Leder

Korrupsjon

Erik Brofoss, finansminister i Gerhardsens første regjering, Norges Bank-sjef og IMF-direktør, var en mann av den gamle skolen. Helge Røed forteller i biografien om ham at da Stortinget ville øke sentralbanksjefens lønn med 20.000 kroner, skrev han til finansministeren at hans egen lønn bare skulle økes med det halve. Og da hans nygifte kone trodde hun hadde fått blomster, viste det seg at det kom fra en skatteyter som hadde fått omgjort ligningen til sin fordel. Buketten ble sporenstreks returnert. Da han var styreleder i Distriktenes utbyggingsfond, reiste han rundt på campingtur i Norge med familien for å befare utbyggingsprosjektene. Da en hotelleier i Sogn og Fjordane tilbød familien å overnatte gratis, var barna overbegeistret, men Brofoss takket nei. Det ble campinghytte også den natta.

«Lær av Erik ­Brofoss!»

Vi liker å tro at dette idealet lever videre, men korrupsjonsjeger Eva Joly advarer oss mot å tro på dette glansbildet. Epstein-dokumentene viser hvordan noen nordmenn har frigjort seg fullstendig fra disse idealene og brukt posisjonene til egen privat vinning. Mens Thorbjørn Jagland var generalsekretær i Europarådet og leder av Nobelkomiteen, ble han tilbudt fly­reiser, hotellopphold og gratis losji, helt uten at han kom med innsigelser, kan det se ut som. Et opphold på luksushotell på Jomfruøyene med hele familien ble planlagt ned i detalj. Tre rom på Ritz St. Thomas i åtte dager til en samlet sum av 52.621 dollar, en halv million kroner, var et av alternativene, selv om akkurat den ferieturen ikke ble noe av.

Jagland sa denne uka at han har vist dårlig dømmekraft ved å ha kontakt med Epstein. Han ville aldri hatt det hvis han visste det han vet nå. Men problemet er ikke bare at Epstein var dømt for seksualforbrytelser, men at Jagland lot seg påspandere i millionklassen og dermed gjorde seg korrupt. Om du får tilbud om goder og tjenester, får du det ikke på grunn av deg selv, men fordi du kan tilby noe, sier tidligere ambassadør Kåre R. Aas til Klassekampen. Reglene i Europarådet, der Jagland var generalsekretær, er like strenge. Ifølge Aftenposten skal ansatte «opprettholde fullstendig uavhengighet». Hvis ansatte får en gave i forbindelse med jobb, kan den ikke overstige 100 euro, og den skal ikke bestå av penger eller finansielle aktiva. Korrupsjon i embetsverket, også blant dem som tjener Norge i utlandet, må slås hardt ned på. Lær av Erik Brofoss!

Leder

Ytrings­forbud

Da kong Olav V døde i januar 1991, så vi mange liknende scener som de som nå har utspilt seg på gater og torg i Norge. Én ting var likevel annerledes. Selv om kongen var død, stanset ikke det norske politiske ordskiftet opp. Politikerne skrev fortsatt innlegg i avisene, eller de debatterte Gulfkrigen, som var på sitt mest intense akkurat da. Daværende stortingsrepresentant Kristin Clemet (H) diskuterte i Aftenpostens spalter om hun var verdikonservativ nok bare tre dager etter dødsfallet, mens Arbeiderpartiets representant Reiulf Steen to dager etter tok til orde for at Norge i en tid av oppbrudd og krig måtte søke å bli medlem i EF. Ved kong Haralds bortgang har nasjonalforsamlingen derfor innført noe helt nytt: en såkalt borgfred, som innebærer at partiene på Stortinget innstiller all politisk virksomhet til etter begravelsen neste uke. Som vår sak av i dag viser, er det sekretariatslederne for Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet som sammen utformet retningslinjene for sørgeperioden.

Islands nei

Lørdag var det spent stemning i sentrum av Reykjavík. Bare et steinkast unna hverandre fulgte to ulike valgvaker resultatene fra folkeavstemningen om å gjenoppta forhandlingene om islandsk EU-medlemskap. Målingene har vært jevne, men søndag formiddag var det klart: Folket på Island vil ikke forhandle med den europeiske union om medlemskap. Nei-sida gikk av med seieren med 52,8 mot 47,2 prosent av stemmene. Flest EU-tilhengere finner vi i hovedstadens to valgdistrikt, der det var flertall for å gjenoppta forhandlingene, mens det ellers i landet var flertall for å la være. I motsetning til partiene på borgerlig side i Norge, har høyresida på Island tradisjonelt vært motstandere av EU-medlemskap. EU-iveren drives fram av sosialdemokratene.

En varm humanist

I 1905 valgte et stort flertall av det norske folk danske prins Carl til konge i en folkeavstemning. Dermed fikk vi også monarki som styreform for den nye, selvstendige nasjonen. Også kjente republikanere som Bjørnstjerne Bjørnson, Arne Garborg og Fridtjof Nansen oppfordret folk til å stemme for den danske prinsen, fordi de mente det ville bidra til nasjonalt samhold og ro. Prins Carl hadde familiebånd til datidas stormakter, som var en fordel. Dessuten var det fornuftig med en samlende figur for et purungt land, mente de. Den taktiske monarkismen disse republikanerne sto for, lever fortsatt i beste velgående.