Leder

Formuer må beskattes

Mari Skurdal

I årene framover vil Norge bruke stadig mer penger på forsvar og beredskap. Samtidig fører eldrebølgen til at vi må bruke mer penger på helse og omsorg i flere tiår framover. Likevel preges den politiske debatten i stor grad av krav om å kutte i statens skatteinntekter. Utfordringen syns snarere å være hvordan vi skal klare å finansiere velferd, forsvar og ikke minst utvikling av nye næringer etter oljealderen. LO har dessuten over tid spurt befolkningen om hvilke saker de mener det er viktigst at politikerne prioriterer. På topp, hver gang, kommer å bekjempe fattigdom og økonomisk ulikhet. Til tross for nordmenns foretrukne prioriteringer går utviklingen i motsatt retning: Forskjellene øker. Store formuer blir stadig større. I dag får den rikeste prosenten i Norge 20 prosent av inntektene. Til sammenlikning er tallet ni prosent i Danmark.

«Forskjellene øker. Store formuer blir større.»

Mot dette bakteppet er det direkte uforsvarlig å fjerne skatt på formuer. Slike skatter er omfordelende, og de gir staten tiltrengte inntekter. Spørsmålet er hvordan det skal gjøres. De siste årene har striden først og fremst stått om formuer investert i aksjer, det høyresida omtaler som arbeidende kapital. De færreste formuende har kapitalen på bankkonto, men innskudd her inngår i dag i beregning av formue. Det stedet de fleste av oss samler opp penger, er i egen bolig. Til nå har dyre boliger hatt svært lav verdifastsettelse og derfor gjort lite utslag på eierens formue. I budsjettforhandlingene i høst ble de rødgrønne partiene enige om å endre modellen for verdifastsettelse for å få riktigere tall.

For en forholdsvis liten gruppe, som er gjeldfrie og eier bolig i svært dyre områder, gir endringen en høyere skatt. Men som NTNU-økonom Are Oust skriver i Dagens Næringsliv: Har du 50 prosent belåning, må boligen passere 32 millioner i verdi før det utløser formuesskatt. Kanskje fins det fornuftige måter å la rike, gjeldfrie pensjonister slippe skatte­regningen i dag, for eksempel mot at staten får pant i boligen i årene fram til skifte? Uansett må formuer beskattes om vi vil minske ulikheten og sikre at fellesskapet har nok penger til framtidas presserende oppgaver.

Leder

Usosialt budsjett

Det kan se ut som hovedstadens borgerlige byråd har lest Bibelen i sommerferien, for budsjettet det la fram i går, legger seg tett opp til Matteusevangeliet: «Den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.» De som har, er i dette tilfellet noen av Norges aller rikeste personer, som er bosatt i noen av landets mest lukrative eiendommer. Siden 2016 har de måttet betale skatt på eiendommene sine. Dagens byråd, utgått fra Høyre og Venstre, har allerede redusert skatten, men i det nye budsjettframlegget er den helt fjernet. Med det går Oslos innbyggere glipp av én milliard kroner som kunne gått til velferd eller andre presserende oppgaver. For bydelene innebærer budsjettet store kutt – eller effektiviseringskrav, som byrådet kaller det. En oversikt Aftenposten har gjort, viser at det er Oslos velbemidlede områder som i dag betaler mest i eiendomsskatt.

Mari Skurdal

Moratorium

EU legger fram sin nye Arktis-strategi 20. oktober, og lekkasjer tyder på at Brussel vil ha et såkalt moratorium, en midlertidig stans for olje- og gassutvinning i det kommisjonen omtaler som Arktis. Beslutningen er paradoksal ettersom EU etterspør gass fra Norge som aldri før. Over 30 prosent av det totale gassforbruket i EU står Norge for, og en god del av gassen kommer fra arktiske områder. Gass fra Russland, som er vedtatt faset ut i løpet av neste år, utgjør rundt 12–15 prosent av EUs totale gass­import. Også her kommer gass fra felt langt mot nord.

Bjørgulv Braanen

Svart­ma­ling fra Spekter

Da flygelederne gikk til streik tidligere i år, var motparten Avinors arbeidsgiverforening Spekter. Spekter-direktør Anne-Kari Bratten var da raskt ute med knallharde uttalelser mot de streikende: «Dette er den mest uforståelige streiken jeg har vært med på», sa Bratten til TV 2 i august. «Norsk Flygelederforening har valgt å streike med gjennomsnittslønn på 1,7 millioner kroner og et lønnstillegg på 60.000 kroner … I min lange forhandlingskarriere har jeg ikke vært med på maken.» Norsk Flygelederforening svarte at de ikke kjente seg igjen i uttalelsene, særlig ettersom konflikten sto om pauser og livsfasepolitikk, ikke lønn. De dramatiske uttalelsene til tross: Etter tre dager klarte partene å bli enige om en avtale, og streiken ble avblåst. Nå har en ny streik lammet norske transportårer. Lokførerstreiken har til nå rammet 378 togavganger siden den trådte i kraft fredag. Igjen er Spekter motpart, og nok en gang er Anne-Kari Bratten knallhard.

Mari Skurdal