Leder

Må stå på egne bein

Frankrike har takket nei til å sitte i «fredsrådet», Board of Peace, og får nå følge av Norge. Det er en grandios plan for et mafiøst internasjonalt kartell, der inngangsbilletten er én milliard dollar, som statsledere skal hoste fram for å være med i det nærmeste hoffet til gudfaren. Til styringskomité har Trump allerede utpekt Marco Rubio, Steve Witkoff, Jared Kushner og Tony Blair som betrodde capoer. Selvfølgelig har Frankrike og Norge sagt nei til å være med i denne klubben – noe annet ville vært en nasjonal skam. Charles de Gaulle hadde rotert i sin grav. Einar Gerhardsen òg.

«De må innse at de er overlatt til seg selv.»

Trump har vist at han ikke tar fem øre for å angripe vitale europeiske interesser, inkludert å true med militær anneksjon av et Nato-lands territorium. Det handler, som Lars Fr. H. Svendsen skrev i Aftenposten i går, om å iscenesette dominans. Europeiske ledere har til nå valgt å underlegge seg fordi de er avhengig av dominanten og ikke har tilstrekkelige økonomiske og militære ressurser til å hevde sine egne interesser. Spesielt tydelig er dette i Ukraina-krigen, der europeiske ledere har overlatt til Trump å forhandle med Putin, mens de samtidig egger ham til å være mest mulig hard og kompromissløs på deres vegne.

Europeiske land må rett og slett gå ut fra at de er overlatt til seg selv og må stå på egne bein. De må selv ta regien på avslutningen av Ukraina-krigen. Europa mangler militære kapasiteter, men må kjempe med de våpnene man har. Det gjelder også forsvaret av grønlandsk uavhengighet. Hvis Europa gir etter og aksepterer landavståelse, åpner det helvetets porter. Det kreves en betydelig mentalitetsendring i Europa, der landene må stole på egne krefter, selv om de i mange år har gjort seg avhengig av amerikanske kapasiteter. Hvis ikke europeiske land står opp for seg selv, lar man den mest brutale og mafiøse hegemonen diktere spillet. Orlogskaptein Tor Ivar Strømmen har pekt på at vi må forberede oss på å stenge amerikanske baser, sette strek for innkjøp fra amerikansk industri og ikke følge USA i tykt og tynt i den globale sikkerhetspolitikken: «Er me tydelege, er me sterke, så kan me framleis snu utviklinga. Er me det ikkje, så tapar me vår eiga framtid.»

Leder

Ser verden i svart-hvitt

I Aftenpostens mediekritiske spalte «Medierevisjonen» retter Anki Gerhardsen pekefingeren mot Klassekampen. Hun mener vi styres av gamle stereotypier som vekker en beskyttertrang overfor kvinner, selv når de har en mektig eller omstridt posisjon. De to artiklene som utløser en slik tolkning, er en lederartikkel som advarer mot grafsing i Mette-Marits private e-poster til Jeffrey Epstein og et intervju med Hilde Rød-Larsen, dattera til Terje Rød-Larsen. I omtalen av lederartikkelen gjør Gerhardsen det dessverre lett for seg selv ved å hoppe bukk over alt som står om kronprinsessas ansvar: Artikkelen slår blant annet fast at kontakten var med på å rehabilitere Epstein i det gode selskap, og den kritiserer Mette-Marits besøk hos ham og forsøk på å underspille relasjonen. Spørsmålet er likevel om det er presseetisk innafor å publisere de mest private detaljene i e-postene. Lederen mener nei. Det er altså ingen beskyttertrang overfor kvinnen Mette-Marit som utløser lederen, men en reaksjon på en offentlighet som trykker privat informasjon som ikke opplyser saken, til tross for at Vær varsom-plakatens punkt: «Fremhev ikke personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende.» Klassekampen har tidligere kritisert TV 2s detaljrikdom i gjengivelsen av private meldinger fra tidligere Fellesforbund-leder Jørn Eggum.

Vi trenger mer åpenhet

I 2014 utarbeidet regjeringen til Erna Solberg en rapport om hvordan staten kan hindre folk i å motta trygdeytelser i utlandet. Målet var å stanse såkalt trygdeeksport, som var en prioritert oppgave i Norge helt til en dom i 2019 slo fast at praksisen var i strid med EØS-avtalen. I mellomtida hadde 7510 personer urettmessig mistet trygd. 86 personer ble dømt for trygdesvindel, og av dem sonet 48 personer i fengsel. Etter at Nav-skandalen ble rullet opp, har flere søkt om innsyn i Solberg-regjeringens rapport, men uten hell. Som vår sak i dag viser, strekker hemmeligholdet seg helt inn i det absurde.

Flere søker yrkesfag

Stadig flere begynner på yrkesfag på videregående skole. Det er en gledelig utvikling, selv om frafallet fremdeles er for stort. Mange skifter til studieforberedende underveis, og det skorter på lærlingplasser. 52,3 prosent av elevene som begynte på videregående høsten 2025, startet på yrkesfag, mot 47,7 prosent for studieforberedende. Den mest populære linja er helse- og oppvekst, fulgt av teknologi- og industrifag, elektro- og datateknologi og bygg- og anleggsteknikk. Elevtallet øker på alle de yrkesfaglige linjene, men økningen er størst på helse- og oppvekst og teknologi- og industri. Rundt 25 prosent av elevene på yrkesfag skifter til studieforberedende påbygg etter andre året, slik at de ikke får fullført fagutdanningen.