Leder

Under­buds­for­ned­relse

I Mikael Niemis roman «Stein i silke», som utkom på norsk i fjor, møter vi husmenn og veiarbeidere i Pajala i Tornedalen Nord-Sverige. I en nøkkelscene i boka er de i hovedsak finsktalende arbeiderne samlet på veiselskapets kontor. Her gjennomføres en slags omvendt auksjon, hvor de lutfattige mennene må underby hverandre i kampen om å sikre seg en arbeidskontrakt for sesongen. Og det er alltid en som er villig til å gå så lavt at det knapt går an å leve av det tunge kroppsarbeidet; desperasjonen er til å ta og føle på i Norrbotten i 1930. Siden den gang har Sverige og Skandinavia forandret seg fullstendig. Menneskelig anstendighet støttes opp av utbygde velferdssystemer og jevnlige lønnsforhandlinger. Etterkommerne til husmennene i Pajala lever liv som var fjerne drømmer for bare 100 år siden.

«Den sjåføren som legger inn lavest pris, blir valgt.»

Slik bør det forbli. Det fins likevel tendenser i dag som leder tanken til Niemis fortelling. De nye taxi-automatene som nå plasseres ut på norske flyplasser, åpner nettopp for et underbudssystem. Den sjåføren som legger inn lavest pris, blir valgt. Og det fins alltid noen som er villige til å gå så lavt at inntekten knapt blir til å leve av. På flere flyplasser har taxisjåførene derfor gått til streik mot systemet. De ønsker heller å gå tilbake til gamlemåten, hvor reisende henvises til drosja som står først i køen. De ser at underbudssystemet ikke tjener sjåførene. Også samfunnet i stort tjener på å unngå at vi utvikler en underklasse som ikke har råd til vanlige, norske liv. Da må en jobb gjøres, for liberaliseringen av taximarkedet fører til omtrent alle de negative konsekvensene kritikerne advarte om da det ble innført.

App-økonomien er en moderne versjon av den fornedrende underbudsauksjonen i Pajala. I likhet med veiselskapet i Niemis bok nekter app-selskapene å ta ansvar for lave priser – det får det være opp til dem som tar oppdrag å bestemme. Slik skrus fortidas seire tilbake i deler av skandinavisk arbeidsliv. Husmennene i Norrbotten oppnådde til slutt framskritt og en vei ut av fornedrelsen etter å ha organisert seg og streiket. Når gjør drosjesjåførene det samme. De fortjener vår fulle støtte.

Leder

Endeløse kriger

I juni i fjor, etter å ha bombet Iran i tolv dager, erklærte Israels statsminister Benjamin Netanyahu en «historisk seier, som vil stå seg i generasjoner». Med støtte fra USA bombet Israel på noen korte sommeruker en serie militære mål og atomanlegg. I tillegg drepte landet høytstående militære og politiske skikkelser i Iran, samt forskere tilknyttet atomprogrammet. Angrepene ble kalt Stigende løve, men til tross for at en total seier ble erklært, hadde ikke kattedyret lagt seg til ro for særlig lang tid. Under ett år etter at Netanyahu erklærte at den eksistensielle trusselen fra Iran var bekjempet, ga han ordre om nye og langt mer omfattende angrep mot Iran i helgas operasjon Brølende løve. Den israelske kommentatoren Gideon Levy skriver i Haaretz at alle Israels kriger selges inn slik: som den endelige krigen som vil løse alt.

Røverkrig

Sløret har falt. Israel og USA gidder nå knapt å legitimere angrepet på Iran folkerettslig. I stedet sies det åpent at det er en krig for regimeendring, som er i strid med internasjonal lov. Begrunnelsene for øvrig savner enhver rimelighet. Trump har lenge sagt at Iran ikke må få anledning til å utvikle kjernevåpen – og etter angrepet i juni i fjor erklærte han at de kjernefysiske installasjonene var destruert. Så var det i gang igjen, og nye samtaler fulgte.

Ri­siko­sport

På midten av 2000-tallet begynner kronprins Haakon å dukke opp på deltakerlistene til Verdens økonomiske forum i Davos. Muligens var det et forsøk på å gi monarkiet en oppdatert rolle i en ny tid, som bindeledd mellom næringslivstopper, politikere og velgjørere i det sveitsiske alpelandskapet. Forumet er en privateid stiftelse og fungerer som en tenketank for verdens eliter. Både hoffet og Norges skiftende regjeringer må ha syntes at det var en god idé at kronprinsparet brukte tid i Davos, for ganske raskt var de engasjert i arbeidet i Young Global Leaders, et eliteakademi for kommende verdensledere, og kronprinsen var med å stifte Global Dignity Day, som springer ut av Davos-miljøet. Den såkalte Verdighetsdagen ble rullet ut på norske skoler, før den i 2016 la seg selv ned på grunn av manglende finansiering. I mellomtida hadde foreldre og lærere protestert fordi markeringen var lagt så tett opp til grunnlagsdatoen for FN at den i Osloskolen ble prioritert foran FN-dagen. Til tross for den norske kollapsen sitter kronprins Haakon fortsatt i det internasjonale styret til Global Dignity Day.