Leder

Formuer må beskattes

I årene framover vil Norge bruke stadig mer penger på forsvar og beredskap. Samtidig fører eldrebølgen til at vi må bruke mer penger på helse og omsorg i flere tiår framover. Likevel preges den politiske debatten i stor grad av krav om å kutte i statens skatteinntekter. Utfordringen syns snarere å være hvordan vi skal klare å finansiere velferd, forsvar og ikke minst utvikling av nye næringer etter oljealderen. LO har dessuten over tid spurt befolkningen om hvilke saker de mener det er viktigst at politikerne prioriterer. På topp, hver gang, kommer å bekjempe fattigdom og økonomisk ulikhet. Til tross for nordmenns foretrukne prioriteringer går utviklingen i motsatt retning: Forskjellene øker. Store formuer blir stadig større. I dag får den rikeste prosenten i Norge 20 prosent av inntektene. Til sammenlikning er tallet ni prosent i Danmark.

«Forskjellene øker. Store formuer blir større.»

Mot dette bakteppet er det direkte uforsvarlig å fjerne skatt på formuer. Slike skatter er omfordelende, og de gir staten tiltrengte inntekter. Spørsmålet er hvordan det skal gjøres. De siste årene har striden først og fremst stått om formuer investert i aksjer, det høyresida omtaler som arbeidende kapital. De færreste formuende har kapitalen på bankkonto, men innskudd her inngår i dag i beregning av formue. Det stedet de fleste av oss samler opp penger, er i egen bolig. Til nå har dyre boliger hatt svært lav verdifastsettelse og derfor gjort lite utslag på eierens formue. I budsjettforhandlingene i høst ble de rødgrønne partiene enige om å endre modellen for verdifastsettelse for å få riktigere tall.

For en forholdsvis liten gruppe, som er gjeldfrie og eier bolig i svært dyre områder, gir endringen en høyere skatt. Men som NTNU-økonom Are Oust skriver i Dagens Næringsliv: Har du 50 prosent belåning, må boligen passere 32 millioner i verdi før det utløser formuesskatt. Kanskje fins det fornuftige måter å la rike, gjeldfrie pensjonister slippe skatte­regningen i dag, for eksempel mot at staten får pant i boligen i årene fram til skifte? Uansett må formuer beskattes om vi vil minske ulikheten og sikre at fellesskapet har nok penger til framtidas presserende oppgaver.

Leder

Streik virker

Kabinansatte i SAS er ikke bare blant Norges lavest lønte, men har i tillegg mer ubekvem arbeidstid enn de fleste av oss. Likevel er det ikke tillegg for kveldsjobbing, helgejobbing eller overtid, ifølge Parat, som sammen med Fellesforbundet organiserer ansatte i kabin. Til E24 forteller flyvertinne Sandra Marie Jonsson, som har jobbet 13 år i selskapet, at hun er avhengig av samboeren sin for å få økonomien til å gå rundt. Det til tross for at hun allerede har nådd toppen av ansiennitetsstigen. Høyere lønn var derfor blant de viktigste kravene i forhandlingene i årets oppgjør. Det framforhandlede resultatet ble likevel ikke godt nok for medlemmene.

En trussel?

Venstreorienterte Abdul El-Sayed vant valget om å bli Demokratenes kandidat til senatsvalget i Michigan i USA. Det får VG og Aftenposten til å rynke brynene i bekymring. VGs foretrukne USA-ekspert er Eirik Løkke, tidligere rådgiver i Høyre og ansatt i Civita. Han spår at El-Sayeds seier «kan ødelegge for Demokratene». Kommentator Christina Pletten i Aftenposten skriver at å vinne tilbake makta i Kongressen er Demokratenes eneste sjanse til å stanse Donald Trump. «Men Demokratenes håp trues av en intern maktkamp», mener hun, med henvisning til suksessen til El-Sayed og partiets mer venstreorienterte kandidater. Det er kanskje ikke så underlig at borgerlige forståsegpåere er negative til venstrevridde politikere.

Digital dødsdom

Den franske juristen Nicolas Guillou i Den internasjonale straffedomstolen (ICC) ble i august i fjor satt på USA sanksjonsliste. I et intervju med Aftenposten forteller han at bankkortene umiddelbart sluttet å fungere, og digitale betalinger gikk ikke gjennom. Alle personlige kontoer på amerikanske digitale tjenester ble sperret. Tilsvarende sanksjoner har rammet en rekke andre, som FNs spesialrapportør Francesca Albanese. I et intervju med Klassekampen tidligere i år sa hun at hun ikke kan ha bankkonto, e-postkontoen hennes er stengt, og hun må reise inkognito fordi hoteller avlyser reservasjoner. Når USA setter noen på sanksjonsliste, fungerer Microsoft, Google, Meta, Apple, Airbnb, Paypal, Amazon og Uber som en direkte forlengelse av den amerikanske voldsmaktas globale forfølgelse av annerledestenkende. Den amerikanske administrasjonens metoder for å ramme enkeltpersoner er ekstreme og fullstendig i strid med aksepterte regler for mellomfolkelig samarbeid og hensynet til politiske og sivile rettigheter.