Leder

Ta avstand!

I et leserinnlegg her i avisa lørdag fremmer styret i organisasjonen Jødiske stemmer for en rettferdig fred en kritikk den organiserte Palestina-bevegelsen gjør lurt i å ta på alvor. Bakteppet for innlegget er en uttalelse fra NTNU-professor Bassam Hussein under et arrangement i Trondheim. Sammen med Pål Steigan innledet han i slutten av april for Sosialistisk Forum, som opererer i det samme ideologiske landskapet som partiet FOR og nettstedet Steigan.no. Under foredraget omtalte Hussein terrorangrepet 7. oktober som «den vakreste ting som har skjedd i vårt århundre». Han har etterpå skrevet at valget av adjektiv var uheldig, og at det han mente å si, var at angrepet stakk hull på myten om Israel som uangripelig. Men han beklager ingenting og langer i stedet ut mot det han mener er en «orkestrert og bred mediastorm» mot ham.

«Samspillet har styrket legitimiteten til Palestina-­arbeidet.»

Det styret i Jødiske stemmer for rettferdig fred reagerer på, er at Palestinakomiteen i Trøndelag unnlater å rette kritikk mot en uttalelse som åpenbart fortjener det. I stedet uttrykker komiteens Trøndelag-avdeling sin «fulle støtte til Bassam Hussein i møte med det massive angrepet han nå utsettes for». Innlegget fra Jødiske stemmer for rettferdig fred viser hvor feilslått en slik forståelse av situasjonen er. Jødiske stemmer har de siste årene stått skulder ved skulder med andre Palestina-aktivister og protestert mot folkemord og israelske overgrep mot palestinere. Samspillet har styrket legitimiteten til Palestina-arbeidet og vist at nordmenn med jødisk, palestinsk og norsk bakgrunn kan stå samlet mot folkerettsbrudd og vold.

Samarbeidet forutsetter at organisasjoner som arbeider for palestineres sak, tar markant avstand fra lefling med antisemittiske ideer og romantisering av volden 7. oktober. Den organiserte Palestina-bevegelsen må derfor konsekvent påtale uttalelser som den Hussein kom med. At den falt nettopp på et møte i Sosialistisk Forum, bør også gi rom for ettertanke. Seinest i fjor høst sto organisasjonen bak et arrangement Jødiske stemmer har kritisert for å gi antisemittiske uttalelser fritt spillerom. Å ikke markere avstand til slikt, svekker den breie fronten som i dag står samlet mot overgrep og folkemord.

Leder

Ingen quick fix

Kravet om 16 års aldersgrense for bruk av sosiale medier har vært et av regjeringens prestisjeprosjekter. Nå er det i ferd med å bli til nesten ingenting. Nettavisa Rett24 skriver at lovforslaget som krever at some-selskaper innfører aldersverifisering for norske brukere, har blitt kraftig utvannet. I den første versjonen av lovforslaget ble selskapene ilagt gebyr om de ikke etablerte en mekanisme for å sikre at brukerne var over 16 år. Nå har regjeringen kommet til at det er i strid med EØS-retten og har endret kravet til en anbefaling – uten sanksjonsmuligheter. Det kan se ut som et tilfelle av fjellet som fødte en mus.

Dette holder ikke, Støre!

Uten offentlig debatt, og uten en eneste utgreiing eller høring, har statsminister Jonas Gahr Støre gjort Norge til del av det franske kjernevåpeninitiativet. Selv Sveriges regjering klarte å lire av seg et 42 siders grunnlagsdokument før Riksdagen bestemte seg for å forlate 200 års alliansefrihet og hastesøkte om Nato-medlemskap i 2022. Støres regjering har ikke lagt fram så mye som ett argument til diskusjon før Norge legges under Frankrikes atomvåpenparaply. Det eneste Støre har gjort, er å avklare saken med et knippe utvalgte partier på Stortinget. En historisk og svært alvorlig beslutning om norsk sikkerhetspolitikk er truffet uten at verken folket eller et samlet storting er informert. Det er dypt urovekkende, særlig fordi den norske innordningen under franske atomvåpen skjer samtidig som vi inngår en avtale om gjensidig forsvar med franskmennene etter modell av Natos artikkel 5. Den sier at et angrep på én anses som et angrep på alle.

En stor utfordring

Nordmenn har den siste tida blitt mer kritiske til innvandring, viser Integreringsbarometeret, som siden 2005 har undersøkt nordmenns holdninger til innvandring og integrering. Mer enn halvparten mener Norge bør ta imot færre innvandrere. Sett over tid har det vært sterkest økning i andelen som svarer at Norge bør ta imot «betydelig færre» innvandrere enn i dag, fra 19 prosent i 2017 til 30 prosent i den siste målingen fra 2025. Nær halvparten av oss (48 prosent) mener også at det går «ganske dårlig» eller «meget dårlig» med integreringen. Fram til 2023 har et flertall i Norge også kunnet defineres som «framtidsoptimister» med tanke på integreringen. Også dette bildet har gradvis endret seg, skriver forskerne fra Institutt for samfunnsforskning, som står bak undersøkelsen: Andelen optimister har vært synkende siden 2019, og i fjor kjente flertallet seg ikke igjen i noen positiv framtidsvisjon for forholdet mellom innvandrere og resten av befolkningen. Mange årsaker kan forklare holdningsendringene, ifølge rapporten.