Leder

Historisk

Stortingets jamstillingsvedtak for jordbruket i 1975 var historisk. Bøndenes inntekter skulle løftes opp på nivå med andre yrkesgrupper, et mål som ble regnet som oppnådd i 1982. Siden har gapet økt, før bondeopprøret i 2021 satte spørsmålet på dagsordenen igjen med full kraft. Stortinget vedtok at inntektene skulle jevnstilles, noe regjeringen fulgte opp med bevilgninger som reddet jordbruket fra økonomisk krise. Årets avtale, som både Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag har underskrevet, betyr at målet nås i 2027.

«Kontrasten til EUs landbrukspolitikk øker.»

Det ligger mange og omstridte anslag til grunn for slike forhandlinger, men ifølge avtalen er inntektsveksten neste år beregnet til 91.341 kroner. Det tetter inntektsgapet på 63.000 kroner og tar høyde for inntektsveksten som andre grupper får i 2027. Noe av det mest gledelige er at bønder blir mer likestilt med andre også når det kommer til sosiale ordninger. Kvinner slipper å gå i fjøset bare dager etter at de har født. Avløsertilskuddet utvides også for dem som har alvorlige syke eller funksjonshemmede barn. Gårdbrukere som utnytter beiteressursene med sau og ammeku, blir prioritert, noe som styrker beredskapen og selvforsyningen. Et skår i gleden er at bunnfradraget heves fra 6000 til 11.000 kroner, noe som rammer de minste brukerne. Småbrukarlagets leder Tor Jacob Solberg kaller likevel jordbruksavtalen en «enorm seier» og «et avgjørende øyeblikk i norsk landbrukshistorie».

Den historiske enigheten om inntektsjevnstilling gjør at kontrasten til EUs landbrukspolitikk øker, der det nå diskuteres kutt i bevilgningene, skriver Chr. Anton Smedshaug i Nationen. Landbruksminister Nils Kristen Sandtrøen (Ap) slår fast at det bare er Forsvaret som har hatt større vekst over statsbudsjettet. Støtten til jordbruket er økt betydelig siden 2021. Oppgjøret viser også hva slags type saker det rødgrønne samarbeidet er tuftet på. Hvis Stortinget følger opp jamstillingspolitikken, vil vi også kunne se et enda tettere samarbeid mellom fagbevegelsen og bondeorganisasjonene. Når bøndene nå blir jamstilt med andre, må de også sikres en tilsvarende inntektsutvikling i årene som kommer. Da vil det være naturlig at jordbruksoppgjørene i større grad enn før kopler seg på frontfagsoppgjøret.

Leder

Moratorium

EU legger fram sin nye Arktis-strategi 20. oktober, og lekkasjer tyder på at Brussel vil ha et såkalt moratorium, en midlertidig stans for olje- og gassutvinning i det kommisjonen omtaler som Arktis. Beslutningen er paradoksal ettersom EU etterspør gass fra Norge som aldri før. Over 30 prosent av det totale gassforbruket i EU står Norge for, og en god del av gassen kommer fra arktiske områder. Gass fra Russland, som er vedtatt faset ut i løpet av neste år, utgjør rundt 12–15 prosent av EUs totale gass­import. Også her kommer gass fra felt langt mot nord.

Svart­ma­ling fra Spekter

Da flygelederne gikk til streik tidligere i år, var motparten Avinors arbeidsgiverforening Spekter. Spekter-direktør Anne-Kari Bratten var da raskt ute med knallharde uttalelser mot de streikende: «Dette er den mest uforståelige streiken jeg har vært med på», sa Bratten til TV 2 i august. «Norsk Flygelederforening har valgt å streike med gjennomsnittslønn på 1,7 millioner kroner og et lønnstillegg på 60.000 kroner … I min lange forhandlingskarriere har jeg ikke vært med på maken.» Norsk Flygelederforening svarte at de ikke kjente seg igjen i uttalelsene, særlig ettersom konflikten sto om pauser og livsfasepolitikk, ikke lønn. De dramatiske uttalelsene til tross: Etter tre dager klarte partene å bli enige om en avtale, og streiken ble avblåst. Nå har en ny streik lammet norske transportårer. Lokførerstreiken har til nå rammet 378 togavganger siden den trådte i kraft fredag. Igjen er Spekter motpart, og nok en gang er Anne-Kari Bratten knallhard.

Fly mot nord

I forrige uke sendte samferdselsminister Kamzy Gunaratnam (Ap) ut et forslag fra Oslo Economics om de statlig finansierte flyrutene i Nord-Norge på høring. Ett av det private selskapets forslag er å fjerne kjøp av de såkalte FOT-rutene (forpliktelser til offentlig tjenesteytelse) fra Vardø i Finnmark, Mosjøen på Helgeland, Stokmarknes i Vesterålen, Namsos i Trøndelag, samt å legge ned flyruta mellom Røst og Bodø, for å erstatte den med helikopter. Det kan bety nedleggelse av flyplassene. I mai år ble regjeringen overkjørt av en brei stortingskoalisjon da den gikk inn for ny anbudskonkurranse om FOT-rutene i Sør-Norge, som ville innebære økte priser og redusert kapasitet. Også da lå en rapport fra Oslo Economics til grunn. Disse flyrutene er selve livsnerven for folk, næringsliv, helsetjenester og beredskap i viktige deler av landet, spesielt i Nord-Norge. I Finnmark og Troms omfatter FOT-rutene 13 lufthavner, Kirkenes, Vadsø, Vardø, Båtsfjord, Berlevåg, Mehamn, Honningsvåg, Hammerfest, Alta, Lakselv, Sørkjosen, Hasvik og Tromsø.