Leder

Kritisk infrastruktur

Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) la i går fram revidert budsjett med de sedvanlige formaningene om forsiktig pengebruk, selv om inntektene til staten øker betydelig. Regjeringen har hentet ekstra utbytte fra selskaper som DNB, Kongsberg Gruppen, Norsk Hydro, Posten Bring og Statkraft. Inndekningen for kuttet i drivstoffavgifter på 5,5 milliarder blir derfor ikke noe problem. For å komme «markedet» i møte er også oljepengebruken redusert med 4,9 milliarder sammenliknet med vedtatt budsjett.

«Forslaget er i strid med Aps program.»

Det vil uansett ikke påvirke Norges Banks rentesetting. Sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea sier til Dagens Næringsliv at han er overrasket over at regjeringen tar ned pengebruken. Det vil verken dra renta den ene eller andre veien. Sjeføkonom i Eika, Jan Ludvig Andreassen, mener budsjettet er urealistisk stramt for å gi rom for forhandlinger med budsjettpartnerne. Norgespris vil koste dobbelt så mye som antatt, 21,5 milliarder. Det er en drøy budsjettpost, men helt nødvendig så lenge Ap velger å tviholde på et markedssystem som ikke fungerer til forbrukernes beste. Det er en gedigen pris å betale for lojaliteten til EU, kraftselskapene og tradere som tjener mer enn gode penger på systemet.

Det mest oppsiktsvekkende i budsjettet er en fullmakt til å endre statens eierskap i Mantena, som vedlikeholder og reparerer skinnegående materiell. Selskapet, som er heleid av staten, var tidligere en del av NSB og har verksteder mange steder i landet. Så seint som i fjor ble Mantena tildelt en omfattende rammeavtale med Norske tog for reparasjon og overhaling av togmateriell. Fullmakta som Stortinget inviteres til å vedta, innebærer helt eller delvis salg av aksjer, samt andre transaksjoner, som utskillelse, avvikling og/eller salg av deler av selskapets virksomhet. Forslaget er stikk i strid med Aps eget program, der det heter at partiet vil ha en «sterk statlig styring av jernbanesektoren». Ap sier «nei til privatisering av persontrafikk, drift og vedlikehold på jernbanen». Jernbane er kritisk infrastruktur. I en krise- eller krigssituasjon er det avgjørende at myndighetene har kontroll over reparasjon og vedlikehold av togmateriell. Forslaget må raskest mulig legges i skuffen.

Leder

Nei til biltoll

Forholdet til EU skaper stadig nye utfordringer for Norge. Brussel har nå utformet en ny proteksjonistisk strategi for å beskytte egen bilindustri mot utenlandsk konkurranse. Spesielt problematisk er billige – og gode – kinesiske elbiler, som truer den tradisjonsrike europeiske bilindustrien, med kjente merker som Audi, Volkswagen, Mercedes, BMW, Peugeot, Citroën og Fiat. Industrial Accelerator Act (IAA) som nå er på trappene, går gjerne under navnet «Made in Europe» fordi den stiller krav om at europeiske varer og produsenter skal prioriteres ved offentlige anskaffelser. Norske produsenter står i fare for å bli utdefinert som «ikke-europeiske» fordi vi ikke er med i EUs tollunion. Tyskland og Frankrike har stilt som betingelse for ikke å utestenge Norge at vi innfører EUs straffetoll på kinesiske elbiler. EU har innført en generell importtoll på 10 prosent, i tillegg til en variabel straffetoll på opptil 35,3 prosent på kinesiskproduserte elbiler.

Et politisk framskritt

I går stilte representanter for alle de rødgrønne partiene sammen på pressekonferanse for å legge fram et felles forslag til tannhelsereform. Det er første gang alle fem står sammen bak et velferdsløft. Riktignok har partiene fått gjennom saker i budsjettforhandlinger, men slike seire utgjør sjelden store reformer. Da handler det snarere om å flytte noen millioner rundt på statsbudsjettet. Derfor er det verdt å merke seg enigheten om tannhelsereformen, for den peker mot en ny arbeidsform mellom de røde og grønne partiene, hvor de kan finne sammen om større reformer også utenom de seine nattetimene med budsjettforhandlinger. Målet med reformen er at alle i Norge skal få rett til nødvendig tannhelsehjelp. Makstaket for egenbetaling skal være 25 prosent av det behandlingen koster, og tannregulering skal inngå.

Lydbok­krigen

«En kapitalist slår mange andre i hjel», skrev i Karl Marx i «Kapitalen». Slik er det også i kultur- og mediefeltet: De store selskapene blir stadig større, og mindre, uavhengige aktører må før eller siden velge mellom å bli slukt eller gå under. For bokbransjens del bremses tendensen til global monopolisering av at selve kjernevirksomheten – utgivelsen av ny litteratur – skjer på de respektive nasjonalspråkene. Men når stadig flere leser bøker på engelsk, og papirboka taper terreng til «sekundærformater» som e-bok og lydbok, blir nye markeder åpnet for de transnasjonale konsernene. Det ferskeste eksempelet er Spotifys norske lydboksatsing. Lenge trodde man at strømmegiganten ville ligge unna Norge, fordi norske lydbøker må være i salg i ett år før de kan legges inn i strømmetjenestene. I tillegg har forfatterne klart å forhandle fram et honorar på minst 11 kroner per lytting.