Leder

Feilslått reform

Da Høyres Linda Hofstad Helleland lanserte Solberg-regjeringens jernbanereform på Twitter i 2015, stilte hun smilende på et bilde foran et NSB-tog med et norsk flagg i hånda. «Jernbanen trenger endring», var budskapet, og endringene var som tatt ut av læreboka for New Public Management: Mer anbud og konkurranse, flere aktører og mer oppsplitting. Regjeringen ville skape et marked der det egentlig var et naturlig monopol. Da reformen ble vedtatt, var norske tog blant de mest punktlige i Europa – bare slått av Sveits. I fjor, ti år etter vedtaket, slo Jernbanedirektoratet i en rapport fast at jernbanen er på et «kritisk svakt nivå». Togene går ikke i tide. Og staten bruker stadig mer penger på jernbane.

«I beste fall kan Ap lappe på noen problemer.»

«Ting som før kunne løysast ved å ta ein tur over i andre enden av kontorlandskapet, er ting som no krev forhandlingar og kontraktsdiskusjonar på tvers av ulike organisasjonar. Det krev openbert meir av oss», sa Marius Holm, konserndirektør for marked og kommunikasjon i Vy, til Dag og Tid i fjor om ulempene ved alle oppsplittingene. For mye har skjedd på ti år. Blant annet har det britiske skandaleselskapet Go Ahead kommet og gått igjen som norsk togoperatør. Ifølge Transportøkonomisk institutt har de statlige virksomhetene, som Jernbanedirektoratet, vokst i størrelse etter reformen, mens togoperatørene har måttet slanke organisasjonene sine. Antall direktører i jernbanesektoren har skutt i været.

Da Linda Hofstad Helleland lanserte jernbanereformen, sa hun til VG at «Vi skal skvise så mye tannkrem ut av tuben at Ap ikke får puttet det tilbake.» Problemet med konkurranseutsetting et nemlig at den er vanskelig å reversere, fordi man da kommer i konflikt med EU-rett og konkurranselovgivning. Det er i det lyset vi må se Aps håpløse kommunikasjon rundt statens planlagte salg av Mantena, som reparerer togunderstell. Selv om partiet har programfestet sterk statlig styring av jernbanen, vil det selge – og krysser fingrene for at det blir til et statlig selskap. I beste fall kan partiet lappe på noen av problemene jernbanereformen har skapt, men noen sårt tiltrengt og helhetlig tilbakerulling av en feilslått jernbanereform får vi ikke.

Leder

På tilliten løs

I dag trer de nye fastlegetakstene i kraft. Normaltariffen, som er framforhandlet av staten og legeforeningen, bestemmer stykkprisen på en rekke behandlinger: Om pasienten for eksempel svarer på et spørreskjema om problematisk alkoholbruk, belønnes fastlegen med 70 kroner. Den viktigste endringen i dag dreier seg om sykmelding. En lege som skriver ut 100 prosent sykmelding, får nå 5 kroner (ned fra 26 kroner). Gradert sykmelding gir 25 kroner. Om pasienten blir med på en jobbsamtale med legen og Nav, vokser betalingen til 200 kroner.

Ikke gjem Nav-ansatte

NTL Nav, den største fagforeningen for ansatte i Nav, skal sette ned en arbeidsgruppe for å se på mulighetene for å anonymisere saksbehandlere som fatter vedtak i Nav, ifølge nettavisa Frifagbevegelse. I dag signeres vedtak som hovedregel med fullt navn og avdeling på saksbehandlere. Arbeidsgruppa skal kartlegge det juridiske handlingsrommet for å endre dagens signaturpraksis. Dersom det er lov, vurderer de å foreslå at saksbehandlers navnetrekk erstattes med et ansattnummer. Årsaken er at flere ansatte rapporterer at de har blitt kontaktet privat av misfornøyde brukere. Andre at de har blitt hengt ut med navn offentlig på sosiale medier. Mange opplever muligheten for å bli kontaktet eller oppsøkt av brukere som en psykisk belastning.

Dyrere kultur

På onsdag kom Skattekommisjonens rapport, og ett av forslagene er å øke momssatsen på billetter til museer, gallerier og kino. I dag har slike kulturtilbud redusert moms, og satsen ligger på 12 prosent. Kommisjonen foreslår å øke momssatsen til 15 prosent. Konsekvensen kan være at det blir dyrere å besøke museer, gallerier og kinoer. Frode Meinich, direktør ved Teknisk Museum i Oslo, sa til Klassekampen i forrige uke at en momsøkning på tre prosent vil bety mer enn en halv million kroner i økte utgifter for museet hvert år. Da blir de trolig nødt til å sende regningen til de besøkende i form av høyere billettpriser. En familie på to voksne og ett barn betaler i dag 545 kroner for et besøk på Teknisk Museum – for mange familier er det allerede en stor utskeielse.