Leder

KI-krigen

Bendik Wold

Slik Golfkrigen i 1991 var den første tv-krigen, er det pågående angrepet på Iran den første KI-krigen. USA og Israel bruker kunstig intelligens til å samle etterretningsinformasjon, velge ut angrepsmål og planlegge bombetokter. Bare i løpet av krigens første tolv timer skal amerikanerne ha lyktes med å treffe nesten 900 iranske mål. Dét hadde ifølge The Guardian ikke vært mulig uten det Palantir-utviklede systemet Maven, som er integrert med Anthropics språkmodell Claude. Teknologien «forkorter drapskjeden», som det heter på militærsk; den plukker ut mål mange ganger raskere enn mennesker kan. Ulempen er at KI-verktøyene innimellom tar feil – slik de etter alt å dømme gjorde da en iransk jenteskole ble bombet forrige helg. I tillegg kommer den moralske ansvarsfraskrivelsen: USAs kriger er lenge blitt utkjempet av guttemenn i gamingstoler, bevæpnet med joysticker, men nå kan selv disse bli overflødige. De militære lederne blir forelagt ferdige «bombepakker» som det bare er å godkjenne med et klikk.

«En maskin plukker ut bombemål mange ganger raskere enn et menneske.»

Claude skal også ha vært til nytte for amerikanerne da Venezuelas president Nicolás Maduro ble tatt til fange i januar. Nå har samarbeidet likevel slått sprekker. Rett før de første bombene falt over Iran, ble Claude bannlyst av USAs forsvarsminister Pete Hegseth. Årsaken er at eierselskapet Anthropic nekter å la Pentagon anvende teknologien til masseovervåking og autonome våpensystemer. Inntil videre har USAs militære fortsatt å bruke Anthropic-verktøyene, men det trenger ikke vare ved. Elon Musks xAI har ingen innsigelser mot Pentagons krav, og det har tilsynelatende heller ikke Sam Altmans Open AI. Begge har underskrevet avtaler med det amerikanske forsvaret de siste ukene.

Nå seiler Anthropic på en sympatibølge, og 2,5 millioner mennesker skal ha sluttet seg til boikottkampanjen «QuitGPT», rettet mot Open AI. Men ifølge The Atlantic er det en misforståelse at Anthropic er imot autonome våpensystemer – selskapets ledere er bare usikre på om teknologien er moden nok. Når milliardkontrakter og politisk velvilje står på spill, er det nok bare et spørsmål om tid før slike forbehold blir kastet over bord.

Leder

Poli­ti­sering av fondet

I 2003 leverte et utvalg ledet av jussprofessor Hans Petter Graver et forslag til etiske retningslinjer for Oljefondet. Utvalget skriver dette om atomvåpen: «Norge har hatt en klar og entydig kjernevåpenpolitikk helt siden slutten av annen verdenskrig. Den såkalte basepolitikken har hatt forbud mot kjernevåpen på norsk territorium i fredstid som en grunnpilar. Gjennom tilslutning til ikke-spredningsavtalen og andre tilgrensende avtaler har Norge gått inn for atomnedrustning og ikke-spredning i de siste fem tiår. Det må legges til grunn at det er helt spesielle historiske årsaker til at atommaktene har kjernevåpen uten at dette er i strid med gjeldende folkerett. Norge har ikke kjernevåpen, ønsker ikke å ha kjernevåpen og går inn for ikke-spredning og nedrustning av kjernevåpen.

Mari Skurdal

Sprikende karakterer

Går det an å betale seg til bedre karakterer? Det spørsmålet har blitt stilt oftere i takt med at privatskoler dukker opp stadig flere steder i Norge. Ulikt offentlige skoler, må private skoler tiltrekke seg elever. De reklamerer med alternativ pedagogikk, populære linjer eller gode resultater. Derfor kan det være insentiver for skolene til å gi elever bedre karakterer enn de fortjener, fordi det kan bidra til større søknadsbunker. Dette gjelder særlig kommersielle skoler uten tung forankring i et pedagogisk alternativ, slik for eksempel steinerskolene har. En måte å sjekke om offentlige og private skoler setter karakterer ulikt på, er å sammenlikne standpunkt- og eksamenskarakterer for å se om det er systematiske forskjeller. Det er nettopp det forskere ved Universitetet i Oslo nå har gjort.

Mari Skurdal

Toppleder-apanasje

Godtgjørelsene til topplederne i statlige selskaper og foretak, som Statkraft, Posten og Petoro, fortsetter å øke. Toppsjefen i Posten Bring, Petter-Børre Furberg, har en godtgjørelse på 7,1 millioner kroner, mens konsernsjef i Statkraft, Birgitte Ringstad Vartdal, tjener over 9 millioner kroner. I NRK-Dagsnytt mandag rykket AUF-leder Gaute Skjervø ut mot lønnsgaloppen. Han mente Ap i regjering ikke hadde gjort nok for å bremse utviklingen. Skjervø sa at lederlønnsutviklingen i statseide selskaper var usunn. Han hadde rett og slett ingen tro på at man ikke kunne tiltrekke seg kompetanse uten å tilby godtgjørelser på mer enn tre ganger det statsministeren tjener. Statssekretær Ragnhild Sjoner Syrstad (Ap) i Næringsdepartementet mente det ikke var noen grunn til bekymring.

Bjørgulv Braanen