Leder

Uten skam

Mandag bordet israelske soldater en konvoi på 50 båter i Middelhavet. Om bord hadde konvoien nødhjelp til Gazas befolkning og 428 aktivister, deriblant fire nordmenn. De ble arrestert og brakt til havnebyen Ashdod i Israel, akkurat som tusenvis av aktivister før dem. Igjen og igjen de siste årene har Israel stoppet nødhjelp til Gazas sivilbefolkning – ofte uten at noen reagerer. Men denne gangen våknet verden. Bakgrunnen er en video som viser hvordan aktivistene blir behandlet i fangenskap. I filmen, som ble lagt ut på X, kan man se at maskerte sikkerhetsstyrker river en kvinne etter hodet fordi hun sier «Fritt Palestina!». Den viser bakbundne aktivister som kneler i en diger klynge. Rundt dem står væpnede soldater og spiller av den israelske nasjonalsangen.

«Dette er en triumf han ønsker å dele med verden.»

Filmen viser også sikkerhetsminister Itamar Ben-Gvir, som vralter fornøyd rundt mellom fanger og soldater. I ett klipp veiver han et israelsk flagg mens han roper: «Velkommen til Israel, her er det vi som er herrer». Da det i 2004 ble kjent at amerikanske soldater hadde torturert fanger i Abu Ghraib-fengselet i Irak, skjedde det etter at opplysninger i all hemmelighet var lekket til pressen. Kontrasten denne gang er slående: Ben-Gvir kjenner ingen skam over dehumaniseringen, ydmykelsen og volden – dette er en triumf han ønsker å dele med verden.

Denne uka er israelske ambassadører kalt inn på teppet i hovedsteder verden over. Selv USAs ambassadør til Israel beskylder Ben-Gvir for å ha sviktet enhver anstendighet. Ambassadøren passer samtidig på å hylle statsminister Benjamin Netanyahu, som har kritisert Ben-Gvir for å bryte «israelske verdier og normer». Hadde det enda vært så vel. Sannheten er at det finnes et klart mønster her. For et halvt år siden intervjuet Klassekampen den norske fiskeren og aktivisten Vegard Svendsen, som ble arrestert mens han var på vei til Gaza. Også han fikk besøk av Ben-Gvir og et kamerateam da han satt fengslet. I fjor kom et videoklipp der Ben-Gvir står i en fengselscelle og truer Palestinas mest kjente politiske fange, Marwan Barghouti. Netanyahu vet utmerket godt at han holder seg med en sikkerhetsminister som oppsøker fengsler for å håne fangene der. Fordømmelser fra den kanten er verdiløse.

Leder

Hvem har ansvaret?

Siden sosiale medier først så dagens lys på begynnelsen av 2000-tallet, har det vært uklart akkurat hva det var vi hadde med å gjøre. Var dette bare plattformer for brukerdrevet innhold, eller lå det en større vilje bak hva som ble vist og dermed også et større ansvar? I dag er firmaene bak de største sosiale medier-plattformene blant de største og rikeste i verden. De tjener gode penger på at det er uklart hvilket ansvar de har for innholdet som distribueres til milliarder av mennesker døgnet rundt. At selskaper som Facebook, Instagram og Youtube ikke ønsker å avklare dette, går tydelig fram av summene de er villige til å bruke for å unngå rettssaker om deres ansvar for avhengighet og eksponering for negativt materiale. De kan likevel ikke holde rettssaker unna for alltid, og nye saker venter i det amerikanske rettsvesenet. Får eierne av sosiale medier ansvaret for brukeres avhengighet og andre negative sosiale konsekvenser, kan det skape rettslig presedens for krav om endring av medienes funksjoner. Selskapene gjør allerede en del for å hindre skadelig innhold.

Må stilles til ansvar

AUF har sendt inn en rekke trusselmeldinger mot avtroppende leder Gaute Skjervø til Politiets sikkerhetstjeneste (PST) for vurdering. Etaten brukte bare et knapt døgn på å henlegge sakene, selv om det i Norge er ulovlig å true noen på livet eller å skremme og forfølge dem. Etter henleggelsen la AUF ut flere av meldingene på sin hjemmeside. De viser at det dreier seg om grov hets og trusler. «Slepp ut ABB han har meir å gjera her» og «Det var synd ikke Breivik fant han» er eksempler som viser at meldingene også refererer til 22. juli-terroren på Utøya, som Skjervø overlevde som 15-åring.

Datasentre må ha konsesjon

Norske datasentre har blitt milliardbutikk for utenlandske eiere, melder Finansavisen. Den israelske Azrieli-familien kontrollerer gjennom selskapet Green Mountain fem datasentre i Norge. Den kinesiske milliardæren Jihan Wu satser også igjennom Bitdeer-konsernet, som eier datasenter i Molde og i Tydal. Begge har vært brukt til å utvinne kryptovaluta. Tydal i Sør-Trøndelag bygges nå om til å bli Norges største operative KI-senter. «Norge er et perfekt sted å legge datasenter, og den fordelen gir vi bort gratis», sier Robert Næss i Nordea. Norge har rimelig fornybar kraft, kjølig klima og velvillige kommuner.