Leder

Rødgrønt havari

Lars Vegstein

I går behandlet Stortinget 13 ulike hasteforslag om å få ned drivstoffprisene. Bakgrunnen er Israel og USAs ulovlige angrepskrig mot Iran, som har kastet verden ut i energikrise. Den kan daglig avleses på bensinstasjonstavlene i bygd og by. Pumpeprisen på diesel har flere steder passert 30 kroner, og ennå tyder lite på at toppen er nådd. Da Senterpartiet onsdag sluttet seg til Høyres forslag om å hurtigbehandle bensinkrisa i Stortinget, var det rødgrønne nederlaget et faktum. Manøveren er et klart brudd mot budsjettavtalen på venstresida. Det er ekstra fortvilende fordi det er så unødvendig. I samtalene mellom de rødgrønne partiene denne uka har Aps stortingsgruppe vist reell vilje til å forhandle om saken. Det er ingen dristig påstand at velgerne og medlemmene til Ap slutter massivt opp om politiske tiltak mot prisspiralen.

«Hvor var Jonas Gahr Støre?»

Likevel gikk Sp altså til borgerlig side for å løse saken. Trygve Slagsvold Vedum får hard kritikk for å svikte sine venner på rødgrønn side. Men hadde han egentlig noen annen mulighet? Sp ligger med brukket rygg på målingene, og krefter i partiet flørter stadig mer åpenlyst med blå side. Kampen mot avgifter har vært Vedums hovedsak så lenge han har ledet Senterpartiet. Hadde Jonas Gahr Støre vært interessert, ville han skjønt hvordan denne saken skulle utviklet seg. I stedet har han sendt ut Jens Stoltenbergs samfunnsøkonomiske pekestokk i håp om å fekte bort alle politiske forslag.

Hvor var Jonas Gahr Støre onsdag kveld, da det parlamentariske grunnlaget for statsministergjerningen hans knaket i sammenføyningene? Jo, han satt ved et middagsbord i Helsinki og sang «Happy Birthday» for Nederlands statsminister Rob Jetten. Vi skal ikke kimse av Støres betydelige utenriks­politiske innsats det siste året. Men det er en skarp kontrast her: Utenriks­politikeren Støre er dynamisk, allestedsnærværende og full av pågangsmot. Innenriks­politikeren Støre virker paralysert i møte med politiske utfordringer og fullstendig ute av stand til å ta regien. Det måtte en regjeringskrise til før Støre skjønte at han måtte finne en politisk løsning på strømpriskrisa. Nølingen i møte med bensinkrisa kan komme til å koste ham dyrt.

Leder

Kalddusj i våronna

Budsjettnemnda for jordbruket la i forrige uke fram grunnlagstallene i forkant av jordbruksoppgjøret. Til tross for relativt solide oppgjør de siste årene viser Nationens gjennomgang at bøndene tjener mindre enn tidligere anslått. I fjor indikerte tallene at bøndene hadde en inntekt omtrent på nivå med andre grupper i samfunnet, men gapet opp til en gjennomsnittlig lønnsmottaker er nå i overkant av 63.000 kroner. Det gjør at opptrappingsplanen fra 2024, som skulle likestille bøndenes inntekter med andre lønnstakere, er satt betydelig tilbake. Mens fjorårstallene ga inntrykk av en positiv utvikling med forbedring av økonomien for mange gårdbrukere, var årets tall – som viste et betydelig etterslep – en kalddusj for landets bønder. En årsak til at inntektsnivået er beregnet til å være lavere enn i fjor, er nye økonomiske data fra Statistisk sentralbyrå, som viser at det har vært vesentlig høyere kostnader enn nemnda la til grunn i fjor. Også energibruken har vært større.

Bjørgulv Braanen

Milano mot Barcelona

I to byer i Sør-Europa møttes politiske allierte denne helga. I Milano i Italia var det europeiske ytre høyre-ledere som var samlet til en større markering mot innvandring foran byens karakteristiske katedral. Lega Nord-leder Matteo Salvini, som også er visestatsminister i Giorgia Melonis regjering, var vertskap. Blant gjestene var to av de mest prominente ytre høyre-profilene i Europa, Nederlands Geert Wilders og franske Jordan Bardella, nestkommanderende i Marine Le Pens Nasjonal Samling. I sin tale til de frammøtte snakket Wilders i kjente fraser om at «vårt folk, de opprinnelige innbyggerne i Europa, har blitt rammet av en tsunami av masseinnvandring og ulovlig innvandring, for det meste fra islamske land». Partitoppene sendte også en hilsen til sin ideologiske kampfelle Viktor Orbán, som nylig tapte valget i Ungarn.

Mari Skurdal

En viktig arbei­derkamp

Klokka 12.00 på søndag gikk 1922 ansatte ved hoteller, restauranter og kantiner ut i streik. Bruddet i meklingen mellom NHO Reiseliv og fagforbundene Fellesforbundet og Parat påvirker flere populære overnattings- og serveringssteder, som Thon Hotel Bristol og Bryggeloftet i Bergen, og Plaza Hotel, The Hub, Grand Hotel og Hotel Bristol i Oslo. Uenigheten handler både om lønn og om forskuttering av sykepenger. NRK intervjuet søndag to turister fra Frankrike som måtte avbryte bergensferien da Radisson-hotellet på Bryggen stengte. Det er lett å forstå skuffelsen, men det er enda lettere å forstå hvorfor de hotellansatte velger å gå ut i sin første streik siden 2016. Ansatte i hotell- og restaurantbransjen tjener ikke bare dårlig, de tjener dårligst. Ifølge Teknisk Beregningsutvalg (TBU) ligger snittet på 486.700 kroner i året.

Lars Vegstein