Leder

Formuer må beskattes

Mari Skurdal

I årene framover vil Norge bruke stadig mer penger på forsvar og beredskap. Samtidig fører eldrebølgen til at vi må bruke mer penger på helse og omsorg i flere tiår framover. Likevel preges den politiske debatten i stor grad av krav om å kutte i statens skatteinntekter. Utfordringen syns snarere å være hvordan vi skal klare å finansiere velferd, forsvar og ikke minst utvikling av nye næringer etter oljealderen. LO har dessuten over tid spurt befolkningen om hvilke saker de mener det er viktigst at politikerne prioriterer. På topp, hver gang, kommer å bekjempe fattigdom og økonomisk ulikhet. Til tross for nordmenns foretrukne prioriteringer går utviklingen i motsatt retning: Forskjellene øker. Store formuer blir stadig større. I dag får den rikeste prosenten i Norge 20 prosent av inntektene. Til sammenlikning er tallet ni prosent i Danmark.

«Forskjellene øker. Store formuer blir større.»

Mot dette bakteppet er det direkte uforsvarlig å fjerne skatt på formuer. Slike skatter er omfordelende, og de gir staten tiltrengte inntekter. Spørsmålet er hvordan det skal gjøres. De siste årene har striden først og fremst stått om formuer investert i aksjer, det høyresida omtaler som arbeidende kapital. De færreste formuende har kapitalen på bankkonto, men innskudd her inngår i dag i beregning av formue. Det stedet de fleste av oss samler opp penger, er i egen bolig. Til nå har dyre boliger hatt svært lav verdifastsettelse og derfor gjort lite utslag på eierens formue. I budsjettforhandlingene i høst ble de rødgrønne partiene enige om å endre modellen for verdifastsettelse for å få riktigere tall.

For en forholdsvis liten gruppe, som er gjeldfrie og eier bolig i svært dyre områder, gir endringen en høyere skatt. Men som NTNU-økonom Are Oust skriver i Dagens Næringsliv: Har du 50 prosent belåning, må boligen passere 32 millioner i verdi før det utløser formuesskatt. Kanskje fins det fornuftige måter å la rike, gjeldfrie pensjonister slippe skatte­regningen i dag, for eksempel mot at staten får pant i boligen i årene fram til skifte? Uansett må formuer beskattes om vi vil minske ulikheten og sikre at fellesskapet har nok penger til framtidas presserende oppgaver.

Leder

Fire år med krig i Ukraina

Til uka er det fire år siden Russland invaderte nabolandet Ukraina. Det har vært fire år med dødelig skyttergravskrigføring langs østfronten, samtidig som Russland har angrepet store byer vest i Ukraina. I vinter har russerne blant annet angrepet kraftverk som forsyner hovedstaden Kyiv med elektrisitet, slik at titusenvis av boliger har stått uten oppvarming. Da blir det kaldt når temperaturen faller under 20 minus. Langs frontlinjene i øst har russerne hatt lite framgang i år. Etterretningskilder gjengitt i internasjonale medier sier at landet også sliter med rekruttering.

Mari Skurdal

Vi betalte for tilgang

Hvor mange norske bistandskroner har gått til amerikanske tenketanker? Epstein-dokumentene har rettet søkelyset mot Norges store økonomiske bidrag til det Terje Rød-Larsen-ledede International Peace Institute (IPI), som var tett knyttet til den amerikanske milliardæren. Men IPI var langt fra aleine om å motta norsk støtte. Panorama nyheter, tidligere Bistandsaktuelt, skriver i en artikkel at mer enn 100 amerikanske forskningsinstitusjoner, tenketanker, konsulentfirmaer og interesseorganisasjoner er blitt støttet av norske bistandsmidler de siste 15 årene. I retur fikk vi tilgang til mektige personer. En rapport bestilt av UD fra 2012, gjengitt i samme artikkel, skriver at Norges betydelige økonomiske bidrag ga «statsråder, parlamentarikere og andre myndighetspersoner adgang til utenrikspolitiske eksperter, spesielt i Washington». I 2014 rapporterte avisa The New York Times at de største bidragsyterne til amerikanske tankesmier var Qatar, De forente arabiske emirater – og Norge. Det er altså ikke særegne, norske egenskaper som gjør at vi spiller en større rolle internasjonalt enn vår størrelse skulle tilsi.

Mari Skurdal

Histo­rieløse løgner

USAs utenriksminister Marco Rubio fikk stående applaus for sin tale til sikkerhetskonferansen i München lørdag. De europeiske lederne som var samlet i salen, var åpenbart lettet over at han vektla fellesskapet mellom USA og Europa og uttrykte at det fantes en felles vei framover for det transatlantiske samarbeidet. I fjor sjokkerte visepresident J.D. Vance konferansen med en oppsiktsvekkende konfronterende tale, full av anklager mot Europa. I år oppførte konferansedeltakerne seg snarere som forslåtte unger, som reiste seg og klappet i rein lettelse over tegn til vennlighet fra en brutal farsfigur. Men sannheten er at det i talen til Rubio var lite å glede seg over.

Mari Skurdal