Leder

Rødgrønt havari

Lars Vegstein

I går behandlet Stortinget 13 ulike hasteforslag om å få ned drivstoffprisene. Bakgrunnen er Israel og USAs ulovlige angrepskrig mot Iran, som har kastet verden ut i energikrise. Den kan daglig avleses på bensinstasjonstavlene i bygd og by. Pumpeprisen på diesel har flere steder passert 30 kroner, og ennå tyder lite på at toppen er nådd. Da Senterpartiet onsdag sluttet seg til Høyres forslag om å hurtigbehandle bensinkrisa i Stortinget, var det rødgrønne nederlaget et faktum. Manøveren er et klart brudd mot budsjettavtalen på venstresida. Det er ekstra fortvilende fordi det er så unødvendig. I samtalene mellom de rødgrønne partiene denne uka har Aps stortingsgruppe vist reell vilje til å forhandle om saken. Det er ingen dristig påstand at velgerne og medlemmene til Ap slutter massivt opp om politiske tiltak mot prisspiralen.

«Hvor var Jonas Gahr Støre?»

Likevel gikk Sp altså til borgerlig side for å løse saken. Trygve Slagsvold Vedum får hard kritikk for å svikte sine venner på rødgrønn side. Men hadde han egentlig noen annen mulighet? Sp ligger med brukket rygg på målingene, og krefter i partiet flørter stadig mer åpenlyst med blå side. Kampen mot avgifter har vært Vedums hovedsak så lenge han har ledet Senterpartiet. Hadde Jonas Gahr Støre vært interessert, ville han skjønt hvordan denne saken skulle utviklet seg. I stedet har han sendt ut Jens Stoltenbergs samfunnsøkonomiske pekestokk i håp om å fekte bort alle politiske forslag.

Hvor var Jonas Gahr Støre onsdag kveld, da det parlamentariske grunnlaget for statsministergjerningen hans knaket i sammenføyningene? Jo, han satt ved et middagsbord i Helsinki og sang «Happy Birthday» for Nederlands statsminister Rob Jetten. Vi skal ikke kimse av Støres betydelige utenriks­politiske innsats det siste året. Men det er en skarp kontrast her: Utenriks­politikeren Støre er dynamisk, allestedsnærværende og full av pågangsmot. Innenriks­politikeren Støre virker paralysert i møte med politiske utfordringer og fullstendig ute av stand til å ta regien. Det måtte en regjeringskrise til før Støre skjønte at han måtte finne en politisk løsning på strømpriskrisa. Nølingen i møte med bensinkrisa kan komme til å koste ham dyrt.

Leder

Norge er ikke USAs eskorte

USAs forsvarsminister Pete Hegseth deltok sist helg på den asiatiske forsvars- og sikkerhetskonferansen Shangri-La Dialogue i Singapore. Der manet han USAs allierte til å motarbeide Kinas voksende makt. USA bygger seg opp militært i Stillehavsregionen, samtidig som Pentagon forbereder en betydelig nedskalering i Europa. Der Spiegel og Welt am Sonntag har meldt at USA nå planlegger en betydelig raskere uttrekking av Europa enn tidligere antatt. De nye planene kom etter at Washington i mai kunngjorde at 5000 amerikanske soldater skulle trekkes ut av Tyskland. Pentagon varsler nå en omfattende reduksjon i antallet kampfly, krigsfartøy, tankfly og tropper som er øremerket for innsats i Europa. Dette er i tråd med den nasjonale forsvarsstrategien som prioriterer Kina og Stillehavsområdet.

Bjørgulv Braanen

Sanksjoner må på plass

I en artikkel i Haaretz beskriver avisas mangeårige kommentator Gideon Levy Israels egentlige plan for Gaza. Den består i en bevisst og målrettet ødeleggelse av liv og samfunnsstrukturer for å oppnå kaos. «Så snart Gazas befolkning er redusert til en fragmentert, uorganisert masse uten grunnleggende tjenester, essensielle institusjoner og selvfølgelig uten lederskap, vil den fullstendige oppløsningen av samfunnsstrukturen gjøre det lettere for Israel å gå videre til neste fase – en fase landet aldri har gitt opp – nemlig fordrivelsen.» ­Statsminister Benjamin Netanyahu mer enn hintet til at Israel planlegger å ta over området da han talte til bosettere på Vestbredden forrige uke. Han skrøt av at Israel snart kontrollerer 70 prosent av Gaza­stripa og la til: «La oss starte med det.» Forsvarsminister Israel Katz skrev samtidig på X at Israel nå er klar til å iverksette «en frivillig migrasjonsplan» for Gazas 2,2 millioner palestinere. Andre ord for en slik plan er etnisk rensing, tvangsforflytting eller også folkemord. Raymond Johansen i Norsk Folkehjelp kalte i et innlegg i går Israels strategi for «overbelastning». Det går ut på å gjøre så mange ugjerninger samtidig at organisasjoner, presse og politikere ikke vet hvor de skal rette oppmerksomheten.

Mari Skurdal

Dritti­fi­sering i Aften­posten

I 1992 fikk Gunda Djupvik fast jobb i Statens Informasjonstjeneste. Da gjorde en nyutdannet jurist på 26 år slik man skal gjøre: Hun tegnet abonnement på Aftenposten. Siden har Djupvik byttet jobb mange ganger, men abonnementet har hun beholdt gjennom hele yrkeslivet. Helt til en tirsdag i april, da hun våknet til en e-post om at Schibsted framover krever 39 kroner i måneden for å slippe at konsernet og «utvalgte annonsepartnere» samler inn brukerdata for å vise personlig tilpassede annonser. «Det fyrste eg gjorde, før eg stod opp, var å gå inn på Schibsted og avslutta abonnementet mitt på Aftenposten og VG», sier Djupvik til NRK. «Schibsted annonsevalg» henter inspirasjon fra de store teknologiplattformene. For å bruke Facebook må du enten dele personopplysninger eller betale for å slippe personrettede annonser.

Lars Vegstein