Leder

Må stå på egne bein

Frankrike har takket nei til å sitte i «fredsrådet», Board of Peace, og får nå følge av Norge. Det er en grandios plan for et mafiøst internasjonalt kartell, der inngangsbilletten er én milliard dollar, som statsledere skal hoste fram for å være med i det nærmeste hoffet til gudfaren. Til styringskomité har Trump allerede utpekt Marco Rubio, Steve Witkoff, Jared Kushner og Tony Blair som betrodde capoer. Selvfølgelig har Frankrike og Norge sagt nei til å være med i denne klubben – noe annet ville vært en nasjonal skam. Charles de Gaulle hadde rotert i sin grav. Einar Gerhardsen òg.

«De må innse at de er overlatt til seg selv.»

Trump har vist at han ikke tar fem øre for å angripe vitale europeiske interesser, inkludert å true med militær anneksjon av et Nato-lands territorium. Det handler, som Lars Fr. H. Svendsen skrev i Aftenposten i går, om å iscenesette dominans. Europeiske ledere har til nå valgt å underlegge seg fordi de er avhengig av dominanten og ikke har tilstrekkelige økonomiske og militære ressurser til å hevde sine egne interesser. Spesielt tydelig er dette i Ukraina-krigen, der europeiske ledere har overlatt til Trump å forhandle med Putin, mens de samtidig egger ham til å være mest mulig hard og kompromissløs på deres vegne.

Europeiske land må rett og slett gå ut fra at de er overlatt til seg selv og må stå på egne bein. De må selv ta regien på avslutningen av Ukraina-krigen. Europa mangler militære kapasiteter, men må kjempe med de våpnene man har. Det gjelder også forsvaret av grønlandsk uavhengighet. Hvis Europa gir etter og aksepterer landavståelse, åpner det helvetets porter. Det kreves en betydelig mentalitetsendring i Europa, der landene må stole på egne krefter, selv om de i mange år har gjort seg avhengig av amerikanske kapasiteter. Hvis ikke europeiske land står opp for seg selv, lar man den mest brutale og mafiøse hegemonen diktere spillet. Orlogskaptein Tor Ivar Strømmen har pekt på at vi må forberede oss på å stenge amerikanske baser, sette strek for innkjøp fra amerikansk industri og ikke følge USA i tykt og tynt i den globale sikkerhetspolitikken: «Er me tydelege, er me sterke, så kan me framleis snu utviklinga. Er me det ikkje, så tapar me vår eiga framtid.»

Leder

Slaget står i Ap

Gjedrem-utvalget, finansminister Jens Stoltenbergs bestillingsverk, foreslår å endre den etiske forvaltingen av Oljefondet. Etikkrådet skal ikke lenger kunne utestenge selskaper, det åpnes for økt hemmelighold, og fondet skal bli del av norsk alliansepolitikk. Dessuten ønsker utvalget at fondet kan investere i atomvåpen, i hvert fall i de atomvåpnene som produseres av Nato-land. Utvalgets forslag møter kritikk fra flere hold, men får støtte hos jerntriangelet i norsk presse: VG, Dagens Næringsliv og Aftenposten. VG mener forslagene utgjør «riktig vei for Oljefondet». Aftenpostens politiske redaktør Kjetil B.

Poli­ti­sering av fondet

I 2003 leverte et utvalg ledet av jussprofessor Hans Petter Graver et forslag til etiske retningslinjer for Oljefondet. Utvalget skriver dette om atomvåpen: «Norge har hatt en klar og entydig kjernevåpenpolitikk helt siden slutten av annen verdenskrig. Den såkalte basepolitikken har hatt forbud mot kjernevåpen på norsk territorium i fredstid som en grunnpilar. Gjennom tilslutning til ikke-spredningsavtalen og andre tilgrensende avtaler har Norge gått inn for atomnedrustning og ikke-spredning i de siste fem tiår. Det må legges til grunn at det er helt spesielle historiske årsaker til at atommaktene har kjernevåpen uten at dette er i strid med gjeldende folkerett. Norge har ikke kjernevåpen, ønsker ikke å ha kjernevåpen og går inn for ikke-spredning og nedrustning av kjernevåpen.

Sprikende karakterer

Går det an å betale seg til bedre karakterer? Det spørsmålet har blitt stilt oftere i takt med at privatskoler dukker opp stadig flere steder i Norge. Ulikt offentlige skoler, må private skoler tiltrekke seg elever. De reklamerer med alternativ pedagogikk, populære linjer eller gode resultater. Derfor kan det være insentiver for skolene til å gi elever bedre karakterer enn de fortjener, fordi det kan bidra til større søknadsbunker. Dette gjelder særlig kommersielle skoler uten tung forankring i et pedagogisk alternativ, slik for eksempel steinerskolene har. En måte å sjekke om offentlige og private skoler setter karakterer ulikt på, er å sammenlikne standpunkt- og eksamenskarakterer for å se om det er systematiske forskjeller. Det er nettopp det forskere ved Universitetet i Oslo nå har gjort.