Leder

Det holder nå

Mette-Marit, og for så vidt også kronprins Haakon og deres stab ved Slottet, viste manglende dømmekraft da kronprinsessa inngikk i en forbindelse med den straffedømte seksualforbryteren Jeffrey Epstein. Det er ingen unnskyldning at en rekke andre også lot seg sjarmere, dupere og bestikke av den storpolitiske nettverksbyggeren. Kontakten med Mette-Marit bidro til å styrke hans legitimitet da han forsøkte å gjenvinne sin posisjon etter straffesaken i 2008, da han ble dømt for å ha kjøpt seksuelle tjenester av flere mindreårige jenter.

«Det er rein grafsing i private forhold.»

De høyst kritikkverdige forholdene i samrøret med Epstein krever et kritisk søkelys fra pressen, som det faktum at hun bodde i hans hus på Palm Beach sammen med meditasjonsguruen Myoshin. Også mistanker om eventuell økonomisk «smøring» har offentlighetens interesse, som da Epstein trakk kortet for nesten 40.000 kroner samme dag som Mette-Marit og en annen kvinne var med ham på shopping i luksusvarehuset Bergdorf Goodman i New York. Det er også kritikkverdig at Mette-Marit har sagt at hun avsluttet kontakten i 2013, mens det egentlig skjedde i 2014. Hun har også underspilt hvor tett den var.

Til tross for disse feilvurderingene fra kronprinsessa begrunner ikke det utilbørlig grafsing i samtaler av utpreget privat karakter, som ikke har noe i offentligheten å gjøre. Det har heller ikke identiteten til ofrene for Epsteins overgrep. TV 2 skriver i sin begrunnelse for å trykke nær sagt alle hennes private samtaler at det er nødvendig for vise «Epsteins metode for å bygge nettverk med personer i mektige, offentlige posisjoner». Det er mumbo jumbo-sjargong, uten annen funksjon enn å legitimere grafsing i private forhold i strid med presseetikken, der det advares mot å framheve personlige og private forhold når det er saken uvedkommende. Det er tusen andre måter å vise hvordan Epstein bygget nettverk på, som for eksempel i sakene som involverer Thorbjørn Jagland, Terje Rød-Larsen, Peter Mandelson, Larry Summers, Bill Gates og Peter Thiel. Dette er kongefjesking og -grafsing kamuflert som ­aktverdig journalistikk. Alle våre betroelser i privat kommunikasjon har ingenting i offentligheten å gjøre, selv om du jobber som kronprinsesse. Det holder nå!

Leder

Ser verden i svart-hvitt

I Aftenpostens mediekritiske spalte «Medierevisjonen» retter Anki Gerhardsen pekefingeren mot Klassekampen. Hun mener vi styres av gamle stereotypier som vekker en beskyttertrang overfor kvinner, selv når de har en mektig eller omstridt posisjon. De to artiklene som utløser en slik tolkning, er en lederartikkel som advarer mot grafsing i Mette-Marits private e-poster til Jeffrey Epstein og et intervju med Hilde Rød-Larsen, dattera til Terje Rød-Larsen. I omtalen av lederartikkelen gjør Gerhardsen det dessverre lett for seg selv ved å hoppe bukk over alt som står om kronprinsessas ansvar: Artikkelen slår blant annet fast at kontakten var med på å rehabilitere Epstein i det gode selskap, og den kritiserer Mette-Marits besøk hos ham og forsøk på å underspille relasjonen. Spørsmålet er likevel om det er presseetisk innafor å publisere de mest private detaljene i e-postene. Lederen mener nei. Det er altså ingen beskyttertrang overfor kvinnen Mette-Marit som utløser lederen, men en reaksjon på en offentlighet som trykker privat informasjon som ikke opplyser saken, til tross for at Vær varsom-plakatens punkt: «Fremhev ikke personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende.» Klassekampen har tidligere kritisert TV 2s detaljrikdom i gjengivelsen av private meldinger fra tidligere Fellesforbund-leder Jørn Eggum.

Vi trenger mer åpenhet

I 2014 utarbeidet regjeringen til Erna Solberg en rapport om hvordan staten kan hindre folk i å motta trygdeytelser i utlandet. Målet var å stanse såkalt trygdeeksport, som var en prioritert oppgave i Norge helt til en dom i 2019 slo fast at praksisen var i strid med EØS-avtalen. I mellomtida hadde 7510 personer urettmessig mistet trygd. 86 personer ble dømt for trygdesvindel, og av dem sonet 48 personer i fengsel. Etter at Nav-skandalen ble rullet opp, har flere søkt om innsyn i Solberg-regjeringens rapport, men uten hell. Som vår sak i dag viser, strekker hemmeligholdet seg helt inn i det absurde.

Flere søker yrkesfag

Stadig flere begynner på yrkesfag på videregående skole. Det er en gledelig utvikling, selv om frafallet fremdeles er for stort. Mange skifter til studieforberedende underveis, og det skorter på lærlingplasser. 52,3 prosent av elevene som begynte på videregående høsten 2025, startet på yrkesfag, mot 47,7 prosent for studieforberedende. Den mest populære linja er helse- og oppvekst, fulgt av teknologi- og industrifag, elektro- og datateknologi og bygg- og anleggsteknikk. Elevtallet øker på alle de yrkesfaglige linjene, men økningen er størst på helse- og oppvekst og teknologi- og industri. Rundt 25 prosent av elevene på yrkesfag skifter til studieforberedende påbygg etter andre året, slik at de ikke får fullført fagutdanningen.