Leder

Det holder nå

Mette-Marit, og for så vidt også kronprins Haakon og deres stab ved Slottet, viste manglende dømmekraft da kronprinsessa inngikk i en forbindelse med den straffedømte seksualforbryteren Jeffrey Epstein. Det er ingen unnskyldning at en rekke andre også lot seg sjarmere, dupere og bestikke av den storpolitiske nettverksbyggeren. Kontakten med Mette-Marit bidro til å styrke hans legitimitet da han forsøkte å gjenvinne sin posisjon etter straffesaken i 2008, da han ble dømt for å ha kjøpt seksuelle tjenester av flere mindreårige jenter.

«Det er rein grafsing i private forhold.»

De høyst kritikkverdige forholdene i samrøret med Epstein krever et kritisk søkelys fra pressen, som det faktum at hun bodde i hans hus på Palm Beach sammen med meditasjonsguruen Myoshin. Også mistanker om eventuell økonomisk «smøring» har offentlighetens interesse, som da Epstein trakk kortet for nesten 40.000 kroner samme dag som Mette-Marit og en annen kvinne var med ham på shopping i luksusvarehuset Bergdorf Goodman i New York. Det er også kritikkverdig at Mette-Marit har sagt at hun avsluttet kontakten i 2013, mens det egentlig skjedde i 2014. Hun har også underspilt hvor tett den var.

Til tross for disse feilvurderingene fra kronprinsessa begrunner ikke det utilbørlig grafsing i samtaler av utpreget privat karakter, som ikke har noe i offentligheten å gjøre. Det har heller ikke identiteten til ofrene for Epsteins overgrep. TV 2 skriver i sin begrunnelse for å trykke nær sagt alle hennes private samtaler at det er nødvendig for vise «Epsteins metode for å bygge nettverk med personer i mektige, offentlige posisjoner». Det er mumbo jumbo-sjargong, uten annen funksjon enn å legitimere grafsing i private forhold i strid med presseetikken, der det advares mot å framheve personlige og private forhold når det er saken uvedkommende. Det er tusen andre måter å vise hvordan Epstein bygget nettverk på, som for eksempel i sakene som involverer Thorbjørn Jagland, Terje Rød-Larsen, Peter Mandelson, Larry Summers, Bill Gates og Peter Thiel. Dette er kongefjesking og -grafsing kamuflert som ­aktverdig journalistikk. Alle våre betroelser i privat kommunikasjon har ingenting i offentligheten å gjøre, selv om du jobber som kronprinsesse. Det holder nå!

Leder

En gave til oss alle?

I sin faste mandagsspalte i Aftenposten skrev Civita-leder Kristin Clemet denne uka om debatten om formues­skatten, som hun mener er en nesten perfekt illustrasjon på de ulike perspektivene høyre- og venstresida har på økonomien og samfunnet. Det har hun for så vidt rett i. Det er likevel verdt å pirke litt i eksemplene hun trekker fram. Hovedgrepet i teksten er å sammenlikne økonomene Thomas Piketty og svenske Daniel Waldenström. Piketty har vist hvordan formuesulikheten i Vesten har eksplodert etter 1980-tallet. Waldenström har skrevet boka «Richer and More Equal», som handler om at konsentrert rikdom på toppen er et gode, fordi velstanden sprer seg nedover i samfunnet og kommer alle til gode.

Bukken og havre­sek­ken

Landet vårt står åpenbart i en skikkelig kunnskapsskvis, for nok en gang viser det seg at kompetente ledere i Helse-Norge bare kan oppdrives i hovedstaden. Bare få måneder etter at kommunikasjonsdirektøren i Helse Nord skulle få millionlønn og fortsette og bo i Oslo, viser det seg at situasjonen er like prekær i Norges nest største by. Helse Bergens nye direktør Marit Lieng skal også pendle fra hovedstaden, og også hun får en lønn det bør gå an å leve av: 2,5 millioner kroner i året og ett års etterlønn ved fratredelse. I tillegg får hun pendlerleilighet i Bergen og årskort på flyreiser til og fra jobb. Senterparti-­politiker og lege Kjersti Toppe kritiserte avtalen på NRK tirsdag. Hun peker på at Lieng i tillegg fikk være hemmelig søker, selv om offentlighetsloven slår fast at jo høyere stillingen er, jo mer restriktive skal offentlige institusjoner være med å innvilge anonymitet.

Heia MDG!

Kollektivreisende over hele landet har denne våren kunnet glede seg over lavere priser på månedskort. Prisavslaget kom som et resultat av MDGs innsats i budsjettforhandlingene i fjor. Men kampen er bare så vidt i gang. MDGs krav er et nasjonal reisekort på 499 kroner, som skal gjelde over hele landet på alle typer kollektivreiser, også region- og fjerntog. Det er et glimrende forslag. Denne uka frarådet likevel Jernbanedirektoratet et nasjonalt reisekort på det sterkeste. Utredningen underslår ikke at kortet ville vært gull for de reisende, med forenklet kjøp og bruk av kollektivtransport, som «reduserer barrierer knyttet til fylkesgrenser og ulike takstsystemer».