Leder

Benjamin

Bjørgulv Braanen

I dag er det 25 år siden det rasistiske knivdrapet på 15 år gamle Benjamin Hermansen (1985–2001) på Åsbråten på Holmlia i Oslo. Drapet ble utført av to med bakgrunn fra det nynazistiske Boot Boys-miljøet. Ifølge kjæresten til en av de dømte var de «på utkikk etter noen utlendinger som kunne tas». Grunnen til at Benjamin ble knivstukket og drept, var ene og aleine hans hudfarge.

«Rasismen er en vedvarende trussel.»

Mer enn 40.000 mennesker deltok i fakkeltoget til minne om Benjamin. Da han ble gravlagt, markerte skoler over hele landet motstand mot rasisme med ett minutts stillhet og flagging på halv stang. Det ble opprettet et minnefond av Benjamins mor, Marit Hermansen, og hvert år deles Benjaminprisen ut til en skole som driver forebyggende antirasistisk arbeid. Norsk-ghanesiske Benjamin ble et symbol på kampen mot rasismen også i andre land, og Michael Jackson dediserte albumet «Invincible» til ham. Rasismen er en vedvarende bestanddel i våre samfunn, men samfunnsklimaet definerer i hvilken grad slike strømninger aksepteres og gis anledning til å vokse. Trakassering, mobbing, vold – og i siste instans drap – gjør livet utrygt for mennesker med en annen hudfarge, religion og kulturell bakgrunn. Når rasismen får spre seg og blir akseptert, fører den til ytterligere polarisering. Det er en splittende kraft som undergraver samhold og solidaritet.

Markeringene etter drapet på Benjamin viste at rasisme ikke tolereres i det norske samfunnet. Det var en kollektiv manifestasjon av troa på en samfunnsmodell og et nasjonsbegrep som bygger på universalisme, der rettighetene gjelder alle uavhengig av hudfarge og bakgrunn. I dag er disse verdiene utfordret av klanbaserte lojalitetsbånd og forestillinger om moralsk overlegenhet for den dominerende etniske gruppa. Det norske nasjonsbegrepet, slik det ble kjempet fram av den breie venstredemokratiske bevegelsen på 1800-tallet, har ikke vært basert på en forestilling om overlegenhet for en gruppe basert på etnisitet. I dagens verden er forsvaret av disse verdiene viktigere enn noensinne. Vi minnes Arve Beheim Karlsen, Benjamin Hermansen og Tamima Nibras Juhar med en drøm om et samfunn der alle kan leve frie liv i et likestilt og solidarisk samfunn – der det er plass til alle.

Leder

Nå deles kaka

Om to små uker starter årets lønnsoppgjør. Fra arbeidstakersida er det Parat (YS) og Fellesforbundet (LO) som er først ut. De forhandler med arbeidsgiver Norsk Industri, og ramma disse forbundene blir enige om, legger føringer for de øvrige forhandlingene i vår. Det er for å sikre at lønnsdannelsen ikke skader konkurranseutsatt industri. I årets oppgjør krever LO økt kjøpekraft, med prioritering av lavlønn og likelønn. I tillegg krever LO at arbeidsgiver skal forskuttere utbetaling av sykepenger, foreldrepenger og pleiepenger.

Mari Skurdal

KI-krigen

Slik Golfkrigen i 1991 var den første tv-krigen, er det pågående angrepet på Iran den første KI-krigen. USA og Israel bruker kunstig intelligens til å samle etterretningsinformasjon, velge ut angrepsmål og planlegge bombetokter. Bare i løpet av krigens første tolv timer skal amerikanerne ha lyktes med å treffe nesten 900 iranske mål. Dét hadde ifølge The Guardian ikke vært mulig uten det Palantir-utviklede systemet Maven, som er integrert med Anthropics språkmodell Claude. Teknologien «forkorter drapskjeden», som det heter på militærsk; den plukker ut mål mange ganger raskere enn mennesker kan. Ulempen er at KI-verktøyene innimellom tar feil – slik de etter alt å dømme gjorde da en iransk jenteskole ble bombet forrige helg.

Bendik Wold

God 8. mars!

Den som tror kvinnesak tilhører fortida, kan ikke ha fulgt særlig godt med på nyhetene det siste året. Sak etter sak viser at misbruk og vold fortsatt er del av mange kvinners liv. Epstein-dokumentene avdekket at menn med penger og prominente posisjoner enten deltok i utnyttelse av unge kvinner eller aksepterte det glatt. Dokumentene viser også noe annet: at uformelle nettverk av menn hjelper hverandre til makt, posisjoner og penger. Kvinnebevegelsen kjempet i sin tid fram demokrati og stemmerett. Samtidig undergraver grupper av mektige menn i det skjulte demokratiske beslutningsorganer til fordel for egen makt og innflytelse, en vennetjeneste etter en annen.

Mari Skurdal