Leder

Korrupsjon

Erik Brofoss, finansminister i Gerhardsens første regjering, Norges Bank-sjef og IMF-direktør, var en mann av den gamle skolen. Helge Røed forteller i biografien om ham at da Stortinget ville øke sentralbanksjefens lønn med 20.000 kroner, skrev han til finansministeren at hans egen lønn bare skulle økes med det halve. Og da hans nygifte kone trodde hun hadde fått blomster, viste det seg at det kom fra en skatteyter som hadde fått omgjort ligningen til sin fordel. Buketten ble sporenstreks returnert. Da han var styreleder i Distriktenes utbyggingsfond, reiste han rundt på campingtur i Norge med familien for å befare utbyggingsprosjektene. Da en hotelleier i Sogn og Fjordane tilbød familien å overnatte gratis, var barna overbegeistret, men Brofoss takket nei. Det ble campinghytte også den natta.

«Lær av Erik ­Brofoss!»

Vi liker å tro at dette idealet lever videre, men korrupsjonsjeger Eva Joly advarer oss mot å tro på dette glansbildet. Epstein-dokumentene viser hvordan noen nordmenn har frigjort seg fullstendig fra disse idealene og brukt posisjonene til egen privat vinning. Mens Thorbjørn Jagland var generalsekretær i Europarådet og leder av Nobelkomiteen, ble han tilbudt fly­reiser, hotellopphold og gratis losji, helt uten at han kom med innsigelser, kan det se ut som. Et opphold på luksushotell på Jomfruøyene med hele familien ble planlagt ned i detalj. Tre rom på Ritz St. Thomas i åtte dager til en samlet sum av 52.621 dollar, en halv million kroner, var et av alternativene, selv om akkurat den ferieturen ikke ble noe av.

Jagland sa denne uka at han har vist dårlig dømmekraft ved å ha kontakt med Epstein. Han ville aldri hatt det hvis han visste det han vet nå. Men problemet er ikke bare at Epstein var dømt for seksualforbrytelser, men at Jagland lot seg påspandere i millionklassen og dermed gjorde seg korrupt. Om du får tilbud om goder og tjenester, får du det ikke på grunn av deg selv, men fordi du kan tilby noe, sier tidligere ambassadør Kåre R. Aas til Klassekampen. Reglene i Europarådet, der Jagland var generalsekretær, er like strenge. Ifølge Aftenposten skal ansatte «opprettholde fullstendig uavhengighet». Hvis ansatte får en gave i forbindelse med jobb, kan den ikke overstige 100 euro, og den skal ikke bestå av penger eller finansielle aktiva. Korrupsjon i embetsverket, også blant dem som tjener Norge i utlandet, må slås hardt ned på. Lær av Erik Brofoss!

Leder

Nytale fra krigs­hau­ker

Det er vanskelig ikke å tenke på George Orwells dystopiske roman «1984» når man denne uka hørte USAs president Donald Trump tale til FNs generalforsamling. Orwells begrep nytale beskriver en autoritær omskriving av språket, fulgt av en stadig forandring av historiske fakta for å tilpasse dem de rådende herskeres behov. Trumps siste dille er å omdøpe kunstig intelligens til superintelligens. Han mener det er langt mer presist, ettersom kunstig intelligens ikke er kunstig, men amazing. Derfor har han beordret at alle amerikanske dokumenter framover skal bruke det nye begrepet. Den tåpelige ideen er typisk for Trump, som på sedvanlig vis blander flåsete ideer, selvskryt og trusler om sivilisasjonsutslettelse når han plaprer i vei fra talerstoler.

Fest og frust­rasjon

LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad hadde tirsdag en sympatisk kronikk i Dagens Næringsliv, hvor han minnet om at «fest og frustrasjon kan leve side om side». Det er som Charles Dickens skriver, nylig sitert av EU-presidenten: «Det var den beste av alle tider, det var den verste.» Vi kan sjelden lese et samfunns beskaffenhet ut av nasjonale snittberegninger; det er snarere avstanden som betyr noe. Som Bjørnstad påpeker, er medianinntekten i Norge rundt 660.000 kroner i året før skatt. Hvor tett på det tallet alle befinner seg, avgjør om vi har stor grad av likhet eller ulikhet – hvor sammenpresset lønnsstrukturen er, som det heter på fagspråket. At næringslivet går godt og børsene slår nye rekorder, kan være godt nytt for nasjonaløkonomien. Det er likevel ikke alle som nyter godt av gode tider.

Usosialt budsjett

Det kan se ut som hovedstadens borgerlige byråd har lest Bibelen i sommerferien, for budsjettet det la fram i går, legger seg tett opp til Matteusevangeliet: «Den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.» De som har, er i dette tilfellet noen av Norges aller rikeste personer, som er bosatt i noen av landets mest lukrative eiendommer. Siden 2016 har de måttet betale skatt på eiendommene sine. Dagens byråd, utgått fra Høyre og Venstre, har allerede redusert skatten, men i det nye budsjettframlegget er den helt fjernet. Med det går Oslos innbyggere glipp av én milliard kroner som kunne gått til velferd eller andre presserende oppgaver. For bydelene innebærer budsjettet store kutt – eller effektiviseringskrav, som byrådet kaller det. En oversikt Aftenposten har gjort, viser at det er Oslos velbemidlede områder som i dag betaler mest i eiendomsskatt.