Leder

Teknologisk frigjøring

Nederland var lenge blant EUs mest USA- og tek-vennlige medlemsland. I fjor sommer påla parlamentet likevel myndighetene å øke bruken av europeiske og nederlandske skytjenester. Innen 2029 skal andelen være 30 prosent, skriver Politico. Bakgrunnen er de økte spenningene over Atlanterhavet og, ikke minst, at sjefaktoren i Den internasjonale straffedomstolen Karim Khan mistet tilgang til sin e-postkonto hos Microsoft i fjor vår. Det skjedde som følge av at USA innførte sanksjoner mot Khan – en straff for arrestordren mot Israels statsminister og forsvarsminister. Ettersom straffedomstolen ligger i Haag i Nederland, ble landet plutselig svært bevisst sin avhengighet av amerikansk big tech. Saken sendte også sjokkbølger lenger enn til det nederlandske parlamentet. Europeiske land har det siste året blitt smertelig klar over avhengigheten av amerikanske storselskaper. Avhengigheten koster også dyrt: Tek-gigantene bruker sine dominerende posisjoner til å skru prisen på lisenser til himmels.

«USA har mulighet til å lamme Danmark.»

I Danmark har flere kommuner gått sammen om å lage fellesløsninger for det offentlige basert på åpen kildekode. Et av prosjektene er rettet inn mot skolen, hvor målet er å bygge et alternativ til Google Workspace og Office 365, skriver Utdanningsnytt. Prøveprosjektet er allerede godt i gang, og den endelige løsningen skal være klar til å rulles ut sommeren 2027. I så fall vil danske skoler være frigjort fra amerikansk dominans. Det har blitt en mer aktuell problemstilling etter at konfrontasjonen mellom landene om Grønland har tiltatt. Ikke bare har USA soldater på bakken på riksfellesskapets jord på Grønland og en finger med i spillet i det meste som skjer i det danske forsvaret gjennom Nato. USA har også mulighet til å lamme Danmark gjennom sine store selskaper. Som saken mot Khan viser, er det også vilje til å bruke denne muligheten.

Slik verden ser ut, er det avgjørende at europeiske land løsriver seg fra avhengigheten til amerikanske storselskaper. Offentlig kommunikasjon og datalagring må vi rett og slett ha kontroll over selv. Norske myndigheter gjør derfor lurt i å følge med på danskenes offentlige digitaliseringsprosjekter.

Leder

Episk raseri

«Ingen dustete regler for krigføring, ingen hengemyr med nasjonsbygging, ingen øvelse i demokratibygging. Ingen politisk korrekte kriger. Vi slåss for å vinne, og vi kaster ikke bort tid eller liv», sa forsvarsminister Pete Hegseth på en pressekonferanse mandag. Det var begrunnelsen for det folkerettsstridige angrepet på Iran, som av alle ting har fått navnet «Episk raseri». USA forsøker nå i raskt tempo å omsette landets militære overlegenhet i geopolitisk dominans og kontroll over den oljedrevne økonomiens viktigste region, som Ali Esbati skriver i Dagens Nyheter. Fra før av har Washington sikret seg kontrollen over Venezuelas enorme oljeressurser på det amerikanske kontinentet.

Endeløse kriger

I juni i fjor, etter å ha bombet Iran i tolv dager, erklærte Israels statsminister Benjamin Netanyahu en «historisk seier, som vil stå seg i generasjoner». Med støtte fra USA bombet Israel på noen korte sommeruker en serie militære mål og atomanlegg. I tillegg drepte landet høytstående militære og politiske skikkelser i Iran, samt forskere tilknyttet atomprogrammet. Angrepene ble kalt Stigende løve, men til tross for at en total seier ble erklært, hadde ikke kattedyret lagt seg til ro for særlig lang tid. Under ett år etter at Netanyahu erklærte at den eksistensielle trusselen fra Iran var bekjempet, ga han ordre om nye og langt mer omfattende angrep mot Iran i helgas operasjon Brølende løve. Den israelske kommentatoren Gideon Levy skriver i Haaretz at alle Israels kriger selges inn slik: som den endelige krigen som vil løse alt.

Røverkrig

Sløret har falt. Israel og USA gidder nå knapt å legitimere angrepet på Iran folkerettslig. I stedet sies det åpent at det er en krig for regimeendring, som er i strid med internasjonal lov. Begrunnelsene for øvrig savner enhver rimelighet. Trump har lenge sagt at Iran ikke må få anledning til å utvikle kjernevåpen – og etter angrepet i juni i fjor erklærte han at de kjernefysiske installasjonene var destruert. Så var det i gang igjen, og nye samtaler fulgte.