Leder

Vi må styrke fellesskapet

Mari Skurdal

I Sverige planlegges store endringer i skolen i årene som kommer. Blant annet legger regjeringen opp til den største endringen av privatskolesystemet på over 30 år. I den perioden har det vært enorm vekst i utbredelsen av privatskoler, og resultatet er i dag et todelt system hvor private skoler skummer fløten av ressurssterke elever, mens de kommunale skolene må håndtere resten uten å få kompensasjon for merarbeidet. Samtidig tar skolekonsernene ut store summer fra en drift som er 100 prosent skattefinansiert. Systemet har blitt umulig å forsvare selv for en høyreorientert regjering utgått fra Moderaterna, Kristdemokraterna og Liberalerna. Nå vil de endre kompensasjonen til private skoler, slik at de tar høyde for fordelen det er å kunne plukke elever uten særskilte behov. Regjeringens støtteparti Sverigedemokraterna ønsker imidlertid at de private skolekonsernene skal beholde sin fordel, så det kan spenne bein på reformen.

«Det skal styrke elevenes tillit til kunnskap.»

Det er likevel ikke bare pengestrømmer som opptar svenskene. Fra 2028 innfører landet tiårig grunnskole, slik vi har i Norge. De varsler også at lærere skal få mer makt på bekostning av foreldres innflytelse, samt kutt i rapportering. Dessuten skal grunnskolen få nye læreplaner, basert på et endret kunnskapssyn. «I grundskolan bör inte kunskaper betraktas som rörliga, relativa eller subjektiva», slår en offentlig utredning fast. Særlig de yngre skal møte «den bästa tillgängliga kunskapen inom området, utifrån vetenskap och beprövad erfarenhet». Ideen er at brede bakgrunnskunnskaper er nødvendig for å håndtere mer problematiserende framstillinger, som skal komme seinere. Det skal styrke elevenes tillit til kunnskap, og det er ingen dum idé i dag.

En slik kunnskapsforståelse står i motsetning til både deler av reformpedagogikken og den nyliberale nyttetenkningen. Den treffer dessuten tidsåndens sug etter fellesskap og konkret kunnskap. Norske politikere bør ta lærdom både av svenskenes feil og fornuft. Veksten i private skoler må stanses, og vår beste, felles kunnskap må tilbake i læreplanene. I en tid preget av oppløsningstendenser, desinformasjon og uro, må vi dyrke og styrke fellesarenaene.

Leder

Lørdags­avisa må reddes!

Regjeringens forslag til statsbudsjett er et regelrett angrep på norske aviser. Allerede fra neste sommer planlegger regjeringen å kraftig skjære ned på ombæring av aviser i Distrikts-Norge. Da vil det bli levert aviser bare tre ukedager i områder uten kommersiell avisombæring. I disse områdene bor 20 prosent av alle nordmenn. Det betyr at hver femte nordmann fra neste sommer kun vil få papiraviser tre dager i uka. Ekstra ille er det at en av de seiglivede og suksessrike institusjonene i Avis-Norge, den fyldige lørdagsutgaven, ikke blir prioritert for folk utenfor de store byene.

Mari Skurdal

Skattekutt?

Arbeiderpartiet har lansert skattekutt som oppskriften for å møte folks bekymringer med dyrtid og økt rente. Skattepolitikken er det sentrale redskapet for omfordeling, men det er et åpent spørsmål hvor effektivt det lindrer effekten av den sterke prisveksten, som vi har sett på strøm, mat og drivstoff. Hvis målet er å hjelpe dem som virkelig trenger det, kan avgiftskutt, prisregulering eller endring av Norges Banks mandat og rentepolitikk være vel så effektivt som breie – og marginale – kutt i inntektsskatten. For familier som sliter med å få endene til å møtes, handler det om balansen mellom inntektene på den ene sida og de løpende utgiftene på den andre. Det gjelder å ha penger nok til å betale de viktigste regningene – til bolig, energi og mat. Å øke inntektene, som har skjedd i de siste lønnsoppgjørene, har vært svært positivt, det samme har reduserte utgifter til barnehage og skolefritidsordning. Men like viktig er det å gjøre noe med de store utgiftsdriverne.

Bjørgulv Braanen

Nytt, norsk Klondyke

Vår tids fossespekulanter er allerede godt i gang med å sikre seg areal og kraft over det ganske land. I den norske kraftkøen står det i dag 120 datasentre, som har bedt om til sammen halvparten så mye kraft som Norge bruker årlig. I likhet med fossehandelen på slutten av 1800-tallet er det også i dag i hovedsak utenlandske firmaer som ser sitt snitt til å tjene gode penger på manglende regulering i Norge. Tilgangen på kulde, arealer og strøm har gjort Norge svært attraktivt for datalagringsbransjen. Hastigheten intensiveres av kappløpet om utvikling av kunstig intelligens. Da norske fossefall ble kjøpt opp i stor stil fram mot 1906, solgte grunneiere til småpenger sammenliknet med inntjeningsmulighetene til den nye vannkrafta.

Mari Skurdal