Leder

Kalddusj i våronna

Budsjettnemnda for jordbruket la i forrige uke fram grunnlagstallene i forkant av jordbruksoppgjøret. Til tross for relativt solide oppgjør de siste årene viser Nationens gjennomgang at bøndene tjener mindre enn tidligere anslått. I fjor indikerte tallene at bøndene hadde en inntekt omtrent på nivå med andre grupper i samfunnet, men gapet opp til en gjennomsnittlig lønnsmottaker er nå i overkant av 63.000 kroner. Det gjør at opptrappingsplanen fra 2024, som skulle likestille bøndenes inntekter med andre lønnstakere, er satt betydelig tilbake.

«Stortingets mål om 50 ­prosent selvforsyning er ­foreløpig langt unna.»

Mens fjorårstallene ga inntrykk av en positiv utvikling med forbedring av økonomien for mange gårdbrukere, var årets tall – som viste et betydelig etterslep – en kalddusj for landets bønder. En årsak til at inntektsnivået er beregnet til å være lavere enn i fjor, er nye økonomiske data fra Statistisk sentralbyrå, som viser at det har vært vesentlig høyere kostnader enn nemnda la til grunn i fjor. Også energibruken har vært større. Lønn for sammenliknbare lønnstakere er 718.600 kroner, mens gjennomsnittlig bondeinntekt er anslått til 655.300 kroner.

De nye tallene gir ny dynamikk i jordbruksoppgjøret. «At inntektsgapet viser seg å være betydelig høyere enn vi la til grunn i fjorårets oppgjør, vil selvsagt påvirke størrelsen på årets krav», sier leder i Norges Bondelag, Bjørn Gimming, til Nationen. Han mener oppgjøret må tette inntektsgapet, kompensere for kostnadsveksten og ta høyde for at gruppene det sammenliknes med også får lønnsvekst. Ettersom Stortinget har vedtatt at bønder skal likestilles med andre i 2027, er det ikke mer enn dette oppgjøret å gjøre det på. Stortingets mål om 50 prosent selvforsyning er foreløpig langt unna og krever ytterligere tiltak. Leder i Bonde- og Småbrukarlaget, Tor Jacob Solberg, er opptatt av at bøndene skal likestilles uavhengig av hva de produserer, hvor i landet de driver og hvor stor gården er. Økonomien er spesielt dårlig for dem som bruker norske ressurser, som sauebønder og bønder med ammekyr. Kom mai, du skjønne milde, med våronn og jordbruksoppgjør!

Leder

Er det greit at jeg er jeg?

Homofile på baren Stonewall i New York gjorde 28. juni 1969 opprør mot politiets gjentatte trakasserier og arrestasjoner. Det regnes som startskuddet for den moderne homokampen, der skeive av alle kategorier har rettet ryggen og stått fram i stolthet over den de er. Svært mye er vunnet i tiårene vi har lagt bak oss. Et overveldende flertall av befolkningen har positive holdninger til lesbiske og homofile. Det er urovekkende at det er en liten økning i negative holdninger til transpersoner, men over 80 prosent er positive eller nøytrale.

Ukloke anklager

Det er viktig og gledelig at regjeringen forrige uke varslet et historisk forbud mot handel med Israels folkerettsstridige bosettinger. De ulovlige bosettingene på palestinsk jord huser over 600.000 bosettere, etter år med politisk drevet ekspansjon. At Norge vedtar et slikt forbud, sender et sterkt signal og vil kunne inspirere andre land til å følge etter. Mens det er grunn til å feire vedtaket, gir reaksjonene fra Israels støttespillere i Norge grunn til bekymring. Klarest i kritikken blant stortingspartiene er Fremskrittspartiet, som mener det er feil med forbud siden Israel er «Midtøstens eneste demokrati». Det er kuriøs argumentasjon.

Ap bør si nei

En av betydningene av ordet forlik er enighet. Skattekommisjonens rapport, som ble overlevert regjeringen i går, er ment å danne grunnlag for et bredt forlik i Stortinget. Likevel er noe av det mest iøynefallende de store uenighetene den avdekker. Utredningen har fått navnet «Veien mot et bedre og mer forutsigbart skattesystem», men det er nok snarere snakk om veier. For ulikt en ordinær NOU er Skattekommisjonen rapport pepret med uenighet. Til og med de såkalte ekspertmedlemmene, personer oppnevnt på faglig grunnlag og ikke av partiene, er rykende uenige.