Leder

Naivitet

«Det er forferdelig. Vi flytter våre offentlige IT-systemer til Microsoft samtidig som USA prøver å ta Grønland», sier den nederlandske dataeks­perten Bert Huber til Dagsavisen. Europa er fullstendig og totalt avhengig av amerikanske skytjenester som Microsoft Azure, Google Cloud og Amazon Web Service. USA kan utnytte dette hegemoniet til å ramme Norge i tilfelle konflikt. Og Washington er villig til å bruke tekherredømmet, som da sjefanklager i Den internasjonale straffedomstolen (ICC) Karim Khans e-postkonto ble stengt ned av Microsoft som «straff» for at han hadde utstedt arrestordre på Netanyahu. Nye datasentre på norsk jord vil heller ikke styrke suvereniteten. OpenAIs planlagte datasenter ved Narvik er for eksempel en del av Trumps plan for verdensherredømme innen KI. «Vi gir dem ikke bare tilgang til landområder, kraft og kjøling, vi bidrar til konsolidering av teknologisk makt. Vi støtter Trumps ambisjoner om å låse verden inn i en avhengighet av amerikansk teknologi», skriver Inga Strümke i Aftenposten. Det samme skjer innen forsvarsteknologi. Mens avstanden mellom Trump og Europa vokser for hver dag som går, kjøper europeerne stadig flere våpen fra USA. Med amerikanske våpenplattformer låses man inne i et økosystem av programvare, trening, reservedeler og oppgraderinger. Kjøpet av F-35-fly var slik sett en alvorlig feilinvestering. Washington kan sette kampflyene ut av drift ved å nekte vedlikehold og datadeling.

«Digitaliserings­ministeren ser en annen vei.»

Norsk næringsliv og offentlig forvaltning har gjort seg helt avhengig av amerikanske skytjenester og programvare. USA kan stenge ned hele Norge, slik at togene ikke går, bankene slutter å fungere og internettkommunikasjonen bryter sammen. Amerikanske kortselskaper som Visa og Mastercard står for 95 prosent av alle korttransaksjonene. Men digitaliseringsministeren ser en annen vei. «Norge skal bli verdens mest digitaliserte land og vi trenger ikke en strategi mot amerikanske teknologiselskaper. USA er vår viktigste allierte, og amerikanske selskaper tilbyr gode og sikre løsninger», sier Karianne Tung (Ap) til Dagsavisen. Det er vanskelig å være uenig med Ingrid Fiskaa (SV) når hun her i Klassekampen skriver: «Noreg held seg med ein digitaliseringsminister som er verdsleiande i digital naivitet».

Leder

Usosialt budsjett

Det kan se ut som hovedstadens borgerlige byråd har lest Bibelen i sommerferien, for budsjettet det la fram i går, legger seg tett opp til Matteusevangeliet: «Den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.» De som har, er i dette tilfellet noen av Norges aller rikeste personer, som er bosatt i noen av landets mest lukrative eiendommer. Siden 2016 har de måttet betale skatt på eiendommene sine. Dagens byråd, utgått fra Høyre og Venstre, har allerede redusert skatten, men i det nye budsjettframlegget er den helt fjernet. Med det går Oslos innbyggere glipp av én milliard kroner som kunne gått til velferd eller andre presserende oppgaver. For bydelene innebærer budsjettet store kutt – eller effektiviseringskrav, som byrådet kaller det. En oversikt Aftenposten har gjort, viser at det er Oslos velbemidlede områder som i dag betaler mest i eiendomsskatt.

Moratorium

EU legger fram sin nye Arktis-strategi 20. oktober, og lekkasjer tyder på at Brussel vil ha et såkalt moratorium, en midlertidig stans for olje- og gassutvinning i det kommisjonen omtaler som Arktis. Beslutningen er paradoksal ettersom EU etterspør gass fra Norge som aldri før. Over 30 prosent av det totale gassforbruket i EU står Norge for, og en god del av gassen kommer fra arktiske områder. Gass fra Russland, som er vedtatt faset ut i løpet av neste år, utgjør rundt 12–15 prosent av EUs totale gass­import. Også her kommer gass fra felt langt mot nord.

Svart­ma­ling fra Spekter

Da flygelederne gikk til streik tidligere i år, var motparten Avinors arbeidsgiverforening Spekter. Spekter-direktør Anne-Kari Bratten var da raskt ute med knallharde uttalelser mot de streikende: «Dette er den mest uforståelige streiken jeg har vært med på», sa Bratten til TV 2 i august. «Norsk Flygelederforening har valgt å streike med gjennomsnittslønn på 1,7 millioner kroner og et lønnstillegg på 60.000 kroner … I min lange forhandlingskarriere har jeg ikke vært med på maken.» Norsk Flygelederforening svarte at de ikke kjente seg igjen i uttalelsene, særlig ettersom konflikten sto om pauser og livsfasepolitikk, ikke lønn. De dramatiske uttalelsene til tross: Etter tre dager klarte partene å bli enige om en avtale, og streiken ble avblåst. Nå har en ny streik lammet norske transportårer. Lokførerstreiken har til nå rammet 378 togavganger siden den trådte i kraft fredag. Igjen er Spekter motpart, og nok en gang er Anne-Kari Bratten knallhard.