Leder

En test for de rødgrønne

I morgen legger finansminister Jens Stoltenberg fram regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett. Forslaget er en justering av statsbudsjettet som Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Rødt, SV og MDG ble enige om i høst, etter lange og rotete forhandlinger. De kommende ukene skal de samme partiene i forhandlinger om revidert budsjett, og det store spørsmålet i mediene er om kaoset fra i fjor gjentar seg. Vil konflikten mellom Senterpartiet og MDG igjen føre landet til randen av regjeringskrise? På borgerlig side er det håpet. Før påske klarte de å få Senterpartiet til å bryte budsjettavtalen og stemme for 6,7 milliarder kroner i avgiftskutt på drivstoff. MDGs Arild Hermstad mener denne utroskapen må få konsekvenser. Han har gått ut og krevd ekstraordinære gjennomslag i revidert-forhandlingene, «ikke en liten revisjon, slik man kunne sett for seg under normale omstendigheter».

«Det ikke blir noe festbudsjett.»

Vi er skeptisk til å redusere det rødgrønne samarbeidet til en konflikt mellom dieselelskende distriktspopulister og avgiftskåte byfolk. Vi tror ikke at den grunnleggende motsetningen i budsjettforhandlingene går mellom Senterpartiet og MDG. I stedet går den mellom Finansdepartementet og alle de rødgrønne partiene. Finansbyråkratene vil alltid ønske seg et strammest mulig budsjett. Det argumentet vil de stå ekstra steilt på nå, like etter at sentralbanken økte renta. Ingen bør derfor la seg overraske om Stoltenberg legger opp til et grått budsjett i morgen.

Alle skjønner at det ikke blir noe festbudsjett i vår, og verken Rødt, SV eller MDG bør ha noen illusjoner om at de klarer å flytte 6,7 milliarder kroner til sine hjertesaker. Det er like selvsagt at budsjettet må vise en tydelig rødgrønn retning for landet, og at alle fem partier får gjennomslag for sin politikk. Det vil koste penger, mer penger enn Stoltenberg og departementet hans ønsker å bruke. Ikke desto mindre er det prisen han må betale for å få flertall for budsjettet. Det er mye som splitter de rødgrønne partiene – og det vil du kunne lese alt om i mediene den neste måneden. Men vi som har hjertet på venstresida, må være minst like opptatt av det som forener, nemlig kampen mot økte forskjeller og for sterke fellesløsninger.

Leder

Sleper beina etter seg

Myndighetene har gjentatte ganger forsvart datasenterutbyggingen med økende behov for datakraft i Norge. I regjeringens datasenterstrategi heter det at sentrene skal bidra til styrke den norske beredskapen. Men det er overhodet ikke det som skjer. En ny rapport fra det regjeringsoppnevnte Teknologirådet, som gir råd til Stortinget og øvrige myndigheter, viser at 90 prosent av datasenterkapasiteten er utenlandsk eid. Strømmen som brukes av et datasenter i Norge, kan være fullt ut disponert av en utenlandsk kunde og dermed være utilgjengelig for norske behov i en krise. Leder for Teknologirådet Sverre Gotaas sier til NRK at problemet med dagens tildelingssystem er at det ikke skiller mellom hvem som får bygge. «Her stilles alle likt i nettkøen, enten det er Google, Tiktok eller et datasenter som er helt sentralt for helsedata», sier Gotaas.

Mini­mumskrav

Vänsterpartiet i Sverige måtte fjerne over 90 kandidater på valglistene etter avsløringer om at de hadde spredd antisemittiske, pro-putinistiske og konspiratoriske innlegg på sosiale medier. Det kan tyde på at partiet ikke i tilstrekkelig grad har hatt oversikt over kandidatene, eller hvis de har hatt det, har de sett litt stort på det for husfredens skyld. Det etterforskes også påstander om valgfusk i Borlänge i Dalarna, der det skal ha blitt delt ut forhåndsavkryssede lister for en kandidat som ble valgt til Riksdagen. Fra enkelte hold i Vänsterpartiet har det blitt hevdet at medier og politiske motstandere driver en kampanje mot partiet med rasistiske overtoner etter at den somaliske kandidaten ble valgt. Det kan de ha all verdens rett i. Vänsterpartiet har mange fiender, som vil benytte enhver anledning til å sverte partiet. Det er på en måte et venstreradikalt partis «arbeidsbetingelser».

Faneflukt

I valgkampen før forrige stortingsvalg gikk Ap ut mot høyresidas ønsker om å kutte kraftig i skattenivået. Partiets finanspolitiske talsperson Tuva Moflag argumenterte blant annet for at kraftige skattekutt var uansvarlig i en situasjon der utgiftene til velferdsstaten kom til å øke, blant annet på grunn av flere eldre. Nå har pipa fått en annen lyd. Aps mål er nå å få i stand et skatteforlik med høyresida, og premisset er klart: Det vil bety lavere samlet skattenivå. Det man nå er uenige om, er hvilke skatter og hvor mye de skal kuttes. Moflag har uttalt til NRK at Ap særlig ønsker å kutte i inntektsskatten, og hun får lovord fra Høyre, mens Frp har gjort det klart at de også krever skattekutt for næringslivet. Også til venstre øker iveren for skattekutt.