Leder

Vi må styrke fellesskapet

Mari Skurdal

I Sverige planlegges store endringer i skolen i årene som kommer. Blant annet legger regjeringen opp til den største endringen av privatskolesystemet på over 30 år. I den perioden har det vært enorm vekst i utbredelsen av privatskoler, og resultatet er i dag et todelt system hvor private skoler skummer fløten av ressurssterke elever, mens de kommunale skolene må håndtere resten uten å få kompensasjon for merarbeidet. Samtidig tar skolekonsernene ut store summer fra en drift som er 100 prosent skattefinansiert. Systemet har blitt umulig å forsvare selv for en høyreorientert regjering utgått fra Moderaterna, Kristdemokraterna og Liberalerna. Nå vil de endre kompensasjonen til private skoler, slik at de tar høyde for fordelen det er å kunne plukke elever uten særskilte behov. Regjeringens støtteparti Sverigedemokraterna ønsker imidlertid at de private skolekonsernene skal beholde sin fordel, så det kan spenne bein på reformen.

«Det skal styrke elevenes tillit til kunnskap.»

Det er likevel ikke bare pengestrømmer som opptar svenskene. Fra 2028 innfører landet tiårig grunnskole, slik vi har i Norge. De varsler også at lærere skal få mer makt på bekostning av foreldres innflytelse, samt kutt i rapportering. Dessuten skal grunnskolen få nye læreplaner, basert på et endret kunnskapssyn. «I grundskolan bör inte kunskaper betraktas som rörliga, relativa eller subjektiva», slår en offentlig utredning fast. Særlig de yngre skal møte «den bästa tillgängliga kunskapen inom området, utifrån vetenskap och beprövad erfarenhet». Ideen er at brede bakgrunnskunnskaper er nødvendig for å håndtere mer problematiserende framstillinger, som skal komme seinere. Det skal styrke elevenes tillit til kunnskap, og det er ingen dum idé i dag.

En slik kunnskapsforståelse står i motsetning til både deler av reformpedagogikken og den nyliberale nyttetenkningen. Den treffer dessuten tidsåndens sug etter fellesskap og konkret kunnskap. Norske politikere bør ta lærdom både av svenskenes feil og fornuft. Veksten i private skoler må stanses, og vår beste, felles kunnskap må tilbake i læreplanene. I en tid preget av oppløsningstendenser, desinformasjon og uro, må vi dyrke og styrke fellesarenaene.

Leder

Etnisk rensing

I en kronikk i avisa Haaretz skriver Israels tidligere statsminister Ehud Olmert en kronikk med tittelen: «En bosetterdrevet kampanje for å etnisk rense palestinere er i gang på Vestbredden. Israels sikkerhetsapparat er medskyldig.» Olmert har også tidligere kritisert israelske myndigheter. For snart et år siden rykket han ut i samme avis og mente at Israels krig på Gaza var krigsforbrytelser. Nå retter han blikket mot Vestbredden, hvor militser av unge israelere herjer med palestinske innbyggere. De brenner oliventrær, forstyrrer landbruket, banker opp folk og tenner på boliger – alt uten inngripen fra israelsk politi, etterretning eller jødiske innbyggere. «I en stat som fungerer som den skal (og Israel har ikke vært en velfungerende stat på flere år), ville politiet, statsadvokatembetet, domstolene, regjeringen, statsministeren og presidenten ha stilt seg imot disse opprørerne», skriver Olmert. I stedet ser han det motsatte: en blanding av stille støtte og aktiv heiing.

Mari Skurdal

Fire år med krig i Ukraina

Til uka er det fire år siden Russland invaderte nabolandet Ukraina. Det har vært fire år med dødelig skyttergravskrigføring langs østfronten, samtidig som Russland har angrepet store byer vest i Ukraina. I vinter har russerne blant annet angrepet kraftverk som forsyner hovedstaden Kyiv med elektrisitet, slik at titusenvis av boliger har stått uten oppvarming. Da blir det kaldt når temperaturen faller under 20 minus. Langs frontlinjene i øst har russerne hatt lite framgang i år. Etterretningskilder gjengitt i internasjonale medier sier at landet også sliter med rekruttering.

Mari Skurdal

Vi betalte for tilgang

Hvor mange norske bistandskroner har gått til amerikanske tenketanker? Epstein-dokumentene har rettet søkelyset mot Norges store økonomiske bidrag til det Terje Rød-Larsen-ledede International Peace Institute (IPI), som var tett knyttet til den amerikanske milliardæren. Men IPI var langt fra aleine om å motta norsk støtte. Panorama nyheter, tidligere Bistandsaktuelt, skriver i en artikkel at mer enn 100 amerikanske forskningsinstitusjoner, tenketanker, konsulentfirmaer og interesseorganisasjoner er blitt støttet av norske bistandsmidler de siste 15 årene. I retur fikk vi tilgang til mektige personer. En rapport bestilt av UD fra 2012, gjengitt i samme artikkel, skriver at Norges betydelige økonomiske bidrag ga «statsråder, parlamentarikere og andre myndighetspersoner adgang til utenrikspolitiske eksperter, spesielt i Washington». I 2014 rapporterte avisa The New York Times at de største bidragsyterne til amerikanske tankesmier var Qatar, De forente arabiske emirater – og Norge. Det er altså ikke særegne, norske egenskaper som gjør at vi spiller en større rolle internasjonalt enn vår størrelse skulle tilsi.

Mari Skurdal