Leder

Palantirs verdensbilde

Det hele skal ha startet med betalingssystemet Paypal, bygd opp av blant andre de politisk ytterliggående Trump-tilhengerne Peter Thiel og Elon Musk. Thiels idé var at en algoritme designet for å avdekke svindel, kunne utvikles til et kraftfullt etterretningsverktøy. Han satte sin eksentriske, gamle studiekamerat Alex Karp i sjefsstolen, og gjennom årene har selskapet, Palantir, vokst seg stort og rikt. Karp beskriver Palantirs virksomhet som å finne skjulte mønster i store datamaterialer. Kundene er våpenselskaper, statlige etterretningsvirksomheter og etater som bekjemper kriminalitet. I Norge har både tollvesenet og politiet inngått kontrakter med Palantir, mens de i USA står bak teknologien brukt av innvandringsmyndigheten Ice og diverse sikkerhetsorganer. Selskapet utvikler også autonome våpensystemer, hvor kunstig intelligens tar beslutninger, ikke mennesker.

«Det viktigste er å sikre vestlig militærdominans.»

Denne uka skapte en lengre melding på X fra Palantir et visst oppstyr, ettersom den kan leses som et høyreorientert, politisk manifest. Meldingen, et 22 punkts politisk program, er egentlig bare en oppsummering av Karps bok fra i fjor, hvor han skriver at Vesten er overlegen andre kulturer og at det viktigste framover er å sikre total, vestlig militærdominans. Det må gjøres ved å igangsette et nytt Manhattan-prosjekt, hvor målet nå er å utvikle KI-drevne droner så overlegne at ingen vil angripe Vesten igjen. I tillegg langer Karp som vanlig ut mot politikere, annerledestenkende teknologer og politisk korrekthet.

I Palantir og Karps verden er de gode og de onde skarpt definert. Vesten, tross sine feil, står for alt som er godt, mens andre kulturer er dysfunksjonelle og tilbakestående. Palantirs svært tette bånd til Israel viser at det er god grunn til å stille spørsmål ved dette premisset. Krigene mot Iran og Libanon viser også at USA og Israel er krigsaggressorer, snarere enn å bruke avskrekking for å oppnå fred. Mens Palantir vokste, spurte enkelte hva som ville skje om slik teknologi falt i hendene på en moderne Caligula. Det kan vi snart få svar på, om ikke noe snart gjøres for å tøyle innflytelsen til disse selvforelskede tekideologene.

Leder

Kritisk infra­struktur

Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) la i går fram revidert budsjett med de sedvanlige formaningene om forsiktig pengebruk, selv om inntektene til staten øker betydelig. Regjeringen har hentet ekstra utbytte fra selskaper som DNB, Kongsberg Gruppen, Norsk Hydro, Posten Bring og Statkraft. Inndekningen for kuttet i drivstoffavgifter på 5,5 milliarder blir derfor ikke noe problem. For å komme «markedet» i møte er også oljepengebruken redusert med 4,9 milliarder sammenliknet med vedtatt budsjett. Det vil uansett ikke påvirke Norges Banks rentesetting. Sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea sier til Dagens Næringsliv at han er overrasket over at regjeringen tar ned pengebruken. Det vil verken dra renta den ene eller andre veien.

Ta avstand!

I et leserinnlegg her i avisa lørdag fremmer styret i organisasjonen Jødiske stemmer for en rettferdig fred en kritikk den organiserte Palestina-bevegelsen gjør lurt i å ta på alvor. Bakteppet for innlegget er en uttalelse fra NTNU-professor Bassam Hussein under et arrangement i Trondheim. Sammen med Pål Steigan innledet han i slutten av april for Sosialistisk Forum, som opererer i det samme ideologiske landskapet som partiet FOR og nettstedet Steigan.no. Under foredraget omtalte Hussein terrorangrepet 7. oktober som «den vakreste ting som har skjedd i vårt århundre». Han har etterpå skrevet at valget av adjektiv var uheldig, og at det han mente å si, var at angrepet stakk hull på myten om Israel som uangripelig.

En test for de rødgrønne

I morgen legger finansminister Jens Stoltenberg fram regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett. Forslaget er en justering av statsbudsjettet som Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Rødt, SV og MDG ble enige om i høst, etter lange og rotete forhandlinger. De kommende ukene skal de samme partiene i forhandlinger om revidert budsjett, og det store spørsmålet i mediene er om kaoset fra i fjor gjentar seg. Vil konflikten mellom Senterpartiet og MDG igjen føre landet til randen av regjeringskrise? På borgerlig side er det håpet. Før påske klarte de å få Senterpartiet til å bryte budsjettavtalen og stemme for 6,7 milliarder kroner i avgiftskutt på drivstoff. MDGs Arild Hermstad mener denne utroskapen må få konsekvenser.