Leder

Naivitet

«Det er forferdelig. Vi flytter våre offentlige IT-systemer til Microsoft samtidig som USA prøver å ta Grønland», sier den nederlandske dataeks­perten Bert Huber til Dagsavisen. Europa er fullstendig og totalt avhengig av amerikanske skytjenester som Microsoft Azure, Google Cloud og Amazon Web Service. USA kan utnytte dette hegemoniet til å ramme Norge i tilfelle konflikt. Og Washington er villig til å bruke tekherredømmet, som da sjefanklager i Den internasjonale straffedomstolen (ICC) Karim Khans e-postkonto ble stengt ned av Microsoft som «straff» for at han hadde utstedt arrestordre på Netanyahu. Nye datasentre på norsk jord vil heller ikke styrke suvereniteten. OpenAIs planlagte datasenter ved Narvik er for eksempel en del av Trumps plan for verdensherredømme innen KI. «Vi gir dem ikke bare tilgang til landområder, kraft og kjøling, vi bidrar til konsolidering av teknologisk makt. Vi støtter Trumps ambisjoner om å låse verden inn i en avhengighet av amerikansk teknologi», skriver Inga Strümke i Aftenposten. Det samme skjer innen forsvarsteknologi. Mens avstanden mellom Trump og Europa vokser for hver dag som går, kjøper europeerne stadig flere våpen fra USA. Med amerikanske våpenplattformer låses man inne i et økosystem av programvare, trening, reservedeler og oppgraderinger. Kjøpet av F-35-fly var slik sett en alvorlig feilinvestering. Washington kan sette kampflyene ut av drift ved å nekte vedlikehold og datadeling.

«Digitaliserings­ministeren ser en annen vei.»

Norsk næringsliv og offentlig forvaltning har gjort seg helt avhengig av amerikanske skytjenester og programvare. USA kan stenge ned hele Norge, slik at togene ikke går, bankene slutter å fungere og internettkommunikasjonen bryter sammen. Amerikanske kortselskaper som Visa og Mastercard står for 95 prosent av alle korttransaksjonene. Men digitaliseringsministeren ser en annen vei. «Norge skal bli verdens mest digitaliserte land og vi trenger ikke en strategi mot amerikanske teknologiselskaper. USA er vår viktigste allierte, og amerikanske selskaper tilbyr gode og sikre løsninger», sier Karianne Tung (Ap) til Dagsavisen. Det er vanskelig å være uenig med Ingrid Fiskaa (SV) når hun her i Klassekampen skriver: «Noreg held seg med ein digitaliseringsminister som er verdsleiande i digital naivitet».

Leder

Godt budsjett

Søndag kveld ble Arbeiderparti-regjeringen og deres fire støttepartier enige om revidert nasjonalbudsjett. De fem partiene har loset gjennom et budsjett de fleste later til å være stolte av. Det var viktig etter et halvår med mye uro, ikke minst etter at Senterpartiet dannet stortingsflertall med Frp og Høyre om avgiftskutt på bensin og diesel tidligere i år. Slike sidesprang har åpenbart også vært et tema når partiene har satt seg ned sammen. I tillegg til de reine pengeflyttingene har partiene nemlig også avtalt at eventuelle budsjettmessige oppfølginger seinere i 2026 skal «håndteres i kontakt mellom partiene». De fem skal også «søke å finne løsninger sammen» om uro i energimarkedet viser seg å gi ekstraordinært høye priser framover. At slikt samarbeid er viktig, viser det reviderte budsjettet med all tydelighet.

En blindgate

«Arbeiderparti-regjeringens modigste grep ved makta er å ta kontroll over big techs jernklo over våre barn», skrev AUF-leder Gaute Skjervø her i avisa i slutten av april. Regjeringens forslag om å innføre en aldersgrense for sosiale medier på 16 år har vakt jubel blant landets foreldre. Men nå er hele saken i ferd med å kjøre seg fast i norsk embetsverks frykt for å utfordre EU. Det opprinnelige forslaget er kraftig svekket. Aldersgrensa skal bare gjelde «skadelige» sosiale medier og alt gjøres avhengig av en kommende implementering av EUs «Digital Services Act» (DSA), der EU gis eksklusiv myndighet til å håndheve regelverket – ikke norske myndigheter. I mange sammenhenger har det vært sagt at EU vil være en kraftfull aktør for å stekke tekgigantenes makt, men i denne saken er det motsatt. EU hindrer nå Norge i å innføre en effektiv lov.

Ærlig tale

Da Frankrikes president Emmanuel Macron 2. mars i år kunngjorde at landet skal utvide og styrke sitt atomvåpenarsenal, la han ikke fingrene mellom. «Hvis vi må ta i bruk vårt arsenal, fins det ingen stat, uansett hvor mektig, som kan beskytte seg», sa han fra et podium foran en enorm fransk atomubåt på militærbasen Île Longue. Bare én slik båt har større kraft enn summen av alle bombene som falt under andre verdenskrig og tusen ganger krafta til de første atombombene, fortalte presidenten. Samtidig inviterte han europeiske allierte med på en dialog om videre samarbeid. Ifølge Macron innebærer det deltakelse i avskrekkingsøvelser, koordinering av signalgiving eller også «konvensjonell deltakelse fra allierte styrker i våre kjernefysiske aktiviteter» og «midlertidig utplassering av elementer fra våre strategiske luftstyrker i allierte land». Man kan si mye om talen, men den framstår i det minste ærlig.