Leder

Ingen quick fix

Kravet om 16 års aldersgrense for bruk av sosiale medier har vært et av regjeringens prestisjeprosjekter. Nå er det i ferd med å bli til nesten ingenting. Nettavisa Rett24 skriver at lovforslaget som krever at some-selskaper innfører aldersverifisering for norske brukere, har blitt kraftig utvannet. I den første versjonen av lovforslaget ble selskapene ilagt gebyr om de ikke etablerte en mekanisme for å sikre at brukerne var over 16 år. Nå har regjeringen kommet til at det er i strid med EØS-retten og har endret kravet til en anbefaling – uten sanksjonsmuligheter. Det kan se ut som et tilfelle av fjellet som fødte en mus. Det er synd, men kanskje skal vi benytte muligheten til å rette oppmerksomheten mot andre og vel så viktige tiltak.

«Er det fjellet som fødte en mus?»

Kravet om aldersgrense har nemlig blitt den altoverskyggende løsningen på problemene sosiale medier fører med seg og sugd all oksygenet ut av rommet. Det er aktverdig å ønske å beskytte unge mot skadelig innhold, avhengighet og konsentrasjonsvansker. Men en aldersgrense endrer ikke virkemåten til sosiale medier. Selskapene bak må derfor også holdes ansvarlig for det de slipper til og tjener penger på, og det er en mulighet vi i altfor liten grad bruker. Markedsføringsloven sier at det «skal vises særlig aktsomhet overfor barns påvirkelighet, manglende erfaring og naturlige godtroenhet». For tek-bransjen har det snarere vært motsatt. De spekulerer i påvirkelighet, og de lar svindlere og kriminelle bruke sosiale medier til å nå barn. Så det er klart vi må gjøre noe.

Spørsmålet er hvorfor vi ikke setter krefter bak dagens lovgivning, eller oppdaterer den for internasjonale selskaper. Selskapene bak sosiale medier må bli pålagt det ansvaret de har unndratt seg i årevis, under dekke av bare å være en plattform. Vi har latt dem ture fram fordi de har sagt de leverer noe unikt nytt. Men ingen skal kunne innovere seg vekk fra norsk lov. Forbrukerrådet gikk nylig etter Meta, Tiktok og Google for å slippe til svindelannonser. Det samme må gjøres med annet skadelig innhold, særlig det som når barn. En aldersgrense er uansett ingen quick fix. Nå må tilsynet med innhold i sosiale medier intensiveres og ansvaret plasseres der det hører hjemme: hos selskapene.

Leder

EN NØDVENDIG HELOM­VENDING

Donald Trump møter nå massiv kritikk etter at han onsdag signerte en avtale med Iran som skal få slutt på krigen i Midtøsten. At dokumentet vekker oppsikt, er ikke rart: De 14 punktene er ikke bare en utvetydig innrømmelse av hvor feilslått hele USA og Israels krigføring har vært, men også en banebrytende framvisning av begrensningene i de to landenes militærmakt. Dette synes tungt å svelge for mange amerikanere. Det er derfor verdt å minne om at det var beslutningen om å gå til krig som var feilgrepet her. At Trump nå tilsynelatende har akseptert realitetene, er utelukkende positivt, og det kan forhåpentligvis også tvinge fram et helt nødvendig oppgjør med Israels påvirkning på USAs utenrikspolitikk. Realiteten er at Trump sto uten gode alternativer. Han hadde forsøkt massiv bombing fra lufta og visste at en bakkeinvasjon ikke kunne lykkes.

I revers

«Den skatten milliardærene ikke betaler, må betales av andre», skrev den franske økonomen Gabriel Zucman her i avisa i går. Lekkasjene fra Skattekommisjonen tyder på at Ap nå er villig til å akseptere et kutt i formuesskatten på rundt 20 milliarder. Kuttet skal finansieres med momsøkning på persontransport, overnatting, kinobilletter, idrettsarrangementer og inngangsbilletter til museer, gallerier og fornøyelsesparker. Dermed er vi tilbake til start. Solberg-­regjeringen kuttet skatten for de rikeste og innførte avgiftsøkninger som rammet skeivt for flere titalls milliarder, noe Ap/Sp-regjeringen rullet tilbake. Nå er det igjen duket for skattekutt for de rikeste, finansiert av usosiale avgiftsøkninger. Zucman viser at spørsmålet om skattlegging av de rikeste til syvende og sist er et spørsmål om folkestyre og demokrati.

Nor­weng­lish

Når Europa mer enn noensinne trenger å stå samlet mot et bråsint og uforutsigbart USA, kunne det være en god idé å styrke opplæringen i tysk, fransk og spansk. Dessverre er Norge i ferd med å gå motsatt vei. Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap), som ellers har utvist mye klokskap og handlekraft på sitt felt, satte i 2024 spørsmålstegn ved fremmedspråkenes relevans i ungdomsskolen. Nå står den videregående skolen for tur: Utdanningsdirektoratet foreslo i forrige uke å fjerne fremmedspråk som fellesfag på 1. og 2. trinn og gjøre det om til et valgfag.