I Mikael Niemis roman «Stein i silke», som utkom på norsk i fjor, møter vi husmenn og veiarbeidere i Pajala i Tornedalen Nord-Sverige. I en nøkkelscene i boka er de i hovedsak finsktalende arbeiderne samlet på veiselskapets kontor. Her gjennomføres en slags omvendt auksjon, hvor de lutfattige mennene må underby hverandre i kampen om å sikre seg en arbeidskontrakt for sesongen. Og det er alltid en som er villig til å gå så lavt at det knapt går an å leve av det tunge kroppsarbeidet; desperasjonen er til å ta og føle på i Norrbotten i 1930. Siden den gang har Sverige og Skandinavia forandret seg fullstendig. Menneskelig anstendighet støttes opp av utbygde velferdssystemer og jevnlige lønnsforhandlinger. Etterkommerne til husmennene i Pajala lever liv som var fjerne drømmer for bare 100 år siden.
«Den sjåføren som legger inn lavest pris, blir valgt.»
Slik bør det forbli. Det fins likevel tendenser i dag som leder tanken til Niemis fortelling. De nye taxi-automatene som nå plasseres ut på norske flyplasser, åpner nettopp for et underbudssystem. Den sjåføren som legger inn lavest pris, blir valgt. Og det fins alltid noen som er villige til å gå så lavt at inntekten knapt blir til å leve av. På flere flyplasser har taxisjåførene derfor gått til streik mot systemet. De ønsker heller å gå tilbake til gamlemåten, hvor reisende henvises til drosja som står først i køen. De ser at underbudssystemet ikke tjener sjåførene. Også samfunnet i stort tjener på å unngå at vi utvikler en underklasse som ikke har råd til vanlige, norske liv. Da må en jobb gjøres, for liberaliseringen av taximarkedet fører til omtrent alle de negative konsekvensene kritikerne advarte om da det ble innført.
App-økonomien er en moderne versjon av den fornedrende underbudsauksjonen i Pajala. I likhet med veiselskapet i Niemis bok nekter app-selskapene å ta ansvar for lave priser – det får det være opp til dem som tar oppdrag å bestemme. Slik skrus fortidas seire tilbake i deler av skandinavisk arbeidsliv. Husmennene i Norrbotten oppnådde til slutt framskritt og en vei ut av fornedrelsen etter å ha organisert seg og streiket. Når gjør drosjesjåførene det samme. De fortjener vår fulle støtte.
