Leder

Må granskes

I går ble det tidligere diplomatparet Mona Juul og Terje Rød-Larsen siktet for grov korrupsjon og medvirkning til grov korrupsjon. Samme siktelse har Økokrim tatt ut mot tidligere statsminister Thorbjørn Jagland. Siktelsen er alvorlig. Grov korrupsjon straffes med fengsel i inntil ti år. Det er bra at Økokrim med sine vide fullmakter etterforsker samfunnstoppene som har hatt økonomiske bånd med milliardæren Jeffrey Epstein. Samtidig må også andre sider ved kontakten undersøkes, og ikke minst hvorfor Utenriksdepartementet ikke har grepet inn, til tross for varsler og kritikk fra Riksrevisjonen. UDs overføringer til rikfolks private stiftelser må også gås etter i sømmene.

«Det har vært gjort nok unntak for Juul og Rød Larsen.»

En slik gjennomgang må ha et bredt mandat og være frikoplet partiene som har styrt UD i en årrekke. Derfor er det bra at statsminister Jonas Gahr Støre har kommet fram til at en granskingskommisjon skal utgå fra Stortinget. Den bør ha stor frihet og kunne undersøke forbindelser langt tilbake i tid. Juul og Rød-Larsens private arkiv fra Oslo-prosessen må inngå i en slik undersøkelse, før de overføres dit de hører hjemme: til norske, offentlige arkiver, slik loven krever. Det har vært gjort nok unntak for Juul og Rød-Larsen opp gjennom årene. Det har åpnet for en grenseløshet som nå skader Norges renommé og interesser. Enkeltpersoner har ansvar for egne handlinger, men vi kan heller ikke ha et system som ser gjennom fingrene med den type overskridelser Epstein-filene dokumenterer.

Sammensetningen av en slik granskingskommisjon blir viktig. En erfaren korrupsjonsjeger som Eva Joly er ikke et dårlig valg, og heller ikke jussprofessor og forkjemper for åpenhet Benedikte Moltumyr Høgberg. Julie Brotkob har kopling til Høyre, men utviste forbilledlig selvstendighet som leder av representantskapet i Norges Bank da Nicolai Tangen ble ansatt som sjef for Oljefondet. Et godt valg vil også være professor Hilde Henriksen Waage, som har et sunt utenfrablikk på Midtøsten-diplomatiet. Rødt foreslo i går at kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget skal åpne høring i saken i tillegg, så ikke oppnevnelsen av en granskingskommisjon setter all opprulling på vent. Det er en god idé. Nå må flombelysningen på!

Rettelogg 10. februar 2026: I første versjon av denne artikkelen sto det at Jagland hadde fått samme tiltale. Det riktige er siktelse. Red.

Leder

Forbil­ledlig konsekvent

Koalisjonen av villige kalte daværende president i USA George W. Bush landene som støttet invasjonen i Irak i 2003. Nå forsøker hans arvtaker Donald Trump å true verdens nasjoner med på amerikanernes side i krigen mot Iran. Da Spania sa nei til at USA kan bruke spanske baser til angrep på iranske mål, svarte Trump med si at han da vil stoppe all handel med landet. I går svarte Spanias statsminister Pedro Sánchez på truslene. Det er en tale det er verdt å lese i sin helhet og som i en brennbar tid framstår viktigere enn den bejublede, men pragmatiske talen til Canadas statsminister Mark Carney tidligere i år.

Episk raseri

«Ingen dustete regler for krigføring, ingen hengemyr med nasjonsbygging, ingen øvelse i demokratibygging. Ingen politisk korrekte kriger. Vi slåss for å vinne, og vi kaster ikke bort tid eller liv», sa forsvarsminister Pete Hegseth på en pressekonferanse mandag. Det var begrunnelsen for det folkerettsstridige angrepet på Iran, som av alle ting har fått navnet «Episk raseri». USA forsøker nå i raskt tempo å omsette landets militære overlegenhet i geopolitisk dominans og kontroll over den oljedrevne økonomiens viktigste region, som Ali Esbati skriver i Dagens Nyheter. Fra før av har Washington sikret seg kontrollen over Venezuelas enorme oljeressurser på det amerikanske kontinentet.

Endeløse kriger

I juni i fjor, etter å ha bombet Iran i tolv dager, erklærte Israels statsminister Benjamin Netanyahu en «historisk seier, som vil stå seg i generasjoner». Med støtte fra USA bombet Israel på noen korte sommeruker en serie militære mål og atomanlegg. I tillegg drepte landet høytstående militære og politiske skikkelser i Iran, samt forskere tilknyttet atomprogrammet. Angrepene ble kalt Stigende løve, men til tross for at en total seier ble erklært, hadde ikke kattedyret lagt seg til ro for særlig lang tid. Under ett år etter at Netanyahu erklærte at den eksistensielle trusselen fra Iran var bekjempet, ga han ordre om nye og langt mer omfattende angrep mot Iran i helgas operasjon Brølende løve. Den israelske kommentatoren Gideon Levy skriver i Haaretz at alle Israels kriger selges inn slik: som den endelige krigen som vil løse alt.