Leder

Må granskes

I går ble det tidligere diplomatparet Mona Juul og Terje Rød-Larsen siktet for grov korrupsjon og medvirkning til grov korrupsjon. Samme siktelse har Økokrim tatt ut mot tidligere statsminister Thorbjørn Jagland. Siktelsen er alvorlig. Grov korrupsjon straffes med fengsel i inntil ti år. Det er bra at Økokrim med sine vide fullmakter etterforsker samfunnstoppene som har hatt økonomiske bånd med milliardæren Jeffrey Epstein. Samtidig må også andre sider ved kontakten undersøkes, og ikke minst hvorfor Utenriksdepartementet ikke har grepet inn, til tross for varsler og kritikk fra Riksrevisjonen. UDs overføringer til rikfolks private stiftelser må også gås etter i sømmene.

«Det har vært gjort nok unntak for Juul og Rød Larsen.»

En slik gjennomgang må ha et bredt mandat og være frikoplet partiene som har styrt UD i en årrekke. Derfor er det bra at statsminister Jonas Gahr Støre har kommet fram til at en granskingskommisjon skal utgå fra Stortinget. Den bør ha stor frihet og kunne undersøke forbindelser langt tilbake i tid. Juul og Rød-Larsens private arkiv fra Oslo-prosessen må inngå i en slik undersøkelse, før de overføres dit de hører hjemme: til norske, offentlige arkiver, slik loven krever. Det har vært gjort nok unntak for Juul og Rød-Larsen opp gjennom årene. Det har åpnet for en grenseløshet som nå skader Norges renommé og interesser. Enkeltpersoner har ansvar for egne handlinger, men vi kan heller ikke ha et system som ser gjennom fingrene med den type overskridelser Epstein-filene dokumenterer.

Sammensetningen av en slik granskingskommisjon blir viktig. En erfaren korrupsjonsjeger som Eva Joly er ikke et dårlig valg, og heller ikke jussprofessor og forkjemper for åpenhet Benedikte Moltumyr Høgberg. Julie Brotkob har kopling til Høyre, men utviste forbilledlig selvstendighet som leder av representantskapet i Norges Bank da Nicolai Tangen ble ansatt som sjef for Oljefondet. Et godt valg vil også være professor Hilde Henriksen Waage, som har et sunt utenfrablikk på Midtøsten-diplomatiet. Rødt foreslo i går at kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget skal åpne høring i saken i tillegg, så ikke oppnevnelsen av en granskingskommisjon setter all opprulling på vent. Det er en god idé. Nå må flombelysningen på!

Rettelogg 10. februar 2026: I første versjon av denne artikkelen sto det at Jagland hadde fått samme tiltale. Det riktige er siktelse. Red.

Leder

Rødgrønt havari

I går behandlet Stortinget 13 ulike hasteforslag om å få ned drivstoffprisene. Bakgrunnen er Israel og USAs ulovlige angrepskrig mot Iran, som har kastet verden ut i energikrise. Den kan daglig avleses på bensinstasjonstavlene i bygd og by. Pumpeprisen på diesel har flere steder passert 30 kroner, og ennå tyder lite på at toppen er nådd. Da Senterpartiet onsdag sluttet seg til Høyres forslag om å hurtigbehandle bensinkrisa i Stortinget, var det rødgrønne nederlaget et faktum. Manøveren er et klart brudd mot budsjettavtalen på venstresida.

Gledelig utvikling

Søkertallene til videregående opplæring viser at 55 prosent nå har yrkesfag som førsteønske. Det er en markant økning. For ti år siden søkte 47,5 prosent av norske ungdommer seg til yrkesfag. Den største økningen i søkning har elektro og datateknologi. 800 flere ungdommer søkte seg dit enn i fjor, ifølge Utdanningsdirektoratet. De yrkesfagene flest søker seg til, er helse og oppvekstfag (13 prosent av søkerne) og teknologi- og industrifag (12 prosent).

Ruttes fallitt

Rett etter at USA og Israel startet bombekrigen mot Iran 28. februar, lovpriste Natos generalsekretær Mark Rutte det folkerettsstridige angrepet. I et intervju med Fox News søndag fortalte han at han hadde snakket med Donald Trump flere ganger den siste uka og gjentok sitt sterke forsvar for krigen. På spørsmål om hva han mente om Trumps kritikk av de europeiske Nato-landene for ikke å ha deltatt militært, viste Rutte til felleserklæringen fra 20 land, som Norge har undertegnet, der de lover å bidra med «passende tiltak» for å sikre trygg passasje gjennom Hormuzstredet. Rutte sa at disse landene nå følger «Trumps ledelse» og forklarte årsaken til at Nato ikke har bidratt militært til nå med at USA ikke hadde delt informasjon med de andre på forhånd. «Det er bare logisk at de europeiske landene trengte noen uker for å komme sammen», sa han.