Leder

Historieløse løgner

USAs utenriksminister Marco Rubio fikk stående applaus for sin tale til sikkerhetskonferansen i München lørdag. De europeiske lederne som var samlet i salen, var åpenbart lettet over at han vektla fellesskapet mellom USA og Europa og uttrykte at det fantes en felles vei framover for det transatlantiske samarbeidet. I fjor sjokkerte visepresident J.D. Vance konferansen med en oppsiktsvekkende konfronterende tale, full av anklager mot Europa. I år oppførte konferansedeltakerne seg snarere som forslåtte unger, som reiste seg og klappet i rein lettelse over tegn til vennlighet fra en brutal farsfigur. Men sannheten er at det i talen til Rubio var lite å glede seg over. Tvert imot. Det den amerikanske utenriksministeren gjorde, var å be tilhørerne glemme alt de har lært, sette til side intellekt og kunnskap og omfavne en ikke bare feilaktig, men også løgnaktig fortelling om hva såkalt vestlig sivilisasjon har vært og er.

«Marco Rubio ba oss glemme alt vi har lært.»

Det fellesskapet Marco Rubio inviterer europeere med i, ber nemlig ikke om unnskyldning for noe som helst. I Rubios historiefortelling er kolonisering og imperiebygging honnørord: «I fem århundrer, fram til slutten av den andre verdenskrig, hadde Vesten ekspandert – med sine misjonærer, sine pilegrimer, sine soldater og sine oppdagelsesreisende som strømmet ut fra kystene sine for å krysse hav, bosette nye kontinenter og bygge enorme imperier som strakte seg over hele kloden.» Truslene mot dette stolte Vesten kommer ifølge Rubio fra «gudløse kommunister» og «antikoloniale opprør». USAs historie tilbakedaterer han 250 år, og han lister kun opp europeiske innvandrere når han redegjør for hvem som befolker landet i dag.

Nei, det er ingen grunn til å klappe for denne talen. Snarere er det dypt bekymringsfullt at et rom fylt av europeiske ledere gjør nettopp dét. De vet bedre. Det gjør vi alle sammen. Vi vet om urett, utbytting, folkemord og slavebinding av millioner. Vi vet også at det går an å bygge mer solidariske og rettferdige samfunn enn dagens amerikanske. Det er ikke Magas måte eller undergangen. Dette vet også mange amerikanere, og det er dem vi må søke fellesskap med, ikke dommedagsprofeter som kommer farende med historieløse løgner.

Leder

Sprikende karakterer

Går det an å betale seg til bedre karakterer? Det spørsmålet har blitt stilt oftere i takt med at privatskoler dukker opp stadig flere steder i Norge. Ulikt offentlige skoler, må private skoler tiltrekke seg elever. De reklamerer med alternativ pedagogikk, populære linjer eller gode resultater. Derfor kan det være insentiver for skolene til å gi elever bedre karakterer enn de fortjener, fordi det kan bidra til større søknadsbunker. Dette gjelder særlig kommersielle skoler uten tung forankring i et pedagogisk alternativ, slik for eksempel steinerskolene har. En måte å sjekke om offentlige og private skoler setter karakterer ulikt på, er å sammenlikne standpunkt- og eksamenskarakterer for å se om det er systematiske forskjeller. Det er nettopp det forskere ved Universitetet i Oslo nå har gjort.

Toppleder-apanasje

Godtgjørelsene til topplederne i statlige selskaper og foretak, som Statkraft, Posten og Petoro, fortsetter å øke. Toppsjefen i Posten Bring, Petter-Børre Furberg, har en godtgjørelse på 7,1 millioner kroner, mens konsernsjef i Statkraft, Birgitte Ringstad Vartdal, tjener over 9 millioner kroner. I NRK-Dagsnytt mandag rykket AUF-leder Gaute Skjervø ut mot lønnsgaloppen. Han mente Ap i regjering ikke hadde gjort nok for å bremse utviklingen. Skjervø sa at lederlønnsutviklingen i statseide selskaper var usunn. Han hadde rett og slett ingen tro på at man ikke kunne tiltrekke seg kompetanse uten å tilby godtgjørelser på mer enn tre ganger det statsministeren tjener. Statssekretær Ragnhild Sjoner Syrstad (Ap) i Næringsdepartementet mente det ikke var noen grunn til bekymring.

Nordnorsk paradoks

Årets Ottar Brox-seminar gikk av stabelen fredag, som det tredje i rekka. For første gang var det lagt til Tromsø, og situasjonen i nord preget også programmet, som seg hør og bør for et seminar inspirert av Brox sine ideer og virke. Hans mest kjente bok, «Hva skjer i Nord-Norge?» fra 1966, var et oppgjør med norsk utkantpolitikk. Ifølge Brox la den rådende, teknokratiske politikken grunnlag for en effektivisering av fiskeriene som var ødeleggende for nordnorske lokalsamfunn. Årets Brox-foredrag tok utgangspunkt i spørsmålet den sentrale SV-eren og forskeren stilte for 60 år siden. Hva skjer i Nord-Norge i dag, var spørsmålet Kjell Arne Røvik, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, stilte i foredraget. Hans påstand er at Nord-Norge i dag preges av et stort paradoks.