Grunntanken i den norske fellesskolen er at alle norske barn skal få et godt og likeverdig opplæringstilbud der de bor. For å få til det er det ikke minst viktig å ha nok lærere på jobb i hele landet. Derfor er det svært uheldig at den regjeringsnedsatte Kommunekommisjonen i sin første delrapport går inn for å skrote lærernormen for den norske, offentlige grunnskolen. Normen sier at det ikke skal være mer enn 15 elever per lærer i småskolen. Fra femte til tiende trinn skal det være maks 20 elever per lærer. Normen er av relativt ny dato, fra 2018. Den ble innført fordi man så at gruppestørrelsene i Skole-Norge gikk opp etter man fjernet en øvre grense for dem i 2003. Direktoratet for forvaltning og økonomistyring konkluderte derfor med at målet om et likeverdig opplæringstilbud sannsynligvis ikke var oppfylt, og lærernormen kom som følge av det.
«I dag presses den offentlige skolen fra flere hold.»
Nå foreslår altså Kommunekommisjonen å skrote normen, angivelig for å gi kommunene «større frihet til å fordele ressurser». Gitt stramme kommunebudsjetter er dette først og fremst en frihet til å kutte i antall lærere. Kommisjonen har heller ikke blitt enige om forslaget, men deler seg i to særmerknader. Den ene står blant andre LO og Fagforbundets representanter for. De vil flytte lærernormen til kommunenivå. At også det fører til kutt, står å lese i rapporten: Ifølge beregninger fra Finansdepartementet, gjengitt i utredningen, vil en slik flytting gi behov for 850 færre lærerårsverk. Leder i Utdanningsforbundet Geir Røsvoll, som også sitter i utvalget, har derfor meldt dissens. Han vil beholde normen som i dag.
Det er det all grunn til å støtte ham i. I dag presses den offentlige skolen fra flere hold. Private tilbud dukker opp en rekke plasser, og ulikt den offentlige skolen kan disse velge elever med ressurssterke bakgrunner. Det er bare å titte over grensa til Sverige for å se hvordan det går da. Der forvitrer den offentlige skolen. Selv Sveriges høyreorienterte regjering anerkjenner nå at noe må gjøres. LO og Fagforbundet bør derfor være svært forsiktige med å forhandle bort skolekvalitet. Fellesskolen er en juvel i velferdsstaten. Den må styrkes, ikke legges på slakterbenken.