Leder

Må granskes

I går ble det tidligere diplomatparet Mona Juul og Terje Rød-Larsen siktet for grov korrupsjon og medvirkning til grov korrupsjon. Samme siktelse har Økokrim tatt ut mot tidligere statsminister Thorbjørn Jagland. Siktelsen er alvorlig. Grov korrupsjon straffes med fengsel i inntil ti år. Det er bra at Økokrim med sine vide fullmakter etterforsker samfunnstoppene som har hatt økonomiske bånd med milliardæren Jeffrey Epstein. Samtidig må også andre sider ved kontakten undersøkes, og ikke minst hvorfor Utenriksdepartementet ikke har grepet inn, til tross for varsler og kritikk fra Riksrevisjonen. UDs overføringer til rikfolks private stiftelser må også gås etter i sømmene.

«Det har vært gjort nok unntak for Juul og Rød Larsen.»

En slik gjennomgang må ha et bredt mandat og være frikoplet partiene som har styrt UD i en årrekke. Derfor er det bra at statsminister Jonas Gahr Støre har kommet fram til at en granskingskommisjon skal utgå fra Stortinget. Den bør ha stor frihet og kunne undersøke forbindelser langt tilbake i tid. Juul og Rød-Larsens private arkiv fra Oslo-prosessen må inngå i en slik undersøkelse, før de overføres dit de hører hjemme: til norske, offentlige arkiver, slik loven krever. Det har vært gjort nok unntak for Juul og Rød-Larsen opp gjennom årene. Det har åpnet for en grenseløshet som nå skader Norges renommé og interesser. Enkeltpersoner har ansvar for egne handlinger, men vi kan heller ikke ha et system som ser gjennom fingrene med den type overskridelser Epstein-filene dokumenterer.

Sammensetningen av en slik granskingskommisjon blir viktig. En erfaren korrupsjonsjeger som Eva Joly er ikke et dårlig valg, og heller ikke jussprofessor og forkjemper for åpenhet Benedikte Moltumyr Høgberg. Julie Brotkob har kopling til Høyre, men utviste forbilledlig selvstendighet som leder av representantskapet i Norges Bank da Nicolai Tangen ble ansatt som sjef for Oljefondet. Et godt valg vil også være professor Hilde Henriksen Waage, som har et sunt utenfrablikk på Midtøsten-diplomatiet. Rødt foreslo i går at kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget skal åpne høring i saken i tillegg, så ikke oppnevnelsen av en granskingskommisjon setter all opprulling på vent. Det er en god idé. Nå må flombelysningen på!

Rettelogg 10. februar 2026: I første versjon av denne artikkelen sto det at Jagland hadde fått samme tiltale. Det riktige er siktelse. Red.

Leder

Woke 1

Mange har påstått at woke aldri har eksistert, men forrige uke ble fenomenet like fullt gravlagt. I et intervju på tv-kanalen ABC konstaterte den amerikanske kongressrepresentanten Alexandria Ocasio-Cortez at «woke 1 var galskap». Med en liten latter forklarte hun at tidligere kontroversielle ståsteder var et resultat av koronanedstengingen. «Vi vurderte all politikk som kunne få oss til et bedre sted. Og vi deler mange av målene, men retorikken da er ikke den vi vil bruke i dag», fortalte hun om den strategiske og politiske vendingen i den progressive bevegelsen hun er en lede­stjerne for. I dag vil verken Ocasio-Cortez eller andre venstreorienterte kandidater kutte i finansiering av politiet, slik de tidligere har tatt til orde for.

Hvem har ansvaret?

Siden sosiale medier først så dagens lys på begynnelsen av 2000-tallet, har det vært uklart akkurat hva det var vi hadde med å gjøre. Var dette bare plattformer for brukerdrevet innhold, eller lå det en større vilje bak hva som ble vist og dermed også et større ansvar? I dag er firmaene bak de største sosiale medier-plattformene blant de største og rikeste i verden. De tjener gode penger på at det er uklart hvilket ansvar de har for innholdet som distribueres til milliarder av mennesker døgnet rundt. At selskaper som Facebook, Instagram og Youtube ikke ønsker å avklare dette, går tydelig fram av summene de er villige til å bruke for å unngå rettssaker om deres ansvar for avhengighet og eksponering for negativt materiale. De kan likevel ikke holde rettssaker unna for alltid, og nye saker venter i det amerikanske rettsvesenet. Får eierne av sosiale medier ansvaret for brukeres avhengighet og andre negative sosiale konsekvenser, kan det skape rettslig presedens for krav om endring av medienes funksjoner. Selskapene gjør allerede en del for å hindre skadelig innhold.

Må stilles til ansvar

AUF har sendt inn en rekke trusselmeldinger mot avtroppende leder Gaute Skjervø til Politiets sikkerhetstjeneste (PST) for vurdering. Etaten brukte bare et knapt døgn på å henlegge sakene, selv om det i Norge er ulovlig å true noen på livet eller å skremme og forfølge dem. Etter henleggelsen la AUF ut flere av meldingene på sin hjemmeside. De viser at det dreier seg om grov hets og trusler. «Slepp ut ABB han har meir å gjera her» og «Det var synd ikke Breivik fant han» er eksempler som viser at meldingene også refererer til 22. juli-terroren på Utøya, som Skjervø overlevde som 15-åring.