Simon Malkenes har delt denne artikkelen med deg.

Simon Malkenes har delt denne artikkelen

Bli abonnent
Leder

Lite lur skroting

Grunntanken i den norske fellesskolen er at alle norske barn skal få et godt og likeverdig opplæringstilbud der de bor. For å få til det er det ikke minst viktig å ha nok lærere på jobb i hele landet. Derfor er det svært uheldig at den regjeringsnedsatte Kommunekommisjonen i sin første delrapport går inn for å skrote lærernormen for den norske, offentlige grunnskolen. Normen sier at det ikke skal være mer enn 15 elever per lærer i småskolen. Fra femte til tiende trinn skal det være maks 20 elever per lærer. Normen er av relativt ny dato, fra 2018. Den ble innført fordi man så at gruppe­størrelsene i Skole-Norge gikk opp etter man fjernet en øvre grense for dem i 2003. Direktoratet for forvaltning og økonomistyring konkluderte derfor med at målet om et likeverdig opplæringstilbud sannsynligvis ikke var oppfylt, og lærernormen kom som følge av det.

«I dag presses den offentlige skolen fra flere hold.»

Nå foreslår altså Kommunekommisjonen å skrote normen, angivelig for å gi kommunene «større frihet til å fordele ressurser». Gitt stramme kommunebudsjetter er dette først og fremst en frihet til å kutte i antall lærere. Kommisjonen har heller ikke blitt enige om forslaget, men deler seg i to særmerknader. Den ene står blant andre LO og Fagforbundets representanter for. De vil flytte lærernormen til kommunenivå. At også det fører til kutt, står å lese i rapporten: Ifølge beregninger fra Finansdepartementet, gjengitt i utredningen, vil en slik flytting gi behov for 850 færre lærerårsverk. Leder i Utdanningsforbundet Geir Røsvoll, som også sitter i utvalget, har derfor meldt dissens. Han vil beholde normen som i dag.

Det er det all grunn til å støtte ham i. I dag presses den offentlige skolen fra flere hold. Private tilbud dukker opp en rekke plasser, og ulikt den offentlige skolen kan disse velge elever med ressurssterke bakgrunner. Det er bare å titte over grensa til Sverige for å se hvordan det går da. Der forvitrer den offentlige skolen. Selv Sveriges høyreorienterte regjering anerkjenner nå at noe må gjøres. LO og Fagforbundet bør derfor være svært forsiktige med å forhandle bort skolekvalitet. Fellesskolen er en juvel i velferdsstaten. Den må styrkes, ikke legges på slakterbenken.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Leder

Nå deles kaka

Om to små uker starter årets lønnsoppgjør. Fra arbeidstakersida er det Parat (YS) og Fellesforbundet (LO) som er først ut. De forhandler med arbeidsgiver Norsk Industri, og ramma disse forbundene blir enige om, legger føringer for de øvrige forhandlingene i vår. Det er for å sikre at lønnsdannelsen ikke skader konkurranseutsatt industri. I årets oppgjør krever LO økt kjøpekraft, med prioritering av lavlønn og likelønn. I tillegg krever LO at arbeidsgiver skal forskuttere utbetaling av sykepenger, foreldrepenger og pleiepenger.

KI-krigen

Slik Golfkrigen i 1991 var den første tv-krigen, er det pågående angrepet på Iran den første KI-krigen. USA og Israel bruker kunstig intelligens til å samle etterretningsinformasjon, velge ut angrepsmål og planlegge bombetokter. Bare i løpet av krigens første tolv timer skal amerikanerne ha lyktes med å treffe nesten 900 iranske mål. Dét hadde ifølge The Guardian ikke vært mulig uten det Palantir-utviklede systemet Maven, som er integrert med Anthropics språkmodell Claude. Teknologien «forkorter drapskjeden», som det heter på militærsk; den plukker ut mål mange ganger raskere enn mennesker kan. Ulempen er at KI-verktøyene innimellom tar feil – slik de etter alt å dømme gjorde da en iransk jenteskole ble bombet forrige helg.

God 8. mars!

Den som tror kvinnesak tilhører fortida, kan ikke ha fulgt særlig godt med på nyhetene det siste året. Sak etter sak viser at misbruk og vold fortsatt er del av mange kvinners liv. Epstein-dokumentene avdekket at menn med penger og prominente posisjoner enten deltok i utnyttelse av unge kvinner eller aksepterte det glatt. Dokumentene viser også noe annet: at uformelle nettverk av menn hjelper hverandre til makt, posisjoner og penger. Kvinnebevegelsen kjempet i sin tid fram demokrati og stemmerett. Samtidig undergraver grupper av mektige menn i det skjulte demokratiske beslutningsorganer til fordel for egen makt og innflytelse, en vennetjeneste etter en annen.