Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
USAs utenriksminister Marco Rubio fikk stående applaus for sin tale til sikkerhetskonferansen i München lørdag. De europeiske lederne som var samlet i salen, var åpenbart lettet over at han vektla fellesskapet mellom USA og Europa og uttrykte at det fantes en felles vei framover for det transatlantiske samarbeidet. I fjor sjokkerte utenriksminister J.D. Vance konferansen med en oppsiktsvekkende konfronterende tale, full av anklager mot Europa. I år oppførte konferansedeltakerne seg snarere som forslåtte unger, som reiste seg og klappet i rein lettelse over tegn til vennlighet fra en brutal farsfigur. Men sannheten er at det i talen til Rubio var lite å glede seg over. Tvert imot. Det den amerikanske utenriksministeren gjorde, var å be tilhørerne glemme alt de har lært, sette til side intellekt og kunnskap og omfavne en ikke bare feilaktig, men også løgnaktig fortelling om hva såkalt vestlig sivilisasjon har vært og er.
«Marco Rubio ba oss glemme alt vi har lært.»
Det fellesskapet Marco Rubio inviterer europeere med i, ber nemlig ikke om unnskyldning for noe som helst. I Rubios historiefortelling er kolonisering og imperiebygging honnørord: «I fem århundrer, fram til slutten av den andre verdenskrig, hadde Vesten ekspandert – med sine misjonærer, sine pilegrimer, sine soldater og sine oppdagelsesreisende som strømmet ut fra kystene sine for å krysse hav, bosette nye kontinenter og bygge enorme imperier som strakte seg over hele kloden.» Truslene mot dette stolte Vesten kommer ifølge Rubio fra «gudløse kommunister» og «antikoloniale opprør». USAs historie tilbakedaterer han 250 år, og han lister kun opp europeiske innvandrere når han redegjør for hvem som befolker landet i dag.
Nei, det er ingen grunn til å klappe for denne talen. Snarere er det dypt bekymringsfullt at et rom fylt av europeiske ledere gjør nettopp dét. De vet bedre. Det gjør vi alle sammen. Vi vet om urett, utbytting, folkemord og slavebinding av millioner. Vi vet også at det går an å bygge mer solidariske og rettferdige samfunn enn dagens amerikanske. Det er ikke Magas måte eller undergangen. Dette vet også mange amerikanere, og det er dem vi må søke fellesskap med, ikke dommedagsprofeter som kommer farende med historieløse løgner.