Leder

Korrupsjon

Erik Brofoss, finansminister i Gerhardsens første regjering, Norges Bank-sjef og IMF-direktør, var en mann av den gamle skolen. Helge Røed forteller i biografien om ham at da Stortinget ville øke sentralbanksjefens lønn med 20.000 kroner, skrev han til finansministeren at hans egen lønn bare skulle økes med det halve. Og da hans nygifte kone trodde hun hadde fått blomster, viste det seg at det kom fra en skatteyter som hadde fått omgjort ligningen til sin fordel. Buketten ble sporenstreks returnert. Da han var styreleder i Distriktenes utbyggingsfond, reiste han rundt på campingtur i Norge med familien for å befare utbyggingsprosjektene. Da en hotelleier i Sogn og Fjordane tilbød familien å overnatte gratis, var barna overbegeistret, men Brofoss takket nei. Det ble campinghytte også den natta.

«Lær av Erik ­Brofoss!»

Vi liker å tro at dette idealet lever videre, men korrupsjonsjeger Eva Joly advarer oss mot å tro på dette glansbildet. Epstein-dokumentene viser hvordan noen nordmenn har frigjort seg fullstendig fra disse idealene og brukt posisjonene til egen privat vinning. Mens Thorbjørn Jagland var generalsekretær i Europarådet og leder av Nobelkomiteen, ble han tilbudt fly­reiser, hotellopphold og gratis losji, helt uten at han kom med innsigelser, kan det se ut som. Et opphold på luksushotell på Jomfruøyene med hele familien ble planlagt ned i detalj. Tre rom på Ritz St. Thomas i åtte dager til en samlet sum av 52.621 dollar, en halv million kroner, var et av alternativene, selv om akkurat den ferieturen ikke ble noe av.

Jagland sa denne uka at han har vist dårlig dømmekraft ved å ha kontakt med Epstein. Han ville aldri hatt det hvis han visste det han vet nå. Men problemet er ikke bare at Epstein var dømt for seksualforbrytelser, men at Jagland lot seg påspandere i millionklassen og dermed gjorde seg korrupt. Om du får tilbud om goder og tjenester, får du det ikke på grunn av deg selv, men fordi du kan tilby noe, sier tidligere ambassadør Kåre R. Aas til Klassekampen. Reglene i Europarådet, der Jagland var generalsekretær, er like strenge. Ifølge Aftenposten skal ansatte «opprettholde fullstendig uavhengighet». Hvis ansatte får en gave i forbindelse med jobb, kan den ikke overstige 100 euro, og den skal ikke bestå av penger eller finansielle aktiva. Korrupsjon i embetsverket, også blant dem som tjener Norge i utlandet, må slås hardt ned på. Lær av Erik Brofoss!

Leder

Putins hengemyr

For fire år siden rykket russiske soldater inn i Ukraina, mens missiler bombet byer og infrastruktur. Angrepet var en opptrapping etter annekteringen av Krimhalvøya åtte år tidligere, med en påfølgende krigføring i fylker i Øst-Ukraina. Invasjonen var likevel et vendepunkt: Russland hadde bestemt seg for å ta hele landet og sendte tanks inn mot hovedstaden Kyiv. I en tale dagen før invasjonen kalte president Vladimir Putin angrepet en «militær spesialoperasjon» og sa at målet var «en demilitarisering og avnazifisering av Ukraina». Putin ville diktere hvem som skulle styre landet, og hvilken politikk de skulle kunne føre. Men selv ikke for et av verdens sterkeste militærapparater er det lett å invadere et annet land.

Nyori­en­tering

Det går tiår der ingenting skjer, og det går uker der hele tiår skjer. Sitatet, som tilskrives Vladimir Lenin, er såpass treffende for tida vi lever i, at til og med Høyre-leder Ine Eriksen Søreide nå har begynt å sitere kommunisten. Europa preges av geopolitisk uro, opprustning og krig, industrielle og økonomiske kriser. Dette setter også klimapolitikken under hardt press. Mange ble overrasket da Tysklands forbundskansler Friedrich Merz tidligere i februar kritiserte en av grunnpilarene i EUs klimapolitikk, nemlig kvotemarkedet. Han fikk støtte av Frankrike og Italia, som er kritiske til at EUs såkalte «grønne giv» svekker konkurransekrafta på kontinentet. Nå pågår en dragkamp om hvilken retning EUs grønne politikk skal ta framover. Også i Norge skjer det ting.

En farlig kampanje

Den britiske avisa The Guardian publiserte denne uka et intervju med to av dommerne i Den internasjonale straffedomstolen (ICC) i Haag som for tida sanksjoneres av USA. Donald Trump har siden han overtok presidentembetet for litt over et år siden systematisk arbeidet for å svekke domstolen, etter at den utstedte arrestordre på israelske ledere for krigsforbrytelser under den siste Gaza-krigen. Til nå har USA sanksjonert elleve ansatte ved domstolen, inkludert sjefaktor og åtte dommere. Blant dem er kanadiske Kimberly Post. Hun har tidligere jobbet med FNs sanksjonsprogram, men ble likevel overrasket over hvor omfattende sanksjonene var. Hun mistet alle kredittkort, uansett hvor de var utstedt.