Leder

En farlig kopling

Da nyheten om et angrep på hanukka-­feirende mennesker i Sydney i Australia tikket inn søndag, utløste det sikkerhetsrutiner hos Det jødiske samfunn i Trondheim. Politiet var også raskt på pletten, fortalte lederen av den trønderske menigheten i et intervju her i avisa tirsdag. Selv om massakren skjedde på den andre siden av jorda, får den konsekvenser her hjemme. Nordmenn med jødisk bakgrunn føler seg utrygge, og det er ikke ubegrunnet. Både nazister og islamister har angrepet jødiske mål i en rekke land. Den pågående trusselen mot jødiske samlinger og institusjoner kommer sjelden fra internasjonale Palestina-aktivister, selv om det har forekommet. I Washington ble to unge israelere drept i fjor da de forlot et arrangement på byens jødiske museum. Gjerningsmannen sa han gjorde det for Gaza.

Likevel har både Aftenposten på lederplass og meningsbærere på sosiale medier gått langt i å bruke Sydney-­massakren til å ansvarliggjøre nordmenn som markerer støtte til palestinere. Aftenposten skriver at «Palestina-­aktivistene kan gjøre mer for å bekjempe både antisemittisme og radikalisering» i en leder om Sydney-­angrepet. Tidligere jødiske talspersoner som Ervin Kohn og Ronan Bahar peker på slagordet «Globalize the intifada», som de mener er en oppfordring til å drepe jøder hvor som helst i verden. Podkastvert Henrik Beckheim skriver på Facebook at Palestinakomiteens leder Line Khateeb «står åpenlyst og roper på massakre på jøder i våre norske gater».

Det er ikke uproblematisk å sidestille engasjement for palestinere med oppfordring til massedrap på jøder, for å si det forsiktig. Det er forståelig at jøder i Norge kjenner på stor frykt etter et bestialsk angrep på trosfeller i ­Australia. Men å framstille mennesker som engasjerer seg for humanitet og folkerett for palestinere som hat­agitatorer, er en forsimpling av vår hjemlige debatt. På samme måte som nordmenn med jødisk tilhørighet ikke skal holdes ansvarlige for israelsk politikk, må vi unngå å stemple Palestina-aktivister som terrorister. En diskusjon om hvilke slagord som blir oppfattet svært negativt av en liten, norsk minoritet, er det likevel fornuftig å ta. Her går det an å møtes og lytte til hverandre. Men jødiske barn bør ikke bli fortalt at folk som bærer et ­palestinaskjerf, oppfordrer til drap på jøder. De har snarere engasjert seg mot en brutal krig og for menneskeverd, og flere av dem er også jødiske.

Leder

Politisk spill

Det ene dataspillet er en variant av «Snake»: En liten dresskledd fyr, som skal forestille «grense-tsar» Tom Homan, jakter på ulovlige immigranter langs Rio Grande. Stakkarene som blir fanget, får på seg håndjern og oransje overaller og må paradere i en lang rekke bak ham. Når «slangen» til slutt krasjer med seg selv eller med en vegg, kommer poengsummen opp: «28 deported!» I et annet spill, basert på klassikeren «Tetris», dreier det seg om å «beskytte grensa mot den kommende horden». I dette tilfellet består «horden» av zombier og romvesener, men selv ikke barn kan gå glipp av poenget: «Fremmede» som vil inn i USA, fortjener ikke bedre enn å få en murblokk i hodet. Arkadespillene, som nå ligger ute på nettsida til Det hvite hus, er et forsøk på å «fortelle historien om presidentens mange bragder på en måte som treffer hver enkelt amerikaner», ifølge Trump-administrasjonen. Det er slett ikke første gang presidenten sprer propaganda via dataspill: Et par dager etter at USA og Israel angrep Iran, la Trumps folk ut en video på X der autentiske bilder fra krigen ble blandet med elementer fra skytespillet «Call of Duty». I fjor høst postet Det hvite hus en video av et raid mot papirløse innvandrere, akkompagnert av kjenningsmelodien og slagordet til «Pokémon» – «Gotta catch ‘em all».

Felles beste

De siste ti årene har det vært 50 ­prosent økning i antall barn som går på en privateid skole, melder NRK. I dag går 5 prosent av alle grunnskoleelever i Norge på en privatskole, og andelen er størst på ungdomstrinnet. På videregående skole går nå hver tiende ungdom på en privatskole. Selv om tallene ennå ikke er store, er trenden urovekkende. En sterk offentlig fellesskole er avhengig av at de aller fleste slutter opp om den. Det er også fornuftig at offentlige penger brukt på skole går til et godt undervisningstilbud og ikke til private formuer.

Råvare­imperialist

At USAs president Donald Trump er ute etter kontroll over forekomster av olje, gass og viktige mineraler, bør ikke overraske noen. Det har han snakket åpent om helt siden før han ble innsatt første gang. Hans kritikk av Irak-krigen handlet for eksempel ikke bare om at det var et meningsløst felttog på andre siden av jorda, men også om at USA ikke tok kontroll over landets oljeressurser i samme slengen. Allerede i 2015 sa han til kanalen ABC at USA burde tatt olja, og at det ikke var å anse som et tyveri engang, men bare kompensasjon for krigføringen. Mens flere av hans ideologiske kampfeller snakket om vanstyret i Venezuela som et politisk problem, var Trump mer rett fram: Han mente nasjonaliseringen av olja, som skjedde flere tiår før Hugo Chávez kom til makta, var å anse som et tyveri. Verdens oljereserver tilhører USA, ifølge Trump. Den enorme oljeavtalen Trump-administrasjonen har inngått med sitt marionettstyre i Venezuela, passer perfekt inn i dette bildet.