sterke personlige belastninger. Skal verden klare å stå imot USAs og Israels kampanjer, må alt gjøres for å bygge opp systemer som er robuste mot disse røverstatenes vilkårlige sanksjoner.

Leder

Toppleder-apanasje

Godtgjørelsene til topplederne i statlige selskaper og foretak, som Statkraft, Posten og Petoro, fortsetter å øke. Toppsjefen i Posten Bring, Petter-Børre Furberg, har en godtgjørelse på 7,1 millioner kroner, mens konsernsjef i Statkraft, Birgitte Ringstad Vartdal, tjener over 9 millioner kroner. I NRK-Dagsnytt mandag rykket AUF-leder Gaute Skjervø ut mot lønnsgaloppen. Han mente Ap i regjering ikke hadde gjort nok for å bremse utviklingen. Skjervø sa at lederlønnsutviklingen i statseide selskaper var usunn. Han hadde rett og slett ingen tro på at man ikke kunne tiltrekke seg kompetanse uten å tilby godtgjørelser på mer enn tre ganger det statsministeren tjener. Statssekretær Ragnhild Sjoner Syrstad (Ap) i Næringsdepartementet mente det ikke var noen grunn til bekymring.

Nordnorsk paradoks

Årets Ottar Brox-seminar gikk av stabelen fredag, som det tredje i rekka. For første gang var det lagt til Tromsø, og situasjonen i nord preget også programmet, som seg hør og bør for et seminar inspirert av Brox sine ideer og virke. Hans mest kjente bok, «Hva skjer i Nord-Norge?» fra 1966, var et oppgjør med norsk utkantpolitikk. Ifølge Brox la den rådende, teknokratiske politikken grunnlag for en effektivisering av fiskeriene som var ødeleggende for nordnorske lokalsamfunn. Årets Brox-foredrag tok utgangspunkt i spørsmålet den sentrale SV-eren og forskeren stilte for 60 år siden. Hva skjer i Nord-Norge i dag, var spørsmålet Kjell Arne Røvik, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, stilte i foredraget. Hans påstand er at Nord-Norge i dag preges av et stort paradoks.

Noe må gjøres

I august sendte funnene i en rapport fra A-krimsenteret i Tønsberg sjokkbølger gjennom Stortinget. Rapporten slo fast at 16 private barnevernsselskap i Buskerud, Vestfold og Telemark hadde koplinger til kriminelle miljøer. Tre av selskapene driver institusjoner, mens andre tilbyr vikar- og bemannings­tjenester, utleie av eiendom og veiledningstjenester. Gjentatte ganger har det blitt ropt varsko om at myndighetene ikke har god nok kontroll. Staten har likevel sendt sårbare barn i armene på kriminelle. Politiet jobber med en nasjonal kartlegging. Det er nærliggende å tenke at situasjonen i landets elleve andre politi­distrikt ligner.