Leder

Vi trenger mer åpenhet

I 2014 utarbeidet regjeringen til Erna Solberg en rapport om hvordan staten kan hindre folk i å motta trygdeytelser i utlandet. Målet var å stanse såkalt trygdeeksport, som var en prioritert oppgave i Norge helt til en dom i 2019 slo fast at praksisen var i strid med EØS-avtalen. I mellomtida hadde 7510 personer urettmessig mistet trygd. 86 personer ble dømt for trygdesvindel, og av dem sonet 48 personer i fengsel. Etter at Nav-skandalen ble rullet opp, har flere søkt om innsyn i Solberg-regjeringens rapport, men uten hell. Som vår sak i dag viser, strekker hemmeligholdet seg helt inn i det absurde. Selv klagenemnda regjeringen satte ned for å vurdere om menneskene er dømt eller fratatt trygd uten lovlig grunnlag, nektes innsyn i rapporten. Resultatet er at nemnda ikke kan slå fast om regjeringen handlet med forsett eller grovt uaktsomt, og dermed får alle som har søkt om oppreising, avslag.

«Nå har de fått avslag på erstatning.»

I vår sak i dag sier to nestorer innen offentlig rett, Jan Fridthjof Bernt og Hans Petter Graver, at regjeringen har misforstått en unntaksbestemmelse i offentlighetsloven. Hva som er regjeringens synspunkt, får vi ikke vite, for samtlige takker nei til å uttale seg. Det er lite tillitvekkende, og overfor de mange som urettmessig har blitt dømt og sonet i fengsel, er det direkte respektløst. Nå nektes de erstatning, samtidig som det hersker tvil ved om klagenemnda kunne kommet til en annen konklusjon ved større åpenhet. Ettersom det er den norske regjeringen som er ansvarlig for uføret de har havnet i, er det ekstra alvorlig at det er nettopp regjeringen som nekter innsyn. Alle steiner skulle snus, fikk vi høre. Det stemte altså ikke.

Hvis det er noe de siste ukene har vist oss, så er det at vi trenger langt mer åpenhet i dette landet, ikke mindre. I et intervju mandag sier jussprofessor Benedikte Moltumyr Høgberg at Stortinget i alvorlige saker er nektet tilgang til dokumenter nødvendige for å føre kontroll: «Det har blitt et mønster.» Visst kan det være plagsomt å bli tittet i kortene, men samfunnet som helhet er tjent med gjennomsiktighet. Hvis ikke kan det utvikle seg nettverk hvor folk passer egne interesser framfor felles­skapets – og skjuler sporene.

Leder

Kalddusj i våronna

Budsjettnemnda for jordbruket la i forrige uke fram grunnlagstallene i forkant av jordbruksoppgjøret. Til tross for relativt solide oppgjør de siste årene viser Nationens gjennomgang at bøndene tjener mindre enn tidligere anslått. I fjor indikerte tallene at bøndene hadde en inntekt omtrent på nivå med andre grupper i samfunnet, men gapet opp til en gjennomsnittlig lønnsmottaker er nå i overkant av 63.000 kroner. Det gjør at opptrappingsplanen fra 2024, som skulle likestille bøndenes inntekter med andre lønnstakere, er satt betydelig tilbake. Mens fjorårstallene ga inntrykk av en positiv utvikling med forbedring av økonomien for mange gårdbrukere, var årets tall – som viste et betydelig etterslep – en kalddusj for landets bønder. En årsak til at inntektsnivået er beregnet til å være lavere enn i fjor, er nye økonomiske data fra Statistisk sentralbyrå, som viser at det har vært vesentlig høyere kostnader enn nemnda la til grunn i fjor. Også energibruken har vært større.

Milano mot Barcelona

I to byer i Sør-Europa møttes politiske allierte denne helga. I Milano i Italia var det europeiske ytre høyre-ledere som var samlet til en større markering mot innvandring foran byens karakteristiske katedral. Lega Nord-leder Matteo Salvini, som også er visestatsminister i Giorgia Melonis regjering, var vertskap. Blant gjestene var to av de mest prominente ytre høyre-profilene i Europa, Nederlands Geert Wilders og franske Jordan Bardella, nestkommanderende i Marine Le Pens Nasjonal Samling. I sin tale til de frammøtte snakket Wilders i kjente fraser om at «vårt folk, de opprinnelige innbyggerne i Europa, har blitt rammet av en tsunami av masseinnvandring og ulovlig innvandring, for det meste fra islamske land». Partitoppene sendte også en hilsen til sin ideologiske kampfelle Viktor Orbán, som nylig tapte valget i Ungarn.

En viktig arbei­derkamp

Klokka 12.00 på søndag gikk 1922 ansatte ved hoteller, restauranter og kantiner ut i streik. Bruddet i meklingen mellom NHO Reiseliv og fagforbundene Fellesforbundet og Parat påvirker flere populære overnattings- og serveringssteder, som Thon Hotel Bristol og Bryggeloftet i Bergen, og Plaza Hotel, The Hub, Grand Hotel og Hotel Bristol i Oslo. Uenigheten handler både om lønn og om forskuttering av sykepenger. NRK intervjuet søndag to turister fra Frankrike som måtte avbryte bergensferien da Radisson-hotellet på Bryggen stengte. Det er lett å forstå skuffelsen, men det er enda lettere å forstå hvorfor de hotellansatte velger å gå ut i sin første streik siden 2016. Ansatte i hotell- og restaurantbransjen tjener ikke bare dårlig, de tjener dårligst. Ifølge Teknisk Beregningsutvalg (TBU) ligger snittet på 486.700 kroner i året.