Leder

Bør tjene som en advarsel

Samtidig som styresmaktene i USA lyver helt åpenlyst om hendelser folk kan se med egne øyne på videoopptak, har en av presidentens nære allierte tatt kontrollen over et av landets mest brukte apper til informasjonsdeling og kommunikasjon. Oracle-eier Larry Ellison er blant de nye eierne av den amerikanske delen av Tiktok. Han tok i helga over ansvaret for lagring og bruk av brukerdata og regulering av appens populære algoritme. Ettersom de andre store sosiale mediene allerede er eid og styrt av Donald Trump-lojale tek-kapitalister, har Tiktok vært et av få medier for deling av Israel-kritikk og venstreorientert innhold. Som vi skrev i går, tyder reaksjoner fra amerikanske brukere på at den tida kan være over. Overdragelsen av eierskap og regulering til amerikanske tek-eiere har politisert appens algoritme.

«Det mangfoldige norske mediemarkedet må beskyttes.»

Forandringene i det amerikanske mediemarkedet bør tjene som en advarsel til alle oss andre. Så lenge Silicon Valley ble oppfattet som en støttespiller for liberale ideer, ropte bare en og annen enslig stemme varsko om den sterke kontrollen tek-folket fikk over vanlige menneskers mediebruk. Bekymringer har dukket opp underveis, men var stort sett konsentrert rundt avhengighet, usunt innhold og falsk informasjon. Tek-eierne bedyret alltid at de gjorde alt i sin makt for å bedre algoritmer og ta ansvar, og de ble trodd. De få gangene bekymringer om eierskap ble luftet offentlig, handlet det i stor grad om den kinesiske statens kontroll over Tiktok. Vel, nå har den amerikanske delen av selskapet skiftet hender. Og det virkelig dominerende problemet er etter hvert synlig for alle som vil se, nemlig at en håndfull styrtrike og høyreradikale rikinger eier og kontrollerer omtrent alle sosiale medier. Som om ikke det var nok, kjøper de samme mennene også opp tradisjonelle medier, deriblant dominerende fjernsynskanaler og storaviser som The Washington Post.

Den naiviteten land etter land har møtt tek-bransjen med, bør være et tilbakelagt stadium. Det mangfoldige norske mediemarkedet må beskyttes og styrkes i årene som kommer. Vi må unngå en amerikansk medieutvikling.

Leder

Kostbar nedkjøling

Når Norges Bank i årets første pengepolitiske rapport skriver at Norges høye rente de siste årene har bidratt til «å kjøle ned økonomien», er det i realiteten økt ledighet den peker på. Sånn er logikken i pengepolitikken: Høyere ledighet fører til at det er flere søkere på hver jobb, og da presses lønningene ned og dermed også prisveksten. Norges Bank har i sitt mandat å bidra til at flest mulig er i jobb. Det ender likevel med at inflasjonsmålet blir det viktigste. Det til tross for at «usikkerhet» er et av de mest brukte ordene i årets rapport. Krigen i Midtøsten kaster nemlig lange skygger inn i norsk økonomi, og uansett om den avsluttes rask, vil konsekvensene strekke seg langt inn i framtida. LO har de siste årene blitt en sterk kritiker av å løse utenlandsimportert inflasjon med rentehevinger.

Rødgrønt havari

I går behandlet Stortinget 13 ulike hasteforslag om å få ned drivstoffprisene. Bakgrunnen er Israel og USAs ulovlige angrepskrig mot Iran, som har kastet verden ut i energikrise. Den kan daglig avleses på bensinstasjonstavlene i bygd og by. Pumpeprisen på diesel har flere steder passert 30 kroner, og ennå tyder lite på at toppen er nådd. Da Senterpartiet onsdag sluttet seg til Høyres forslag om å hurtigbehandle bensinkrisa i Stortinget, var det rødgrønne nederlaget et faktum. Manøveren er et klart brudd mot budsjettavtalen på venstresida.

Gledelig utvikling

Søkertallene til videregående opplæring viser at 55 prosent nå har yrkesfag som førsteønske. Det er en markant økning. For ti år siden søkte 47,5 prosent av norske ungdommer seg til yrkesfag. Den største økningen i søkning har elektro og datateknologi. 800 flere ungdommer søkte seg dit enn i fjor, ifølge Utdanningsdirektoratet. De yrkesfagene flest søker seg til, er helse og oppvekstfag (13 prosent av søkerne) og teknologi- og industrifag (12 prosent).