Leder

Uten skam

Mandag bordet israelske soldater en konvoi på 50 båter i Middelhavet. Om bord hadde konvoien nødhjelp til Gazas befolkning og 428 aktivister, deriblant fire nordmenn. De ble arrestert og brakt til havnebyen Ashdod i Israel, akkurat som tusenvis av aktivister før dem. Igjen og igjen de siste årene har Israel stoppet nødhjelp til Gazas sivilbefolkning – ofte uten at noen reagerer. Men denne gangen våknet verden. Bakgrunnen er en video som viser hvordan aktivistene blir behandlet i fangenskap. I filmen, som ble lagt ut på X, kan man se at maskerte sikkerhetsstyrker river en kvinne etter hodet fordi hun sier «Fritt Palestina!». Den viser bakbundne aktivister som kneler i en diger klynge. Rundt dem står væpnede soldater og spiller av den israelske nasjonalsangen.

«Dette er en triumf han ønsker å dele med verden.»

Filmen viser også sikkerhetsminister Itamar Ben-Gvir, som vralter fornøyd rundt mellom fanger og soldater. I ett klipp veiver han et israelsk flagg mens han roper: «Velkommen til Israel, her er det vi som er herrer». Da det i 2004 ble kjent at amerikanske soldater hadde torturert fanger i Abu Ghraib-fengselet i Irak, skjedde det etter at opplysninger i all hemmelighet var lekket til pressen. Kontrasten denne gang er slående: Ben-Gvir kjenner ingen skam over dehumaniseringen, ydmykelsen og volden – dette er en triumf han ønsker å dele med verden.

Denne uka er israelske ambassadører kalt inn på teppet i hovedsteder verden over. Selv USAs ambassadør til Israel beskylder Ben-Gvir for å ha sviktet enhver anstendighet. Ambassadøren passer samtidig på å hylle statsminister Benjamin Netanyahu, som har kritisert Ben-Gvir for å bryte «israelske verdier og normer». Hadde det enda vært så vel. Sannheten er at det finnes et klart mønster her. For et halvt år siden intervjuet Klassekampen den norske fiskeren og aktivisten Vegard Svendsen, som ble arrestert mens han var på vei til Gaza. Også han fikk besøk av Ben-Gvir og et kamerateam da han satt fengslet. I fjor kom et videoklipp der Ben-Gvir står i en fengselscelle og truer Palestinas mest kjente politiske fange, Marwan Barghouti. Netanyahu vet utmerket godt at han holder seg med en sikkerhetsminister som oppsøker fengsler for å håne fangene der. Fordømmelser fra den kanten er verdiløse.

Leder

Alt for Norge

Avtroppende AUF-leder Gaute Skjervø sa til Klassekampen nylig at venstresida er i ferd med å miste grepet om kulturen. Den snakker ikke «rett fra hjertet» og har overlatt sosiale medier til høyresida. Paolo Gerbaudo, som er intervjuet i dagens avis, sier mye av det samme. Han ser nostalgisk tilbake på en tid der venstresida var best til å snakke til «følelsene, ensomheten og begjæret». Han vil at radikale skal være like tydelige og moralske som høyrepopulistene. Skjervø og Gerbaudo har gode poenger, men som så ofte ellers, er det ikke bare snakk om å kommunisere bedre, men om politikkens innhold. Rødts Mímir Kristjánsson, som med god grunn regnes som en av Norges beste politiske kommunikatorer, er jo ikke bare god på grunn av at han er kjapp i replikken, men fordi han faktisk har noe å si.

Får vi en ny abortkamp?

Noen tall setter seg i hukommelsen. Ett av dem er fra velgerundersøkelsen fra 2021, gjengitt i abortutvalgets offentlige utredning, hvor det framgår at bare 2 prosent av Norges befolkning mener at «abort bør aldri tillates». Det er ikke mange ståsteder som har så lav oppslutning, og det viser at det i synet på abort har skjedd et aldri så lite paradigmeskifte siden Stortinget stemte fram utvidelsen til selvbestemt abort i 1978 med knapt flertall. Siden den gang har oppslutningen bare økt om kvinners rett til å selv bestemme om hun vil avslutte svangerskapet innen tolvte svangerskapsuke. Står vi nå ved et veiskille? Lørdag mobiliserer unge kristenkonservative til en såkalt «Marsj for livet» foran Stortinget i Oslo. Enkelte av appellantene er imot abort i alle situasjoner, som leder i Kristelig Folkepartis ungdomsorganisasjon Ingrid Olina Hovland.

Til­bake­slag

I forrige stortingsperiode angrep Høyre frenetisk den daværende Ap/Sp-regjeringen for ikke å satse stort nok og raskt nok på havvind. Nå har pipa fått en annen lyd. Høyre fikk i går flertall i Stortinget for å igangsette en ekstern «kvalitetssikring» og «samfunnsøkonomisk analyse» av havvindprosjektet på Utsira – til tross for at selskapene allerede har fått tildelt areal og er i full gang med prosjekteringen. Utsira Nord Havvind DA, som eies av Equinor og Vårgrønn (Eni og Hitecvision), planlegger for et anlegg med 35 flytende havvindturbiner, med en årlig produksjon på 2 TWh. Utbyggingen av flytende havvind er en stor industriell satsing der Norge har noen åpenbare fordeler. Oljeleverandørindustrien har alle forutsetninger for å bygge installasjoner for flytende havvind. Teknologien som kreves, er mye av den samme som er brukt på flytende oljeplattformer.