Leder

Teknologisk frigjøring

Nederland var lenge blant EUs mest USA- og tek-vennlige medlemsland. I fjor sommer påla parlamentet likevel myndighetene å øke bruken av europeiske og nederlandske skytjenester. Innen 2029 skal andelen være 30 prosent, skriver Politico. Bakgrunnen er de økte spenningene over Atlanterhavet og, ikke minst, at sjefaktoren i Den internasjonale straffedomstolen Karim Khan mistet tilgang til sin e-postkonto hos Microsoft i fjor vår. Det skjedde som følge av at USA innførte sanksjoner mot Khan – en straff for arrestordren mot Israels statsminister og forsvarsminister. Ettersom straffedomstolen ligger i Haag i Nederland, ble landet plutselig svært bevisst sin avhengighet av amerikansk big tech. Saken sendte også sjokkbølger lenger enn til det nederlandske parlamentet. Europeiske land har det siste året blitt smertelig klar over avhengigheten av amerikanske storselskaper. Avhengigheten koster også dyrt: Tek-gigantene bruker sine dominerende posisjoner til å skru prisen på lisenser til himmels.

«USA har mulighet til å lamme Danmark.»

I Danmark har flere kommuner gått sammen om å lage fellesløsninger for det offentlige basert på åpen kildekode. Et av prosjektene er rettet inn mot skolen, hvor målet er å bygge et alternativ til Google Workspace og Office 365, skriver Utdanningsnytt. Prøveprosjektet er allerede godt i gang, og den endelige løsningen skal være klar til å rulles ut sommeren 2027. I så fall vil danske skoler være frigjort fra amerikansk dominans. Det har blitt en mer aktuell problemstilling etter at konfrontasjonen mellom landene om Grønland har tiltatt. Ikke bare har USA soldater på bakken på riksfellesskapets jord på Grønland og en finger med i spillet i det meste som skjer i det danske forsvaret gjennom Nato. USA har også mulighet til å lamme Danmark gjennom sine store selskaper. Som saken mot Khan viser, er det også vilje til å bruke denne muligheten.

Slik verden ser ut, er det avgjørende at europeiske land løsriver seg fra avhengigheten til amerikanske storselskaper. Offentlig kommunikasjon og datalagring må vi rett og slett ha kontroll over selv. Norske myndigheter gjør derfor lurt i å følge med på danskenes offentlige digitaliseringsprosjekter.

Leder

Gledelig utvikling

Søkertallene til videregående opplæring viser at 55 prosent nå har yrkesfag som førsteønske. Det er en markant økning. For ti år siden søkte 47,5 prosent av norske ungdommer seg til yrkesfag. Den største økningen i søkning har elektro og datateknologi. 800 flere ungdommer søkte seg dit enn i fjor, ifølge Utdanningsdirektoratet. De yrkesfagene flest søker seg til, er helse og oppvekstfag (13 prosent av søkerne) og teknologi- og industrifag (12 prosent).

Ruttes fallitt

Rett etter at USA og Israel startet bombekrigen mot Iran 28. februar, lovpriste Natos generalsekretær Mark Rutte det folkerettsstridige angrepet. I et intervju med Fox News søndag fortalte han at han hadde snakket med Donald Trump flere ganger den siste uka og gjentok sitt sterke forsvar for krigen. På spørsmål om hva han mente om Trumps kritikk av de europeiske Nato-landene for ikke å ha deltatt militært, viste Rutte til felleserklæringen fra 20 land, som Norge har undertegnet, der de lover å bidra med «passende tiltak» for å sikre trygg passasje gjennom Hormuzstredet. Rutte sa at disse landene nå følger «Trumps ledelse» og forklarte årsaken til at Nato ikke har bidratt militært til nå med at USA ikke hadde delt informasjon med de andre på forhånd. «Det er bare logisk at de europeiske landene trengte noen uker for å komme sammen», sa han.

En farlig vending

«Vi har altfor lave skuldre i møte med denne krigen», sa folkerettsekspert Cecilie Hellestveit til Klassekampen i går. Hun viser ikke bare til bomber og missiler brukt i krigen mellom Iran og Israel og USA, men også til de øvrige problemene krigen skaper. Det internasjonale energibyrået har kalt krigen «den største forsyningsforstyrrelsen i historien til det globale oljemarkedet». Den rammer også produksjon av gjødsel, som påvirker verdens matproduksjon ganske direkte. Dessuten peker Hellestveit på et særlig farlig tilleggselement: at alle verdens atomvåpenmakter nå på en eller annen måte er involvert i konflikten. Paradoksalt nok har dessuten en konflikt som blant annet dreier seg om Irans evne til å utvikle atomvåpen, ført til diskusjoner i en rekke land om å tilslutte seg atommakter og øke atomarsenaler, stikk i strid med avtaler om ikke-spredning. Ifølge Norsar-forsker og ekspert på atomvåpen Kjølv Egeland var det nedrustningsavtalene på 1980-tallet som «var den kalde krigens slutt».