Leder

Historisk

Stortingets jamstillingsvedtak for jordbruket i 1975 var historisk. Bøndenes inntekter skulle løftes opp på nivå med andre yrkesgrupper, et mål som ble regnet som oppnådd i 1982. Siden har gapet økt, før bondeopprøret i 2021 satte spørsmålet på dagsordenen igjen med full kraft. Stortinget vedtok at inntektene skulle jevnstilles, noe regjeringen fulgte opp med bevilgninger som reddet jordbruket fra økonomisk krise. Årets avtale, som både Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag har underskrevet, betyr at målet nås i 2027.

«Kontrasten til EUs landbrukspolitikk øker.»

Det ligger mange og omstridte anslag til grunn for slike forhandlinger, men ifølge avtalen er inntektsveksten neste år beregnet til 91.341 kroner. Det tetter inntektsgapet på 63.000 kroner og tar høyde for inntektsveksten som andre grupper får i 2027. Noe av det mest gledelige er at bønder blir mer likestilt med andre også når det kommer til sosiale ordninger. Kvinner slipper å gå i fjøset bare dager etter at de har født. Avløsertilskuddet utvides også for dem som har alvorlige syke eller funksjonshemmede barn. Gårdbrukere som utnytter beiteressursene med sau og ammeku, blir prioritert, noe som styrker beredskapen og selvforsyningen. Et skår i gleden er at bunnfradraget heves fra 6000 til 11.000 kroner, noe som rammer de minste brukerne. Småbrukarlagets leder Tor Jacob Solberg kaller likevel jordbruksavtalen en «enorm seier» og «et avgjørende øyeblikk i norsk landbrukshistorie».

Den historiske enigheten om inntektsjevnstilling gjør at kontrasten til EUs landbrukspolitikk øker, der det nå diskuteres kutt i bevilgningene, skriver Chr. Anton Smedshaug i Nationen. Landbruksminister Nils Kristen Sandtrøen (Ap) slår fast at det bare er Forsvaret som har hatt større vekst over statsbudsjettet. Støtten til jordbruket er økt betydelig siden 2021. Oppgjøret viser også hva slags type saker det rødgrønne samarbeidet er tuftet på. Hvis Stortinget følger opp jamstillingspolitikken, vil vi også kunne se et enda tettere samarbeid mellom fagbevegelsen og bondeorganisasjonene. Når bøndene nå blir jamstilt med andre, må de også sikres en tilsvarende inntektsutvikling i årene som kommer. Da vil det være naturlig at jordbruksoppgjørene i større grad enn før kopler seg på frontfagsoppgjøret.

Leder

Islands nei

Lørdag var det spent stemning i sentrum av Reykjavík. Bare et steinkast unna hverandre fulgte to ulike valgvaker resultatene fra folkeavstemningen om å gjenoppta forhandlingene om islandsk EU-medlemskap. Målingene har vært jevne, men søndag formiddag var det klart: Folket på Island vil ikke forhandle med den europeiske union om medlemskap. Nei-sida gikk av med seieren med 52,8 mot 47,2 prosent av stemmene. Flest EU-tilhengere finner vi i hovedstadens to valgdistrikt, der det var flertall for å gjenoppta forhandlingene, mens det ellers i landet var flertall for å la være. I motsetning til partiene på borgerlig side i Norge, har høyresida på Island tradisjonelt vært motstandere av EU-medlemskap. EU-iveren drives fram av sosialdemokratene.

En varm humanist

I 1905 valgte et stort flertall av det norske folk danske prins Carl til konge i en folkeavstemning. Dermed fikk vi også monarki som styreform for den nye, selvstendige nasjonen. Også kjente republikanere som Bjørnstjerne Bjørnson, Arne Garborg og Fridtjof Nansen oppfordret folk til å stemme for den danske prinsen, fordi de mente det ville bidra til nasjonalt samhold og ro. Prins Carl hadde familiebånd til datidas stormakter, som var en fordel. Dessuten var det fornuftig med en samlende figur for et purungt land, mente de. Den taktiske monarkismen disse republikanerne sto for, lever fortsatt i beste velgående.

Må komme alle til gode

Finansminister Jens Stoltenberg skriver i en kronikk i Aftenposten et forsvar for handlingsregelen, som vi helhjertet slutter oss til. I en tid der det framstilles som at Norge er blitt for rikt, og i forlengelsen at nordmenn har blitt sedate og tiltaksløse, sier Stoltenberg at det er bra at oljeformuen også kommer dagens generasjon til gode. Han påpeker at Norge er blant landene i verden med flest mennesker i arbeid, og at norske arbeidere er mer produktive enn i de fleste andre land. Selv om vi har bygget opp en enorm formue, så flyter vi ikke på fettet. Da skal det også bare mangle om vi ikke bruker av avkastningen for å skape et godt samfunn. Norsk forvaltning skiller seg fra andre oljeland, hvor pengene sluses til private selskaper.