Leder

Naivitet

«Det er forferdelig. Vi flytter våre offentlige IT-systemer til Microsoft samtidig som USA prøver å ta Grønland», sier den nederlandske dataeks­perten Bert Huber til Dagsavisen. Europa er fullstendig og totalt avhengig av amerikanske skytjenester som Microsoft Azure, Google Cloud og Amazon Web Service. USA kan utnytte dette hegemoniet til å ramme Norge i tilfelle konflikt. Og Washington er villig til å bruke tekherredømmet, som da sjefanklager i Den internasjonale straffedomstolen (ICC) Karim Khans e-postkonto ble stengt ned av Microsoft som «straff» for at han hadde utstedt arrestordre på Netanyahu. Nye datasentre på norsk jord vil heller ikke styrke suvereniteten. OpenAIs planlagte datasenter ved Narvik er for eksempel en del av Trumps plan for verdensherredømme innen KI. «Vi gir dem ikke bare tilgang til landområder, kraft og kjøling, vi bidrar til konsolidering av teknologisk makt. Vi støtter Trumps ambisjoner om å låse verden inn i en avhengighet av amerikansk teknologi», skriver Inga Strümke i Aftenposten. Det samme skjer innen forsvarsteknologi. Mens avstanden mellom Trump og Europa vokser for hver dag som går, kjøper europeerne stadig flere våpen fra USA. Med amerikanske våpenplattformer låses man inne i et økosystem av programvare, trening, reservedeler og oppgraderinger. Kjøpet av F-35-fly var slik sett en alvorlig feilinvestering. Washington kan sette kampflyene ut av drift ved å nekte vedlikehold og datadeling.

«Digitaliserings­ministeren ser en annen vei.»

Norsk næringsliv og offentlig forvaltning har gjort seg helt avhengig av amerikanske skytjenester og programvare. USA kan stenge ned hele Norge, slik at togene ikke går, bankene slutter å fungere og internettkommunikasjonen bryter sammen. Amerikanske kortselskaper som Visa og Mastercard står for 95 prosent av alle korttransaksjonene. Men digitaliseringsministeren ser en annen vei. «Norge skal bli verdens mest digitaliserte land og vi trenger ikke en strategi mot amerikanske teknologiselskaper. USA er vår viktigste allierte, og amerikanske selskaper tilbyr gode og sikre løsninger», sier Karianne Tung (Ap) til Dagsavisen. Det er vanskelig å være uenig med Ingrid Fiskaa (SV) når hun her i Klassekampen skriver: «Noreg held seg med ein digitaliseringsminister som er verdsleiande i digital naivitet».

Leder

Fotballens framtid

Søndagens VM-finale vil neppe huskes for kampen som utspilte seg på banen. Det var showet rundt som stjal oppmerksomheten. Mens stjernelaget av artister og skuespillere manet til kjærlighet og samhold i tidenes lengste pauseshow, satt Donald Trump trygt plassert bak skuddsikkert glass sammen med sin nye bestevenn, Fifa-president Gianni Infantino. Da tida var inne for å dele ut pokalen til verdensmester Spania, summet pipekonserten mot ham ut til milliarder av tv-skjermer. Øyeblikket konstaterte at prestisjemesterskapet i liten grad har styrket USAs sviktende omdømme i verden. Men for fotballen kan årets VM-utgave vise seg å bli et veiskille. Ikke bare var fotball-VM 2026 det største noensinne etter utvidelsen fra 32 til 48 lag.

Maktfor­deling

Etter 250 år bygger USAs statsforfatning fortsatt på maktfordelingsprinsippet til den franske 1700-tallsfilosofen Charles Montesquieu. Ved å fordele makta på en lovgivende, utøvende og dømmende makt, skulle man forhindre maktmisbruk og unngå at all makt ble fordelt hos en eneveldig hersker. At systemet – på tross av sine skjørheter – har holdt stand, skyldes i stor grad rolla til en «fjerde statsmakt» som oppsto på samme tid, nemlig pressa og massemediene. Allerede i 1791 ble retten til en fri presse innlemmet som et tillegg i den amerikanske grunnloven. En uavhengig og kritisk presse som ettergår maktmisbruk i de tre instansene, ble ikke minst viktig da USA etter krigen inntok rolla som verdens eneste demokratiske supermakt. Uten avsløringene om Watergate-saken, Abu-Grahib og seinest Epstein-filene, ville sannheten fort ha druknet i arkivene i Washington og Pentagon. Derfor er det skremmende å være vitne til hvordan USAs president Donald Trump i sine to perioder har jobbet systematisk for å svekke medienes uavhengighet.

Arven etter terroren

Femten år etter terrorangrepene 22. juli er fortsatt deler av Oslo sentrum en byggeplass, der det arbeides med nye regjeringsbygg. Det er en daglig påminnelse for mange om det dødeligste angrepet på norsk demokrati og samfunn siden andre verdenskrig. Til uka er det på ny årsdag for terroren, en dag mange sliter med, ikke minst mange i Arbeiderpartiet. Mange av oss hadde håpet at terroren skulle ha i det minste én positiv effekt: å avkle den voldelige, konspiratoriske ytre høyre-ideologien som inspirerte terroristen. Det er naturlig å tenke at i møte med ideologiens ekstreme sluttpunkt, ville folk vende ryggen.