Leder

En test for de rødgrønne

I morgen legger finansminister Jens Stoltenberg fram regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett. Forslaget er en justering av statsbudsjettet som Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Rødt, SV og MDG ble enige om i høst, etter lange og rotete forhandlinger. De kommende ukene skal de samme partiene i forhandlinger om revidert budsjett, og det store spørsmålet i mediene er om kaoset fra i fjor gjentar seg. Vil konflikten mellom Senterpartiet og MDG igjen føre landet til randen av regjeringskrise? På borgerlig side er det håpet. Før påske klarte de å få Senterpartiet til å bryte budsjettavtalen og stemme for 6,7 milliarder kroner i avgiftskutt på drivstoff. MDGs Arild Hermstad mener denne utroskapen må få konsekvenser. Han har gått ut og krevd ekstraordinære gjennomslag i revidert-forhandlingene, «ikke en liten revisjon, slik man kunne sett for seg under normale omstendigheter».

«Det ikke blir noe festbudsjett.»

Vi er skeptisk til å redusere det rødgrønne samarbeidet til en konflikt mellom dieselelskende distriktspopulister og avgiftskåte byfolk. Vi tror ikke at den grunnleggende motsetningen i budsjettforhandlingene går mellom Senterpartiet og MDG. I stedet går den mellom Finansdepartementet og alle de rødgrønne partiene. Finansbyråkratene vil alltid ønske seg et strammest mulig budsjett. Det argumentet vil de stå ekstra steilt på nå, like etter at sentralbanken økte renta. Ingen bør derfor la seg overraske om Stoltenberg legger opp til et grått budsjett i morgen.

Alle skjønner at det ikke blir noe festbudsjett i vår, og verken Rødt, SV eller MDG bør ha noen illusjoner om at de klarer å flytte 6,7 milliarder kroner til sine hjertesaker. Det er like selvsagt at budsjettet må vise en tydelig rødgrønn retning for landet, og at alle fem partier får gjennomslag for sin politikk. Det vil koste penger, mer penger enn Stoltenberg og departementet hans ønsker å bruke. Ikke desto mindre er det prisen han må betale for å få flertall for budsjettet. Det er mye som splitter de rødgrønne partiene – og det vil du kunne lese alt om i mediene den neste måneden. Men vi som har hjertet på venstresida, må være minst like opptatt av det som forener, nemlig kampen mot økte forskjeller og for sterke fellesløsninger.

Leder

Frigjø­ringen frigjør ingen

Ved slutten av ukas Nato-toppmøte i Ankara fikk Jonas Gahr Støre en revolver i gave fra Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan. Den blir neppe avfyrt, men revolveren er ladet med tung symbolikk: Det altoverskyggende temaet er kravet om at medlemslandene må bruke mer penger på våpen. På 2010-tallet krevde Donald Trump at europeerne skulle bruke 2 prosent av BNP på forsvar. Så økte han kravet til 4 prosent, før det i fjor ble jekket opp til 5 prosent innen 2035. Fortsetter trenden, kan vi fort ende i samme opprustningsfart som i de mest intense fasene av den kalde krigen. Da kunne forsvarsbudsjettene ligge godt over 6 prosent av BNP. Norge er et av landene som nå sluser mest penger inn i forsvar, til forkleinelse for alle andre budsjettposter.

Demo­kratisk stresstest

I et tv-intervju tirsdag kveld kunngjorde Marine Le Pen at hun stiller som kandidat til presidentvalget i Frankrike om ni måneder. Det skjer på tross av at hun kan måtte drive valgkamp med fotlenke. I mars 2025 ble nemlig Nasjonal Samling-leder Le Pen idømt fire års fengsel for å ha misbrukt EU-midler. Videre ble toppolitikeren fratatt retten til å stille til valg i fem år. Men i ankesaken denne uka ble straffen i så stor grad redusert at veien igjen er åpen for å kjempe om presidentembetet. Samtidig, over kanalen, granskes Reform UK-leder Nigel Farage for å ha mottatt pengegaver, og denne uka trakk han seg fra Underhuset.

Bi­standskutt

Elon Musk, verdens rikeste mann, fikk bare noen få måneder som sjef for Trumps «DOGE»-prosjekt. Han fikk likevel tid til å ødelegge amerikansk bistand, USAID. I en artikkel i The Lancet anslås følgene til å være mellom 8 og 19 millioner døde i årene fram mot 2030. Etter å ha blitt kritisert for å bidra til millioner av døde barn, svarte Musk med å si at ingen kan navngi ett eneste offer for kuttene. Da The New York Times-journalist Nicholas Kristof kunne identifisere en rekke navngitte personer som døde etter at USAID-støttede prosjekter ble stanset, svarte Musk med sedvanlig stil og klasse: «Du er en drittsekk og en løgner.» Musk er del av en internasjonal høyre­sidetrend: Basert på svak eller ingen dokumentasjon hevdes det at bistand er drevet av korrupsjon, at den ikke hjelper, eller til og med at den gjør vondt verre. Disse ideene vinner terreng, for i de fleste land kuttes det.