Leder

Historieløse løgner

USAs utenriksminister Marco Rubio fikk stående applaus for sin tale til sikkerhetskonferansen i München lørdag. De europeiske lederne som var samlet i salen, var åpenbart lettet over at han vektla fellesskapet mellom USA og Europa og uttrykte at det fantes en felles vei framover for det transatlantiske samarbeidet. I fjor sjokkerte visepresident J.D. Vance konferansen med en oppsiktsvekkende konfronterende tale, full av anklager mot Europa. I år oppførte konferansedeltakerne seg snarere som forslåtte unger, som reiste seg og klappet i rein lettelse over tegn til vennlighet fra en brutal farsfigur. Men sannheten er at det i talen til Rubio var lite å glede seg over. Tvert imot. Det den amerikanske utenriksministeren gjorde, var å be tilhørerne glemme alt de har lært, sette til side intellekt og kunnskap og omfavne en ikke bare feilaktig, men også løgnaktig fortelling om hva såkalt vestlig sivilisasjon har vært og er.

«Marco Rubio ba oss glemme alt vi har lært.»

Det fellesskapet Marco Rubio inviterer europeere med i, ber nemlig ikke om unnskyldning for noe som helst. I Rubios historiefortelling er kolonisering og imperiebygging honnørord: «I fem århundrer, fram til slutten av den andre verdenskrig, hadde Vesten ekspandert – med sine misjonærer, sine pilegrimer, sine soldater og sine oppdagelsesreisende som strømmet ut fra kystene sine for å krysse hav, bosette nye kontinenter og bygge enorme imperier som strakte seg over hele kloden.» Truslene mot dette stolte Vesten kommer ifølge Rubio fra «gudløse kommunister» og «antikoloniale opprør». USAs historie tilbakedaterer han 250 år, og han lister kun opp europeiske innvandrere når han redegjør for hvem som befolker landet i dag.

Nei, det er ingen grunn til å klappe for denne talen. Snarere er det dypt bekymringsfullt at et rom fylt av europeiske ledere gjør nettopp dét. De vet bedre. Det gjør vi alle sammen. Vi vet om urett, utbytting, folkemord og slavebinding av millioner. Vi vet også at det går an å bygge mer solidariske og rettferdige samfunn enn dagens amerikanske. Det er ikke Magas måte eller undergangen. Dette vet også mange amerikanere, og det er dem vi må søke fellesskap med, ikke dommedagsprofeter som kommer farende med historieløse løgner.

Leder

Arven etter terroren

Femten år etter terrorangrepene 22. juli er fortsatt deler av Oslo sentrum en byggeplass, der det arbeides med nye regjeringsbygg. Det er en daglig påminnelse for mange om det dødeligste angrepet på norsk demokrati og samfunn siden andre verdenskrig. Til uka er det på ny årsdag for terroren, en dag mange sliter med, ikke minst mange i Arbeiderpartiet. Mange av oss hadde håpet at terroren skulle ha i det minste én positiv effekt: å avkle den voldelige, konspiratoriske ytre høyre-ideologien som inspirerte terroristen. Det er naturlig å tenke at i møte med ideologiens ekstreme sluttpunkt, ville folk vende ryggen.

Forslag i bakrus

Fotball-VM er over for Norges del, men debatten om utvidede skjenketider er langt fra avblåst. Før sommeren fikk Arbeiderpartiet, med støtte fra de borgerlige partiene – minus KrF – støtte til en midlertidig endring av alkoholloven. Slik kunne kommunene selv velge om de ville tillatte skjenking etter klokka 03.00 i perioden VM pågår. Formålet var å tillate alkoholsalg under Norges kamper. Motstanderne i KrF, MDG, SV og Rødt pekte på hensynet til nattero, politiressurser, barn og unge, faren for mer vold og skadevirkningene av alkohol. En annen bekymring, som blant annet ble løftet fram av Rødts Mímir Kristjánsson, var at VM skulle bli brukt som et påskudd for en større omlegging av norsk alkoholpolitikk. Mens vi venter på den endelige evalueringen av det som må kalles et sosialt eksperiment, sier Venstres gruppeleder i Oslo Haakon Riekeles i et NRK-intervju at myten om at nordmenn ikke kan drikke med måte må legges dø.

Kunnskap

I årevis har ytre høyre fremmet en fortelling om at vitenskapelige funn i realiteten bare er politisk propaganda. Under den udefinerbare merkelappen «kamp mot woke» har alt fra etablert klimaforskning til moderne medisin blitt framstilt som løgner pushet av «globale eliter». Det er en grunnfalsk framstilling. Vitenskap er kunnskap satt i system, og prinsippene er grunnleggende demokratiske og ikke-elitære. Målestokken for hva som er sant, er hva som i fellesskap kan stadfestes og dokumenteres. Historisk har vitenskapen stått i et motsetningsforhold til ulike eliter. Vi vet at vi er i ferd med å endre klimaet på jorda fordi bokstavelig talt tusenvis av forskere over hele kloden har stadfestet det.