Leder

Korrupsjon

Bjørgulv Braanen

Erik Brofoss, finansminister i Gerhardsens første regjering, Norges Bank-sjef og IMF-direktør, var en mann av den gamle skolen. Helge Røed forteller i biografien om ham at da Stortinget ville øke sentralbanksjefens lønn med 20.000 kroner, skrev han til finansministeren at hans egen lønn bare skulle økes med det halve. Og da hans nygifte kone trodde hun hadde fått blomster, viste det seg at det kom fra en skatteyter som hadde fått omgjort ligningen til sin fordel. Buketten ble sporenstreks returnert. Da han var styreleder i Distriktenes utbyggingsfond, reiste han rundt på campingtur i Norge med familien for å befare utbyggingsprosjektene. Da en hotelleier i Sogn og Fjordane tilbød familien å overnatte gratis, var barna overbegeistret, men Brofoss takket nei. Det ble campinghytte også den natta.

«Lær av Erik ­Brofoss!»

Vi liker å tro at dette idealet lever videre, men korrupsjonsjeger Eva Joly advarer oss mot å tro på dette glansbildet. Epstein-dokumentene viser hvordan noen nordmenn har frigjort seg fullstendig fra disse idealene og brukt posisjonene til egen privat vinning. Mens Thorbjørn Jagland var generalsekretær i Europarådet og leder av Nobelkomiteen, ble han tilbudt fly­reiser, hotellopphold og gratis losji, helt uten at han kom med innsigelser, kan det se ut som. Et opphold på luksushotell på Jomfruøyene med hele familien ble planlagt ned i detalj. Tre rom på Ritz St. Thomas i åtte dager til en samlet sum av 52.621 dollar, en halv million kroner, var et av alternativene, selv om akkurat den ferieturen ikke ble noe av.

Jagland sa denne uka at han har vist dårlig dømmekraft ved å ha kontakt med Epstein. Han ville aldri hatt det hvis han visste det han vet nå. Men problemet er ikke bare at Epstein var dømt for seksualforbrytelser, men at Jagland lot seg påspandere i millionklassen og dermed gjorde seg korrupt. Om du får tilbud om goder og tjenester, får du det ikke på grunn av deg selv, men fordi du kan tilby noe, sier tidligere ambassadør Kåre R. Aas til Klassekampen. Reglene i Europarådet, der Jagland var generalsekretær, er like strenge. Ifølge Aftenposten skal ansatte «opprettholde fullstendig uavhengighet». Hvis ansatte får en gave i forbindelse med jobb, kan den ikke overstige 100 euro, og den skal ikke bestå av penger eller finansielle aktiva. Korrupsjon i embetsverket, også blant dem som tjener Norge i utlandet, må slås hardt ned på. Lær av Erik Brofoss!

Leder

Slaget står i Ap

Gjedrem-utvalget, finansminister Jens Stoltenbergs bestillingsverk, foreslår å endre den etiske forvaltingen av Oljefondet. Etikkrådet skal ikke lenger kunne utestenge selskaper, det åpnes for økt hemmelighold, og fondet skal bli del av norsk alliansepolitikk. Dessuten ønsker utvalget at fondet kan investere i atomvåpen, i hvert fall i de atomvåpnene som produseres av Nato-land. Utvalgets forslag møter kritikk fra flere hold, men får støtte hos jerntriangelet i norsk presse: VG, Dagens Næringsliv og Aftenposten. VG mener forslagene utgjør «riktig vei for Oljefondet». Aftenpostens politiske redaktør Kjetil B.

Mari Skurdal

Poli­ti­sering av fondet

I 2003 leverte et utvalg ledet av jussprofessor Hans Petter Graver et forslag til etiske retningslinjer for Oljefondet. Utvalget skriver dette om atomvåpen: «Norge har hatt en klar og entydig kjernevåpenpolitikk helt siden slutten av annen verdenskrig. Den såkalte basepolitikken har hatt forbud mot kjernevåpen på norsk territorium i fredstid som en grunnpilar. Gjennom tilslutning til ikke-spredningsavtalen og andre tilgrensende avtaler har Norge gått inn for atomnedrustning og ikke-spredning i de siste fem tiår. Det må legges til grunn at det er helt spesielle historiske årsaker til at atommaktene har kjernevåpen uten at dette er i strid med gjeldende folkerett. Norge har ikke kjernevåpen, ønsker ikke å ha kjernevåpen og går inn for ikke-spredning og nedrustning av kjernevåpen.

Mari Skurdal

Sprikende karakterer

Går det an å betale seg til bedre karakterer? Det spørsmålet har blitt stilt oftere i takt med at privatskoler dukker opp stadig flere steder i Norge. Ulikt offentlige skoler, må private skoler tiltrekke seg elever. De reklamerer med alternativ pedagogikk, populære linjer eller gode resultater. Derfor kan det være insentiver for skolene til å gi elever bedre karakterer enn de fortjener, fordi det kan bidra til større søknadsbunker. Dette gjelder særlig kommersielle skoler uten tung forankring i et pedagogisk alternativ, slik for eksempel steinerskolene har. En måte å sjekke om offentlige og private skoler setter karakterer ulikt på, er å sammenlikne standpunkt- og eksamenskarakterer for å se om det er systematiske forskjeller. Det er nettopp det forskere ved Universitetet i Oslo nå har gjort.

Mari Skurdal