Leder

Feilslått reform

Da Høyres Linda Hofstad Helleland lanserte Solberg-regjeringens jernbanereform på Twitter i 2015, stilte hun smilende på et bilde foran et NSB-tog med et norsk flagg i hånda. «Jernbanen trenger endring», var budskapet, og endringene var som tatt ut av læreboka for New Public Management: Mer anbud og konkurranse, flere aktører og mer oppsplitting. Regjeringen ville skape et marked der det egentlig var et naturlig monopol. Da reformen ble vedtatt, var norske tog blant de mest punktlige i Europa – bare slått av Sveits. I fjor, ti år etter vedtaket, slo Jernbanedirektoratet i en rapport fast at jernbanen er på et «kritisk svakt nivå». Togene går ikke i tide. Og staten bruker stadig mer penger på jernbane.

«I beste fall kan Ap lappe på noen problemer.»

«Ting som før kunne løysast ved å ta ein tur over i andre enden av kontorlandskapet, er ting som no krev forhandlingar og kontraktsdiskusjonar på tvers av ulike organisasjonar. Det krev openbert meir av oss», sa Marius Holm, konserndirektør for marked og kommunikasjon i Vy, til Dag og Tid i fjor om ulempene ved alle oppsplittingene. For mye har skjedd på ti år. Blant annet har det britiske skandaleselskapet Go Ahead kommet og gått igjen som norsk togoperatør. Ifølge Transportøkonomisk institutt har de statlige virksomhetene, som Jernbanedirektoratet, vokst i størrelse etter reformen, mens togoperatørene har måttet slanke organisasjonene sine. Antall direktører i jernbanesektoren har skutt i været.

Da Linda Hofstad Helleland lanserte jernbanereformen, sa hun til VG at «Vi skal skvise så mye tannkrem ut av tuben at Ap ikke får puttet det tilbake.» Problemet med konkurranseutsetting et nemlig at den er vanskelig å reversere, fordi man da kommer i konflikt med EU-rett og konkurranselovgivning. Det er i det lyset vi må se Aps håpløse kommunikasjon rundt statens planlagte salg av Mantena, som reparerer togunderstell. Selv om partiet har programfestet sterk statlig styring av jernbanen, vil det selge – og krysser fingrene for at det blir til et statlig selskap. I beste fall kan partiet lappe på noen av problemene jernbanereformen har skapt, men noen sårt tiltrengt og helhetlig tilbakerulling av en feilslått jernbanereform får vi ikke.

Leder

Fattige framskritt

Den siste tida har det blitt rettet betydelig offentlig oppmerksomhet mot bruk av KI i publiserte tekster. Årsaken er stadig nye avsløringer om bruk av kunstig intelligens i aviser og bøker, uten av det er oppgitt. Bruken avdekkes ved bruk av programmer som Pangram, som gir en prosentvis score på hvor mye KI det er i teksten. Hele bøker er trukket tilbake, men også kommentarartikler. Morgenbladet har lagt inn 80 nyere sakprosatitler i Pangram for å undersøke omfanget. 13 utgivelser ble merket med mellom én og tre prosent KI-generert innhold.

Fra priser til handling

EU-parlamentets menneskerettspris Sakharov-prisen ble i går tildelt Den internasjonale straffedomstolen (ICC). Tildelingen markerer et skille. Der tidligere vinnere ofte har vært opposisjonelle i land definert som USAs fiender, er årets vinner det motsatte: Straffedomstolen står i en betent konflikt med USA, som lover å ødelegge domstolen med mindre den stanser straffeforfølging av amerikanske og israelske statsborgere. Tildelingen viser dermed hvordan verden har endret seg på få år. Der EU-land tidligere lå tett opp til amerikanernes verdenssyn, er det nå kjørt en kile inn i forholdet. Samtidig er europeiske land sterkt avhengige av amerikansk militær støtte og ikke minst teknologi.

En ny sikker­hets­struktur

Oslo er denne uka åsted for diplomatisk skytteltrafikk. Møtene er et forsøk på å få til en avslutning på Ukraina-krigen som ikke gir angrepsmakta Russland full seier. Frykten for dét økte da det ble klart at USAs president Donald Trump hadde satt til side en sanksjonspakke mot Russland og i stedet inngått en handelsavtale om oljekjøp. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj kalte avtalen et svik. Han fortalte også at tilgangen til satellittsystemet Starlink ble blokkert for det ukrainske militæret. Det er ikke bekreftet hvor ordren kom fra, men kilder peker overfor amerikanske medier på både Starlink-eier Elon Musk og Det hvite hus.