Leder

Ingen quick fix

Kravet om 16 års aldersgrense for bruk av sosiale medier har vært et av regjeringens prestisjeprosjekter. Nå er det i ferd med å bli til nesten ingenting. Nettavisa Rett24 skriver at lovforslaget som krever at some-selskaper innfører aldersverifisering for norske brukere, har blitt kraftig utvannet. I den første versjonen av lovforslaget ble selskapene ilagt gebyr om de ikke etablerte en mekanisme for å sikre at brukerne var over 16 år. Nå har regjeringen kommet til at det er i strid med EØS-retten og har endret kravet til en anbefaling – uten sanksjonsmuligheter. Det kan se ut som et tilfelle av fjellet som fødte en mus. Det er synd, men kanskje skal vi benytte muligheten til å rette oppmerksomheten mot andre og vel så viktige tiltak.

«Er det fjellet som fødte en mus?»

Kravet om aldersgrense har nemlig blitt den altoverskyggende løsningen på problemene sosiale medier fører med seg og sugd all oksygenet ut av rommet. Det er aktverdig å ønske å beskytte unge mot skadelig innhold, avhengighet og konsentrasjonsvansker. Men en aldersgrense endrer ikke virkemåten til sosiale medier. Selskapene bak må derfor også holdes ansvarlig for det de slipper til og tjener penger på, og det er en mulighet vi i altfor liten grad bruker. Markedsføringsloven sier at det «skal vises særlig aktsomhet overfor barns påvirkelighet, manglende erfaring og naturlige godtroenhet». For tek-bransjen har det snarere vært motsatt. De spekulerer i påvirkelighet, og de lar svindlere og kriminelle bruke sosiale medier til å nå barn. Så det er klart vi må gjøre noe.

Spørsmålet er hvorfor vi ikke setter krefter bak dagens lovgivning, eller oppdaterer den for internasjonale selskaper. Selskapene bak sosiale medier må bli pålagt det ansvaret de har unndratt seg i årevis, under dekke av bare å være en plattform. Vi har latt dem ture fram fordi de har sagt de leverer noe unikt nytt. Men ingen skal kunne innovere seg vekk fra norsk lov. Forbrukerrådet gikk nylig etter Meta, Tiktok og Google for å slippe til svindelannonser. Det samme må gjøres med annet skadelig innhold, særlig det som når barn. En aldersgrense er uansett ingen quick fix. Nå må tilsynet med innhold i sosiale medier intensiveres og ansvaret plasseres der det hører hjemme: hos selskapene.

Leder

Tilbake til hverdagen

Kong Harald er stedt til hvile på Akershus festning etter en vakker seremoni i Oslo Domkirke. Åpningssalmen var Edvard Hoems «No stig vår song», som opprinnelig ble skrevet til kongens 70-årsdag i 2007 og som siden har gått inn som en av våre mest brukte nyere salmer. Programmet var i kong Haralds ånd: I tråd med hans omfavnelse av Norges rike mangfold var det lystenning fra representanter fra flere trossamfunn. Statsminister og stortingspresident holdt taler, og kronprinsesse Victoria av Sverige leste Frans av Assisis bønn. Det var et rørende øyeblikk da Åge Aleksandersen og Tuva Syvertsen framførte «Jørgen Hattemaker» av Alf Prøysen, en av de aller fineste sangene vi har. Vi håper de frammøtte utenlandske regentene fra fjern og nær, demokratier og diktaturer, får oversatt teksten om hattemakeren som funderer over hvor forskjellig han og kongen lever, men også de basale vilkårene menneskeslekta deler. Begravelsen markerer slutten på sørgetida og borgfreden, som landets politikere påla seg selv etter dødsfallet.

Pisa-sjokk

Å la seg ryste av Pisa-sjokk har vi svært dårlige erfaringer med i Norge. Da resultatene fra den første internasjonale undersøkelsen kom i 2001, førte det til at den gamle – og utmerkete – læreplanen (L97), med klare læringsmål, ble forkastet. I stedet kom Kunnskapsløftet i 2006, som erstattet kunnskapsmål med kompetansemål, noe som åpenbart har bidratt til kunnskapsfallet i skolen. Det er et dystert bilde de nye Pisa-tallene tegner. Det er en betydelig økning i andel svakt presterende elever i alle de tre fagene som er undersøkt: lesing, matte og naturfag. Mange land opplever tilbakegang, men Norge faller mer og brattere enn andre. I lesing har andelen lavtpresterende i 10.

Historisk gjenklang

Alternative für Deutschland (AFD) fikk støtte av nesten 44 prosent av velgerne i den tyske delstaten Sachsen-Anhalt søndag. At valget er et aldri så lite politisk jordskjelv i Tyskland, er ingen underdrivelse. Landets kristenkonservative forbundskansler, den stadig mindre populære Friedrich Merz, kaller det en «tektonisk omveltning». Det kan bli representanter fra Merz’ eget parti som sikrer AFD det parlamentariske grunnlaget for å danne delstatsregjering, men også venstreorienterte Sarah Wagenknecht har åpnet for å slippe AFD fram til makt i delstaten – med flere profilerte utmeldinger som direkte konsekvens. Uansett ser det ut som AFD, under ledelse av den unge og karismatiske Ulrich Siegmund, vil ta makten i den østtyske delstaten. AFDs lokale program er omfattende og offensivt. Det plasserer partiet i tydelig opposisjon til resten av den tyske partifloraen, som bare omtales som «gammelpartiene».