Leder

Benjamin

I dag er det 25 år siden det rasistiske knivdrapet på 15 år gamle Benjamin Hermansen (1985–2001) på Åsbråten på Holmlia i Oslo. Drapet ble utført av to med bakgrunn fra det nynazistiske Boot Boys-miljøet. Ifølge kjæresten til en av de dømte var de «på utkikk etter noen utlendinger som kunne tas». Grunnen til at Benjamin ble knivstukket og drept, var ene og aleine hans hudfarge.

«Rasismen er en vedvarende trussel.»

Mer enn 40.000 mennesker deltok i fakkeltoget til minne om Benjamin. Da han ble gravlagt, markerte skoler over hele landet motstand mot rasisme med ett minutts stillhet og flagging på halv stang. Det ble opprettet et minnefond av Benjamins mor, Marit Hermansen, og hvert år deles Benjaminprisen ut til en skole som driver forebyggende antirasistisk arbeid. Norsk-ghanesiske Benjamin ble et symbol på kampen mot rasismen også i andre land, og Michael Jackson dediserte albumet «Invincible» til ham. Rasismen er en vedvarende bestanddel i våre samfunn, men samfunnsklimaet definerer i hvilken grad slike strømninger aksepteres og gis anledning til å vokse. Trakassering, mobbing, vold – og i siste instans drap – gjør livet utrygt for mennesker med en annen hudfarge, religion og kulturell bakgrunn. Når rasismen får spre seg og blir akseptert, fører den til ytterligere polarisering. Det er en splittende kraft som undergraver samhold og solidaritet.

Markeringene etter drapet på Benjamin viste at rasisme ikke tolereres i det norske samfunnet. Det var en kollektiv manifestasjon av troa på en samfunnsmodell og et nasjonsbegrep som bygger på universalisme, der rettighetene gjelder alle uavhengig av hudfarge og bakgrunn. I dag er disse verdiene utfordret av klanbaserte lojalitetsbånd og forestillinger om moralsk overlegenhet for den dominerende etniske gruppa. Det norske nasjonsbegrepet, slik det ble kjempet fram av den breie venstredemokratiske bevegelsen på 1800-tallet, har ikke vært basert på en forestilling om overlegenhet for en gruppe basert på etnisitet. I dagens verden er forsvaret av disse verdiene viktigere enn noensinne. Vi minnes Arve Beheim Karlsen, Benjamin Hermansen og Tamima Nibras Juhar med en drøm om et samfunn der alle kan leve frie liv i et likestilt og solidarisk samfunn – der det er plass til alle.

Leder

Digital dødsdom

Den franske juristen Nicolas Guillou i Den internasjonale straffedomstolen (ICC) ble i august i fjor satt på USA sanksjonsliste. I et intervju med Aftenposten forteller han at bankkortene umiddelbart sluttet å fungere, og digitale betalinger gikk ikke gjennom. Alle personlige kontoer på amerikanske digitale tjenester ble sperret. Tilsvarende sanksjoner har rammet en rekke andre, som FNs spesialrapportør Francesca Albanese. I et intervju med Klassekampen tidligere i år sa hun at hun ikke kan ha bankkonto, e-postkontoen hennes er stengt, og hun må reise inkognito fordi hoteller avlyser reservasjoner. Når USA setter noen på sanksjonsliste, fungerer Microsoft, Google, Meta, Apple, Airbnb, Paypal, Amazon og Uber som en direkte forlengelse av den amerikanske voldsmaktas globale forfølgelse av annerledestenkende. Den amerikanske administrasjonens metoder for å ramme enkeltpersoner er ekstreme og fullstendig i strid med aksepterte regler for mellomfolkelig samarbeid og hensynet til politiske og sivile rettigheter.

Løftebrudd

Strømprisene øker faretruende. I Vest-Norge var snittprisen på 1,35 kroner per kilowattime i går. Det er 1,19 kroner høyere enn samme dag året før. I Sørvest-Norge var prisen enda høyere. Magasinene i Sør-Norge har ikke vært tommere på 20 år, viser tall fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Utover vinteren ventes prisene å stige ytterligere, og industrien frykter et strømprissjokk.

Angriper sykehus

«De humanitære prinsippene ser ikke ut til å gjelde lenger. Så vi må kjempe for dem på nytt.» Det sier Morten Rostrup, som var med å starte den norske avdelingen av Leger Uten Grenser i 1996, til Aftenposten. Da han begynte å jobbe for organisasjonen, var sykehus det tryggeste stedet du kunne oppholde deg i en krigssone. Det har endret seg. Både på Gaza og i Ukraina har helsevesenet blitt strategiske angrepsmål. Ifølge Rostrup rettes angrep mot helsepersonell og sykehus for å presse folk ut av områder, sånn at de skal bli lettere å okkupere.