Leder

Ta avstand!

I et leserinnlegg her i avisa lørdag fremmer styret i organisasjonen Jødiske stemmer for en rettferdig fred en kritikk den organiserte Palestina-bevegelsen gjør lurt i å ta på alvor. Bakteppet for innlegget er en uttalelse fra NTNU-professor Bassam Hussein under et arrangement i Trondheim. Sammen med Pål Steigan innledet han i slutten av april for Sosialistisk Forum, som opererer i det samme ideologiske landskapet som partiet FOR og nettstedet Steigan.no. Under foredraget omtalte Hussein terrorangrepet 7. oktober som «den vakreste ting som har skjedd i vårt århundre». Han har etterpå skrevet at valget av adjektiv var uheldig, og at det han mente å si, var at angrepet stakk hull på myten om Israel som uangripelig. Men han beklager ingenting og langer i stedet ut mot det han mener er en «orkestrert og bred mediastorm» mot ham.

«Samspillet har styrket legitimiteten til Palestina-­arbeidet.»

Det styret i Jødiske stemmer for rettferdig fred reagerer på, er at Palestinakomiteen i Trøndelag unnlater å rette kritikk mot en uttalelse som åpenbart fortjener det. I stedet uttrykker komiteens Trøndelag-avdeling sin «fulle støtte til Bassam Hussein i møte med det massive angrepet han nå utsettes for». Innlegget fra Jødiske stemmer for rettferdig fred viser hvor feilslått en slik forståelse av situasjonen er. Jødiske stemmer har de siste årene stått skulder ved skulder med andre Palestina-aktivister og protestert mot folkemord og israelske overgrep mot palestinere. Samspillet har styrket legitimiteten til Palestina-arbeidet og vist at nordmenn med jødisk, palestinsk og norsk bakgrunn kan stå samlet mot folkerettsbrudd og vold.

Samarbeidet forutsetter at organisasjoner som arbeider for palestineres sak, tar markant avstand fra lefling med antisemittiske ideer og romantisering av volden 7. oktober. Den organiserte Palestina-bevegelsen må derfor konsekvent påtale uttalelser som den Hussein kom med. At den falt nettopp på et møte i Sosialistisk Forum, bør også gi rom for ettertanke. Seinest i fjor høst sto organisasjonen bak et arrangement Jødiske stemmer har kritisert for å gi antisemittiske uttalelser fritt spillerom. Å ikke markere avstand til slikt, svekker den breie fronten som i dag står samlet mot overgrep og folkemord.

Leder

Woke 1

Mange har påstått at woke aldri har eksistert, men forrige uke ble fenomenet like fullt gravlagt. I et intervju på tv-kanalen ABC konstaterte den amerikanske kongressrepresentanten Alexandria Ocasio-Cortez at «woke 1 var galskap». Med en liten latter forklarte hun at tidligere kontroversielle ståsteder var et resultat av koronanedstengingen. «Vi vurderte all politikk som kunne få oss til et bedre sted. Og vi deler mange av målene, men retorikken da er ikke den vi vil bruke i dag», fortalte hun om den strategiske og politiske vendingen i den progressive bevegelsen hun er en lede­stjerne for. I dag vil verken Ocasio-Cortez eller andre venstreorienterte kandidater kutte i finansiering av politiet, slik de tidligere har tatt til orde for.

Hvem har ansvaret?

Siden sosiale medier først så dagens lys på begynnelsen av 2000-tallet, har det vært uklart akkurat hva det var vi hadde med å gjøre. Var dette bare plattformer for brukerdrevet innhold, eller lå det en større vilje bak hva som ble vist og dermed også et større ansvar? I dag er firmaene bak de største sosiale medier-plattformene blant de største og rikeste i verden. De tjener gode penger på at det er uklart hvilket ansvar de har for innholdet som distribueres til milliarder av mennesker døgnet rundt. At selskaper som Facebook, Instagram og Youtube ikke ønsker å avklare dette, går tydelig fram av summene de er villige til å bruke for å unngå rettssaker om deres ansvar for avhengighet og eksponering for negativt materiale. De kan likevel ikke holde rettssaker unna for alltid, og nye saker venter i det amerikanske rettsvesenet. Får eierne av sosiale medier ansvaret for brukeres avhengighet og andre negative sosiale konsekvenser, kan det skape rettslig presedens for krav om endring av medienes funksjoner. Selskapene gjør allerede en del for å hindre skadelig innhold.

Må stilles til ansvar

AUF har sendt inn en rekke trusselmeldinger mot avtroppende leder Gaute Skjervø til Politiets sikkerhetstjeneste (PST) for vurdering. Etaten brukte bare et knapt døgn på å henlegge sakene, selv om det i Norge er ulovlig å true noen på livet eller å skremme og forfølge dem. Etter henleggelsen la AUF ut flere av meldingene på sin hjemmeside. De viser at det dreier seg om grov hets og trusler. «Slepp ut ABB han har meir å gjera her» og «Det var synd ikke Breivik fant han» er eksempler som viser at meldingene også refererer til 22. juli-terroren på Utøya, som Skjervø overlevde som 15-åring.