Leder

Teknologisk frigjøring

Nederland var lenge blant EUs mest USA- og tek-vennlige medlemsland. I fjor sommer påla parlamentet likevel myndighetene å øke bruken av europeiske og nederlandske skytjenester. Innen 2029 skal andelen være 30 prosent, skriver Politico. Bakgrunnen er de økte spenningene over Atlanterhavet og, ikke minst, at sjefaktoren i Den internasjonale straffedomstolen Karim Khan mistet tilgang til sin e-postkonto hos Microsoft i fjor vår. Det skjedde som følge av at USA innførte sanksjoner mot Khan – en straff for arrestordren mot Israels statsminister og forsvarsminister. Ettersom straffedomstolen ligger i Haag i Nederland, ble landet plutselig svært bevisst sin avhengighet av amerikansk big tech. Saken sendte også sjokkbølger lenger enn til det nederlandske parlamentet. Europeiske land har det siste året blitt smertelig klar over avhengigheten av amerikanske storselskaper. Avhengigheten koster også dyrt: Tek-gigantene bruker sine dominerende posisjoner til å skru prisen på lisenser til himmels.

«USA har mulighet til å lamme Danmark.»

I Danmark har flere kommuner gått sammen om å lage fellesløsninger for det offentlige basert på åpen kildekode. Et av prosjektene er rettet inn mot skolen, hvor målet er å bygge et alternativ til Google Workspace og Office 365, skriver Utdanningsnytt. Prøveprosjektet er allerede godt i gang, og den endelige løsningen skal være klar til å rulles ut sommeren 2027. I så fall vil danske skoler være frigjort fra amerikansk dominans. Det har blitt en mer aktuell problemstilling etter at konfrontasjonen mellom landene om Grønland har tiltatt. Ikke bare har USA soldater på bakken på riksfellesskapets jord på Grønland og en finger med i spillet i det meste som skjer i det danske forsvaret gjennom Nato. USA har også mulighet til å lamme Danmark gjennom sine store selskaper. Som saken mot Khan viser, er det også vilje til å bruke denne muligheten.

Slik verden ser ut, er det avgjørende at europeiske land løsriver seg fra avhengigheten til amerikanske storselskaper. Offentlig kommunikasjon og datalagring må vi rett og slett ha kontroll over selv. Norske myndigheter gjør derfor lurt i å følge med på danskenes offentlige digitaliseringsprosjekter.

Leder

Skeives kamp er alles kamp

Avslutningen på en måneds markering av mangfold og kjærlighet fikk en brutal slutt lørdag kveld, da en varebil kjørte inn i en folkemengde som feiret pride i Berlin. En person er drept, og minst 16 skadet. Tidligere på dagen gikk hundretusenvis i paraden, kjent i Tyskland som Christopher Street Day. Navnet stammer fra Christopher Street i Greenwich Village i New York. På denne gata ligger baren Stonewall Inn. I 1969 var dette utgangspunktet for Stonewall-opprøret, der skeive tok til gatene og protesterte etter omfattende trakassering fra politiet.

Tollkrigen II

I går startet Tollkrigen II. Over 80 land er truffet av USAs nye toll på minst 10 prosent. Etter at USAs høyeste domstol slo fast at Trumps tollavgifter fra den såkalte «frigjøringsdagen» i 2025 var ulovlige, innførte Washington et globalt midlertidig tollregime. I mellomtida fant Trumps jurister en klausul fra 1974 som gir adgang til straffetoll mot land med «urimelig eller diskriminerende handelspraksis». EU og Norge straffes nå med henholdsvis 10 og 12,5 prosent toll fordi de angivelig ikke har et effektivt forbud mot import av varer produsert med tvangsarbeid. Brasil rammes av 25 prosent toll, blant annet med henvisning til avskoging.

Pengemakt

Jens Stoltenbergs skattekommisjon åpner for å kutte i formuesskatten med inntil 20 milliarder kroner. Et slikt kutt vil være smertefritt, ifølge DN. «Formuesskatten er verken avgjørende for små forskjeller eller finansiering av velferdsstaten», skriver avisa på lederplass. Mon det. Jo da, formuesskatt er ikke den eneste skatten vi har for å beskatte landets rikeste, men at den er sentral i å minske økonomisk ulikhet og motvirke maktkonsentrasjon er det ikke tvil om. I juni advarte den franske stjerneøkonomen Thomas Piketty mot at Norge kutter i formuesskatten, og kalte det «et historisk feilgrep».