Leder

Må granskes

I går ble det tidligere diplomatparet Mona Juul og Terje Rød-Larsen siktet for grov korrupsjon og medvirkning til grov korrupsjon. Samme siktelse har Økokrim tatt ut mot tidligere statsminister Thorbjørn Jagland. Siktelsen er alvorlig. Grov korrupsjon straffes med fengsel i inntil ti år. Det er bra at Økokrim med sine vide fullmakter etterforsker samfunnstoppene som har hatt økonomiske bånd med milliardæren Jeffrey Epstein. Samtidig må også andre sider ved kontakten undersøkes, og ikke minst hvorfor Utenriksdepartementet ikke har grepet inn, til tross for varsler og kritikk fra Riksrevisjonen. UDs overføringer til rikfolks private stiftelser må også gås etter i sømmene.

«Det har vært gjort nok unntak for Juul og Rød Larsen.»

En slik gjennomgang må ha et bredt mandat og være frikoplet partiene som har styrt UD i en årrekke. Derfor er det bra at statsminister Jonas Gahr Støre har kommet fram til at en granskingskommisjon skal utgå fra Stortinget. Den bør ha stor frihet og kunne undersøke forbindelser langt tilbake i tid. Juul og Rød-Larsens private arkiv fra Oslo-prosessen må inngå i en slik undersøkelse, før de overføres dit de hører hjemme: til norske, offentlige arkiver, slik loven krever. Det har vært gjort nok unntak for Juul og Rød-Larsen opp gjennom årene. Det har åpnet for en grenseløshet som nå skader Norges renommé og interesser. Enkeltpersoner har ansvar for egne handlinger, men vi kan heller ikke ha et system som ser gjennom fingrene med den type overskridelser Epstein-filene dokumenterer.

Sammensetningen av en slik granskingskommisjon blir viktig. En erfaren korrupsjonsjeger som Eva Joly er ikke et dårlig valg, og heller ikke jussprofessor og forkjemper for åpenhet Benedikte Moltumyr Høgberg. Julie Brotkob har kopling til Høyre, men utviste forbilledlig selvstendighet som leder av representantskapet i Norges Bank da Nicolai Tangen ble ansatt som sjef for Oljefondet. Et godt valg vil også være professor Hilde Henriksen Waage, som har et sunt utenfrablikk på Midtøsten-diplomatiet. Rødt foreslo i går at kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget skal åpne høring i saken i tillegg, så ikke oppnevnelsen av en granskingskommisjon setter all opprulling på vent. Det er en god idé. Nå må flombelysningen på!

Rettelogg 10. februar 2026: I første versjon av denne artikkelen sto det at Jagland hadde fått samme tiltale. Det riktige er siktelse. Red.

Leder

Fattige framskritt

Den siste tida har det blitt rettet betydelig offentlig oppmerksomhet mot bruk av KI i publiserte tekster. Årsaken er stadig nye avsløringer om bruk av kunstig intelligens i aviser og bøker, uten av det er oppgitt. Bruken avdekkes ved bruk av programmer som Pangram, som gir en prosentvis score på hvor mye KI det er i teksten. Hele bøker er trukket tilbake, men også kommentarartikler. Morgenbladet har lagt inn 80 nyere sakprosatitler i Pangram for å undersøke omfanget. 13 utgivelser ble merket med mellom én og tre prosent KI-generert innhold.

Fra priser til handling

EU-parlamentets menneskerettspris Sakharov-prisen ble i går tildelt Den internasjonale straffedomstolen (ICC). Tildelingen markerer et skille. Der tidligere vinnere ofte har vært opposisjonelle i land definert som USAs fiender, er årets vinner det motsatte: Straffedomstolen står i en betent konflikt med USA, som lover å ødelegge domstolen med mindre den stanser straffeforfølging av amerikanske og israelske statsborgere. Tildelingen viser dermed hvordan verden har endret seg på få år. Der EU-land tidligere lå tett opp til amerikanernes verdenssyn, er det nå kjørt en kile inn i forholdet. Samtidig er europeiske land sterkt avhengige av amerikansk militær støtte og ikke minst teknologi.

En ny sikker­hets­struktur

Oslo er denne uka åsted for diplomatisk skytteltrafikk. Møtene er et forsøk på å få til en avslutning på Ukraina-krigen som ikke gir angrepsmakta Russland full seier. Frykten for dét økte da det ble klart at USAs president Donald Trump hadde satt til side en sanksjonspakke mot Russland og i stedet inngått en handelsavtale om oljekjøp. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj kalte avtalen et svik. Han fortalte også at tilgangen til satellittsystemet Starlink ble blokkert for det ukrainske militæret. Det er ikke bekreftet hvor ordren kom fra, men kilder peker overfor amerikanske medier på både Starlink-eier Elon Musk og Det hvite hus.