Leder

Kritisk infrastruktur

Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) la i går fram revidert budsjett med de sedvanlige formaningene om forsiktig pengebruk, selv om inntektene til staten øker betydelig. Regjeringen har hentet ekstra utbytte fra selskaper som DNB, Kongsberg Gruppen, Norsk Hydro, Posten Bring og Statkraft. Inndekningen for kuttet i drivstoffavgifter på 5,5 milliarder blir derfor ikke noe problem. For å komme «markedet» i møte er også oljepengebruken redusert med 4,9 milliarder sammenliknet med vedtatt budsjett.

«Forslaget er i strid med Aps program.»

Det vil uansett ikke påvirke Norges Banks rentesetting. Sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea sier til Dagens Næringsliv at han er overrasket over at regjeringen tar ned pengebruken. Det vil verken dra renta den ene eller andre veien. Sjeføkonom i Eika, Jan Ludvig Andreassen, mener budsjettet er urealistisk stramt for å gi rom for forhandlinger med budsjettpartnerne. Norgespris vil koste dobbelt så mye som antatt, 21,5 milliarder. Det er en drøy budsjettpost, men helt nødvendig så lenge Ap velger å tviholde på et markedssystem som ikke fungerer til forbrukernes beste. Det er en gedigen pris å betale for lojaliteten til EU, kraftselskapene og tradere som tjener mer enn gode penger på systemet.

Det mest oppsiktsvekkende i budsjettet er en fullmakt til å endre statens eierskap i Mantena, som vedlikeholder og reparerer skinnegående materiell. Selskapet, som er heleid av staten, var tidligere en del av NSB og har verksteder mange steder i landet. Så seint som i fjor ble Mantena tildelt en omfattende rammeavtale med Norske tog for reparasjon og overhaling av togmateriell. Fullmakta som Stortinget inviteres til å vedta, innebærer helt eller delvis salg av aksjer, samt andre transaksjoner, som utskillelse, avvikling og/eller salg av deler av selskapets virksomhet. Forslaget er stikk i strid med Aps eget program, der det heter at partiet vil ha en «sterk statlig styring av jernbanesektoren». Ap sier «nei til privatisering av persontrafikk, drift og vedlikehold på jernbanen». Jernbane er kritisk infrastruktur. I en krise- eller krigssituasjon er det avgjørende at myndighetene har kontroll over reparasjon og vedlikehold av togmateriell. Forslaget må raskest mulig legges i skuffen.

Leder

Sanksjoner må på plass

I en artikkel i Haaretz beskriver avisas mangeårige kommentator Gideon Levy Israels egentlige plan for Gaza. Den består i en bevisst og målrettet ødeleggelse av liv og samfunnsstrukturer for å oppnå kaos. «Så snart Gazas befolkning er redusert til en fragmentert, uorganisert masse uten grunnleggende tjenester, essensielle institusjoner og selvfølgelig uten lederskap, vil den fullstendige oppløsningen av samfunnsstrukturen gjøre det lettere for Israel å gå videre til neste fase – en fase landet aldri har gitt opp – nemlig fordrivelsen.» ­Statsminister Benjamin Netanyahu mer enn hintet til at Israel planlegger å ta over området da han talte til bosettere på Vestbredden forrige uke. Han skrøt av at Israel snart kontrollerer 70 prosent av Gaza­stripa og la til: «La oss starte med det.» Forsvarsminister Israel Katz skrev samtidig på X at Israel nå er klar til å iverksette «en frivillig migrasjonsplan» for Gazas 2,2 millioner palestinere. Andre ord for en slik plan er etnisk rensing, tvangsforflytting eller også folkemord. Raymond Johansen i Norsk Folkehjelp kalte i et innlegg i går Israels strategi for «overbelastning». Det går ut på å gjøre så mange ugjerninger samtidig at organisasjoner, presse og politikere ikke vet hvor de skal rette oppmerksomheten.

Dritti­fi­sering i Aften­posten

I 1992 fikk Gunda Djupvik fast jobb i Statens Informasjonstjeneste. Da gjorde en nyutdannet jurist på 26 år slik man skal gjøre: Hun tegnet abonnement på Aftenposten. Siden har Djupvik byttet jobb mange ganger, men abonnementet har hun beholdt gjennom hele yrkeslivet. Helt til en tirsdag i april, da hun våknet til en e-post om at Schibsted framover krever 39 kroner i måneden for å slippe at konsernet og «utvalgte annonsepartnere» samler inn brukerdata for å vise personlig tilpassede annonser. «Det fyrste eg gjorde, før eg stod opp, var å gå inn på Schibsted og avslutta abonnementet mitt på Aftenposten og VG», sier Djupvik til NRK. «Schibsted annonsevalg» henter inspirasjon fra de store teknologiplattformene. For å bruke Facebook må du enten dele personopplysninger eller betale for å slippe personrettede annonser.

Ingen quick fix

Kravet om 16 års aldersgrense for bruk av sosiale medier har vært et av regjeringens prestisjeprosjekter. Nå er det i ferd med å bli til nesten ingenting. Nettavisa Rett24 skriver at lovforslaget som krever at some-selskaper innfører aldersverifisering for norske brukere, har blitt kraftig utvannet. I den første versjonen av lovforslaget ble selskapene ilagt gebyr om de ikke etablerte en mekanisme for å sikre at brukerne var over 16 år. Nå har regjeringen kommet til at det er i strid med EØS-retten og har endret kravet til en anbefaling – uten sanksjonsmuligheter. Det kan se ut som et tilfelle av fjellet som fødte en mus.