Leder

Historieløse løgner

USAs utenriksminister Marco Rubio fikk stående applaus for sin tale til sikkerhetskonferansen i München lørdag. De europeiske lederne som var samlet i salen, var åpenbart lettet over at han vektla fellesskapet mellom USA og Europa og uttrykte at det fantes en felles vei framover for det transatlantiske samarbeidet. I fjor sjokkerte visepresident J.D. Vance konferansen med en oppsiktsvekkende konfronterende tale, full av anklager mot Europa. I år oppførte konferansedeltakerne seg snarere som forslåtte unger, som reiste seg og klappet i rein lettelse over tegn til vennlighet fra en brutal farsfigur. Men sannheten er at det i talen til Rubio var lite å glede seg over. Tvert imot. Det den amerikanske utenriksministeren gjorde, var å be tilhørerne glemme alt de har lært, sette til side intellekt og kunnskap og omfavne en ikke bare feilaktig, men også løgnaktig fortelling om hva såkalt vestlig sivilisasjon har vært og er.

«Marco Rubio ba oss glemme alt vi har lært.»

Det fellesskapet Marco Rubio inviterer europeere med i, ber nemlig ikke om unnskyldning for noe som helst. I Rubios historiefortelling er kolonisering og imperiebygging honnørord: «I fem århundrer, fram til slutten av den andre verdenskrig, hadde Vesten ekspandert – med sine misjonærer, sine pilegrimer, sine soldater og sine oppdagelsesreisende som strømmet ut fra kystene sine for å krysse hav, bosette nye kontinenter og bygge enorme imperier som strakte seg over hele kloden.» Truslene mot dette stolte Vesten kommer ifølge Rubio fra «gudløse kommunister» og «antikoloniale opprør». USAs historie tilbakedaterer han 250 år, og han lister kun opp europeiske innvandrere når han redegjør for hvem som befolker landet i dag.

Nei, det er ingen grunn til å klappe for denne talen. Snarere er det dypt bekymringsfullt at et rom fylt av europeiske ledere gjør nettopp dét. De vet bedre. Det gjør vi alle sammen. Vi vet om urett, utbytting, folkemord og slavebinding av millioner. Vi vet også at det går an å bygge mer solidariske og rettferdige samfunn enn dagens amerikanske. Det er ikke Magas måte eller undergangen. Dette vet også mange amerikanere, og det er dem vi må søke fellesskap med, ikke dommedagsprofeter som kommer farende med historieløse løgner.

Leder

Ingen quick fix

Kravet om 16 års aldersgrense for bruk av sosiale medier har vært et av regjeringens prestisjeprosjekter. Nå er det i ferd med å bli til nesten ingenting. Nettavisa Rett24 skriver at lovforslaget som krever at some-selskaper innfører aldersverifisering for norske brukere, har blitt kraftig utvannet. I den første versjonen av lovforslaget ble selskapene ilagt gebyr om de ikke etablerte en mekanisme for å sikre at brukerne var over 16 år. Nå har regjeringen kommet til at det er i strid med EØS-retten og har endret kravet til en anbefaling – uten sanksjonsmuligheter. Det kan se ut som et tilfelle av fjellet som fødte en mus.

Dette holder ikke, Støre!

Uten offentlig debatt, og uten en eneste utgreiing eller høring, har statsminister Jonas Gahr Støre gjort Norge til del av det franske kjernevåpeninitiativet. Selv Sveriges regjering klarte å lire av seg et 42 siders grunnlagsdokument før Riksdagen bestemte seg for å forlate 200 års alliansefrihet og hastesøkte om Nato-medlemskap i 2022. Støres regjering har ikke lagt fram så mye som ett argument til diskusjon før Norge legges under Frankrikes atomvåpenparaply. Det eneste Støre har gjort, er å avklare saken med et knippe utvalgte partier på Stortinget. En historisk og svært alvorlig beslutning om norsk sikkerhetspolitikk er truffet uten at verken folket eller et samlet storting er informert. Det er dypt urovekkende, særlig fordi den norske innordningen under franske atomvåpen skjer samtidig som vi inngår en avtale om gjensidig forsvar med franskmennene etter modell av Natos artikkel 5. Den sier at et angrep på én anses som et angrep på alle.

En stor utfordring

Nordmenn har den siste tida blitt mer kritiske til innvandring, viser Integreringsbarometeret, som siden 2005 har undersøkt nordmenns holdninger til innvandring og integrering. Mer enn halvparten mener Norge bør ta imot færre innvandrere. Sett over tid har det vært sterkest økning i andelen som svarer at Norge bør ta imot «betydelig færre» innvandrere enn i dag, fra 19 prosent i 2017 til 30 prosent i den siste målingen fra 2025. Nær halvparten av oss (48 prosent) mener også at det går «ganske dårlig» eller «meget dårlig» med integreringen. Fram til 2023 har et flertall i Norge også kunnet defineres som «framtidsoptimister» med tanke på integreringen. Også dette bildet har gradvis endret seg, skriver forskerne fra Institutt for samfunnsforskning, som står bak undersøkelsen: Andelen optimister har vært synkende siden 2019, og i fjor kjente flertallet seg ikke igjen i noen positiv framtidsvisjon for forholdet mellom innvandrere og resten av befolkningen. Mange årsaker kan forklare holdningsendringene, ifølge rapporten.