Leder

Må granskes

Mari Skurdal

I går ble det tidligere diplomatparet Mona Juul og Terje Rød-Larsen siktet for grov korrupsjon og medvirkning til grov korrupsjon. Samme siktelse har Økokrim tatt ut mot tidligere statsminister Thorbjørn Jagland. Siktelsen er alvorlig. Grov korrupsjon straffes med fengsel i inntil ti år. Det er bra at Økokrim med sine vide fullmakter etterforsker samfunnstoppene som har hatt økonomiske bånd med milliardæren Jeffrey Epstein. Samtidig må også andre sider ved kontakten undersøkes, og ikke minst hvorfor Utenriksdepartementet ikke har grepet inn, til tross for varsler og kritikk fra Riksrevisjonen. UDs overføringer til rikfolks private stiftelser må også gås etter i sømmene.

«Det har vært gjort nok unntak for Juul og Rød Larsen.»

En slik gjennomgang må ha et bredt mandat og være frikoplet partiene som har styrt UD i en årrekke. Derfor er det bra at statsminister Jonas Gahr Støre har kommet fram til at en granskingskommisjon skal utgå fra Stortinget. Den bør ha stor frihet og kunne undersøke forbindelser langt tilbake i tid. Juul og Rød-Larsens private arkiv fra Oslo-prosessen må inngå i en slik undersøkelse, før de overføres dit de hører hjemme: til norske, offentlige arkiver, slik loven krever. Det har vært gjort nok unntak for Juul og Rød-Larsen opp gjennom årene. Det har åpnet for en grenseløshet som nå skader Norges renommé og interesser. Enkeltpersoner har ansvar for egne handlinger, men vi kan heller ikke ha et system som ser gjennom fingrene med den type overskridelser Epstein-filene dokumenterer.

Sammensetningen av en slik granskingskommisjon blir viktig. En erfaren korrupsjonsjeger som Eva Joly er ikke et dårlig valg, og heller ikke jussprofessor og forkjemper for åpenhet Benedikte Moltumyr Høgberg. Julie Brotkob har kopling til Høyre, men utviste forbilledlig selvstendighet som leder av representantskapet i Norges Bank da Nicolai Tangen ble ansatt som sjef for Oljefondet. Et godt valg vil også være professor Hilde Henriksen Waage, som har et sunt utenfrablikk på Midtøsten-diplomatiet. Rødt foreslo i går at kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget skal åpne høring i saken i tillegg, så ikke oppnevnelsen av en granskingskommisjon setter all opprulling på vent. Det er en god idé. Nå må flombelysningen på!

Rettelogg 10. februar 2026: I første versjon av denne artikkelen sto det at Jagland hadde fått samme tiltale. Det riktige er siktelse. Red.

Leder

Det sitter i kulturen

For første gang ligger Norge under OECD-gjennomsnittet i både lesing, matematikk og naturfag i Pisa-undersøkelsen. Rundt en tredel av elevene presterer på de laveste mestringsnivåene. Estland har derimot overtatt som en skolepolitisk suksesshistorie etter Finland, som nå gjør det dårligere. Estland ligger på toppen i Europa i naturfag og matte og er nest best i lesing etter Irland, selv om leseevnen til estiske elever også har en fallende tendens. Når noen land lykkes, er det lett å lete etter ting de gjør, som vi kan kopiere. Men å hente konkrete ting direkte fra et land til et annet i den tro at det skal gjøre underverker, er en komplisert affære. Det sies for eksempel at stor lærerautonomi er oppskriften på den estiske suksessen, men da underslås det gjerne at det nasjonale rammeverket også er sterkt.

Bjørgulv Braanen

Hamskiftet

Tidligere utenriks- og bistandsministre har denne uka vært innkalt til Stortingets kontrollkomité til høring om utenrikstjenesten i kjølvannet av Epstein-avsløringene. Ingen av ministrene, enten de kom fra Ap, KrF, SV eller Høyre, har hatt interesse av å si noe kritisk om kulturen. Det ville også ha rammet dem selv. Flere av dem har også gått ut og inn av verv i stiftelser som har fått støtte over bistandsbudsjettet. Epstein-filene og andre avsløringer har satt søkelyset på Terje Rød-Larsens sentrale rolle i det internasjonale freds­jetsettet, samtidig som det er blottlagt hvordan enkelte norske politikere har latt seg involvere i smøringskulturen. Viktigere er likevel avdekkingen av hvordan hele det norske freds- og konfliktbidraget endret fullstendig karakter etter Oslo-avtalen i 1993 og 1995. Daværende statssekretær Jan Egeland har vært kritisk til at man forlot tradisjonen med å bruke norske forskningsmiljøer og frivillige organisasjoner, for i stedet å satse massivt på amerikanske og internasjonale tenketanker og stiftelser.

Bjørgulv Braanen

Sleper beina etter seg

Myndighetene har gjentatte ganger forsvart datasenterutbyggingen med økende behov for datakraft i Norge. I regjeringens datasenterstrategi heter det at sentrene skal bidra til styrke den norske beredskapen. Men det er overhodet ikke det som skjer. En ny rapport fra det regjeringsoppnevnte Teknologirådet, som gir råd til Stortinget og øvrige myndigheter, viser at 90 prosent av datasenterkapasiteten er utenlandsk eid. Strømmen som brukes av et datasenter i Norge, kan være fullt ut disponert av en utenlandsk kunde og dermed være utilgjengelig for norske behov i en krise. Leder for Teknologirådet Sverre Gotaas sier til NRK at problemet med dagens tildelingssystem er at det ikke skiller mellom hvem som får bygge. «Her stilles alle likt i nettkøen, enten det er Google, Tiktok eller et datasenter som er helt sentralt for helsedata», sier Gotaas.

Bjørgulv Braanen