Leder

Rødgrønt havari

I går behandlet Stortinget 13 ulike hasteforslag om å få ned drivstoffprisene. Bakgrunnen er Israel og USAs ulovlige angrepskrig mot Iran, som har kastet verden ut i energikrise. Den kan daglig avleses på bensinstasjonstavlene i bygd og by. Pumpeprisen på diesel har flere steder passert 30 kroner, og ennå tyder lite på at toppen er nådd. Da Senterpartiet onsdag sluttet seg til Høyres forslag om å hurtigbehandle bensinkrisa i Stortinget, var det rødgrønne nederlaget et faktum. Manøveren er et klart brudd mot budsjettavtalen på venstresida. Det er ekstra fortvilende fordi det er så unødvendig. I samtalene mellom de rødgrønne partiene denne uka har Aps stortingsgruppe vist reell vilje til å forhandle om saken. Det er ingen dristig påstand at velgerne og medlemmene til Ap slutter massivt opp om politiske tiltak mot prisspiralen.

«Hvor var Jonas Gahr Støre?»

Likevel gikk Sp altså til borgerlig side for å løse saken. Trygve Slagsvold Vedum får hard kritikk for å svikte sine venner på rødgrønn side. Men hadde han egentlig noen annen mulighet? Sp ligger med brukket rygg på målingene, og krefter i partiet flørter stadig mer åpenlyst med blå side. Kampen mot avgifter har vært Vedums hovedsak så lenge han har ledet Senterpartiet. Hadde Jonas Gahr Støre vært interessert, ville han skjønt hvordan denne saken skulle utviklet seg. I stedet har han sendt ut Jens Stoltenbergs samfunnsøkonomiske pekestokk i håp om å fekte bort alle politiske forslag.

Hvor var Jonas Gahr Støre onsdag kveld, da det parlamentariske grunnlaget for statsministergjerningen hans knaket i sammenføyningene? Jo, han satt ved et middagsbord i Helsinki og sang «Happy Birthday» for Nederlands statsminister Rob Jetten. Vi skal ikke kimse av Støres betydelige utenriks­politiske innsats det siste året. Men det er en skarp kontrast her: Utenriks­politikeren Støre er dynamisk, allestedsnærværende og full av pågangsmot. Innenriks­politikeren Støre virker paralysert i møte med politiske utfordringer og fullstendig ute av stand til å ta regien. Det måtte en regjeringskrise til før Støre skjønte at han måtte finne en politisk løsning på strømpriskrisa. Nølingen i møte med bensinkrisa kan komme til å koste ham dyrt.

Leder

Byrå­kratisk drøm­me­slott

Å ha visjoner og langsiktige mål er vel og bra, men i politikken koker alt ned til om du klarer å bevege verden ut fra de betingelsene som foreligger her og nå. Norge står i dag utenfor EU, i likhet med Storbritannia, Sveits og Island, og politikerne håndhever landenes interesser ut fra det som er bestemt av et folkelig votum. Svaret er ulike allianser og samarbeidsforhold som styrker forsvaret og sikkerheten. Sammenlikner en ulike lands bidrag til Ukrainas forsvarskamp, er det for eksempel nordeuropeiske land, Storbritannia, Norge, Nederland, Danmark, Sverige og Tyskland, som nå leder an. Det er ikke åpenbart at forsvaret av Ukraina hadde blitt sterkere hvis all forsvars- og sikkerhetspolitikk var underordnet Brussel. Likevel er det en klokkertro i EU-systemet på at det eneste saliggjørende er tettest mulig integrasjon på alle områder. Som en utopi i Det kommunistiske manifestet ligger det et endelig mål der framme om den skinnende, perfekte superstaten.

Redde for sannheten

De Oscar-vinnende dokumentarfilmskaperne Yuval Abraham og Rachel Szor risikerer nå å miste sine israelske statsborgerskap. Årsaken er at de har lagd en film som dokumenterer den israelske hærens ringeakt for sivile liv i sin krigføring på Gazastripa. Den israelske kulturministeren Miki Zohar skrev på X at «Jeg vil handle umiddelbart for å inndra statsborgerskapet til disse avskyelige filmskaperne for forræderi mot staten». Han kaller dem landssvikere og sier at «ytringsfriheten ikke er en tillatelse til å forråde staten». Slik det framgår av vår kultursak i dag, vil han også identifisere og etterforske de anonyme militære kildene som snakker i filmen. De forteller om bruk av kunstig intelligens i utvelgelse av mål og om stor aksept for sivile tilleggsdrap.

På tilliten løs

Fredag sa barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) at hun vil redegjøre i Stortinget om tiltak mot kriminelle aktører i barnevernet. Det er på høy tid. Allerede i mai fikk Barne- og familiedepartementet beskjed om at kriminelle aktører hadde etablert seg i flere barnevernsforetak på Østlandet. Funnet skriver seg fra en rapport laget av A-krimsenteret i Tønsberg, som sporer kriminelle koblinger til 16 ulike barnevernsforetak i Sør-Øst politidistrikt. I rapporten beskriver A-krimsenteret at eiere og daglige ledere som selv er involvert i kriminalitet, har ansatt andre kriminelle fra sitt nettverk. Dermed er det stor sannsynlighet for at offentlige velferdsmidler har havnet i kriminelle pengestrømmer og på den måten finansierer mer kriminalitet. Statsråden må nå svare på en rekke vanskelige spørsmål.