Leder

Kritisk infrastruktur

Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) la i går fram revidert budsjett med de sedvanlige formaningene om forsiktig pengebruk, selv om inntektene til staten øker betydelig. Regjeringen har hentet ekstra utbytte fra selskaper som DNB, Kongsberg Gruppen, Norsk Hydro, Posten Bring og Statkraft. Inndekningen for kuttet i drivstoffavgifter på 5,5 milliarder blir derfor ikke noe problem. For å komme «markedet» i møte er også oljepengebruken redusert med 4,9 milliarder sammenliknet med vedtatt budsjett.

«Forslaget er i strid med Aps program.»

Det vil uansett ikke påvirke Norges Banks rentesetting. Sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea sier til Dagens Næringsliv at han er overrasket over at regjeringen tar ned pengebruken. Det vil verken dra renta den ene eller andre veien. Sjeføkonom i Eika, Jan Ludvig Andreassen, mener budsjettet er urealistisk stramt for å gi rom for forhandlinger med budsjettpartnerne. Norgespris vil koste dobbelt så mye som antatt, 21,5 milliarder. Det er en drøy budsjettpost, men helt nødvendig så lenge Ap velger å tviholde på et markedssystem som ikke fungerer til forbrukernes beste. Det er en gedigen pris å betale for lojaliteten til EU, kraftselskapene og tradere som tjener mer enn gode penger på systemet.

Det mest oppsiktsvekkende i budsjettet er en fullmakt til å endre statens eierskap i Mantena, som vedlikeholder og reparerer skinnegående materiell. Selskapet, som er heleid av staten, var tidligere en del av NSB og har verksteder mange steder i landet. Så seint som i fjor ble Mantena tildelt en omfattende rammeavtale med Norske tog for reparasjon og overhaling av togmateriell. Fullmakta som Stortinget inviteres til å vedta, innebærer helt eller delvis salg av aksjer, samt andre transaksjoner, som utskillelse, avvikling og/eller salg av deler av selskapets virksomhet. Forslaget er stikk i strid med Aps eget program, der det heter at partiet vil ha en «sterk statlig styring av jernbanesektoren». Ap sier «nei til privatisering av persontrafikk, drift og vedlikehold på jernbanen». Jernbane er kritisk infrastruktur. I en krise- eller krigssituasjon er det avgjørende at myndighetene har kontroll over reparasjon og vedlikehold av togmateriell. Forslaget må raskest mulig legges i skuffen.

Leder

Woke 1

Mange har påstått at woke aldri har eksistert, men forrige uke ble fenomenet like fullt gravlagt. I et intervju på tv-kanalen ABC konstaterte den amerikanske kongressrepresentanten Alexandria Ocasio-Cortez at «woke 1 var galskap». Med en liten latter forklarte hun at tidligere kontroversielle ståsteder var et resultat av koronanedstengingen. «Vi vurderte all politikk som kunne få oss til et bedre sted. Og vi deler mange av målene, men retorikken da er ikke den vi vil bruke i dag», fortalte hun om den strategiske og politiske vendingen i den progressive bevegelsen hun er en lede­stjerne for. I dag vil verken Ocasio-Cortez eller andre venstreorienterte kandidater kutte i finansiering av politiet, slik de tidligere har tatt til orde for.

Hvem har ansvaret?

Siden sosiale medier først så dagens lys på begynnelsen av 2000-tallet, har det vært uklart akkurat hva det var vi hadde med å gjøre. Var dette bare plattformer for brukerdrevet innhold, eller lå det en større vilje bak hva som ble vist og dermed også et større ansvar? I dag er firmaene bak de største sosiale medier-plattformene blant de største og rikeste i verden. De tjener gode penger på at det er uklart hvilket ansvar de har for innholdet som distribueres til milliarder av mennesker døgnet rundt. At selskaper som Facebook, Instagram og Youtube ikke ønsker å avklare dette, går tydelig fram av summene de er villige til å bruke for å unngå rettssaker om deres ansvar for avhengighet og eksponering for negativt materiale. De kan likevel ikke holde rettssaker unna for alltid, og nye saker venter i det amerikanske rettsvesenet. Får eierne av sosiale medier ansvaret for brukeres avhengighet og andre negative sosiale konsekvenser, kan det skape rettslig presedens for krav om endring av medienes funksjoner. Selskapene gjør allerede en del for å hindre skadelig innhold.

Må stilles til ansvar

AUF har sendt inn en rekke trusselmeldinger mot avtroppende leder Gaute Skjervø til Politiets sikkerhetstjeneste (PST) for vurdering. Etaten brukte bare et knapt døgn på å henlegge sakene, selv om det i Norge er ulovlig å true noen på livet eller å skremme og forfølge dem. Etter henleggelsen la AUF ut flere av meldingene på sin hjemmeside. De viser at det dreier seg om grov hets og trusler. «Slepp ut ABB han har meir å gjera her» og «Det var synd ikke Breivik fant han» er eksempler som viser at meldingene også refererer til 22. juli-terroren på Utøya, som Skjervø overlevde som 15-åring.