Leder

Under­buds­for­ned­relse

I Mikael Niemis roman «Stein i silke», som utkom på norsk i fjor, møter vi husmenn og veiarbeidere i Pajala i Tornedalen Nord-Sverige. I en nøkkelscene i boka er de i hovedsak finsktalende arbeiderne samlet på veiselskapets kontor. Her gjennomføres en slags omvendt auksjon, hvor de lutfattige mennene må underby hverandre i kampen om å sikre seg en arbeidskontrakt for sesongen. Og det er alltid en som er villig til å gå så lavt at det knapt går an å leve av det tunge kroppsarbeidet; desperasjonen er til å ta og føle på i Norrbotten i 1930. Siden den gang har Sverige og Skandinavia forandret seg fullstendig. Menneskelig anstendighet støttes opp av utbygde velferdssystemer og jevnlige lønnsforhandlinger. Etterkommerne til husmennene i Pajala lever liv som var fjerne drømmer for bare 100 år siden.

«Den sjåføren som legger inn lavest pris, blir valgt.»

Slik bør det forbli. Det fins likevel tendenser i dag som leder tanken til Niemis fortelling. De nye taxi-automatene som nå plasseres ut på norske flyplasser, åpner nettopp for et underbudssystem. Den sjåføren som legger inn lavest pris, blir valgt. Og det fins alltid noen som er villige til å gå så lavt at inntekten knapt blir til å leve av. På flere flyplasser har taxisjåførene derfor gått til streik mot systemet. De ønsker heller å gå tilbake til gamlemåten, hvor reisende henvises til drosja som står først i køen. De ser at underbudssystemet ikke tjener sjåførene. Også samfunnet i stort tjener på å unngå at vi utvikler en underklasse som ikke har råd til vanlige, norske liv. Da må en jobb gjøres, for liberaliseringen av taximarkedet fører til omtrent alle de negative konsekvensene kritikerne advarte om da det ble innført.

App-økonomien er en moderne versjon av den fornedrende underbudsauksjonen i Pajala. I likhet med veiselskapet i Niemis bok nekter app-selskapene å ta ansvar for lave priser – det får det være opp til dem som tar oppdrag å bestemme. Slik skrus fortidas seire tilbake i deler av skandinavisk arbeidsliv. Husmennene i Norrbotten oppnådde til slutt framskritt og en vei ut av fornedrelsen etter å ha organisert seg og streiket. Når gjør drosjesjåførene det samme. De fortjener vår fulle støtte.

Leder

En varm humanist

I 1905 valgte et stort flertall av det norske folk danske prins Carl til konge i en folkeavstemning. Dermed fikk vi også monarki som styreform for den nye, selvstendige nasjonen. Også kjente republikanere som Bjørnstjerne Bjørnson, Arne Garborg og Fridtjof Nansen oppfordret folk til å stemme for den danske prinsen, fordi de mente det ville bidra til nasjonalt samhold og ro. Prins Carl hadde familiebånd til datidas stormakter, som var en fordel. Dessuten var det fornuftig med en samlende figur for et purungt land, mente de. Den taktiske monarkismen disse republikanerne sto for, lever fortsatt i beste velgående.

Må komme alle til gode

Finansminister Jens Stoltenberg skriver i en kronikk i Aftenposten et forsvar for handlingsregelen, som vi helhjertet slutter oss til. I en tid der det framstilles som at Norge er blitt for rikt, og i forlengelsen at nordmenn har blitt sedate og tiltaksløse, sier Stoltenberg at det er bra at oljeformuen også kommer dagens generasjon til gode. Han påpeker at Norge er blant landene i verden med flest mennesker i arbeid, og at norske arbeidere er mer produktive enn i de fleste andre land. Selv om vi har bygget opp en enorm formue, så flyter vi ikke på fettet. Da skal det også bare mangle om vi ikke bruker av avkastningen for å skape et godt samfunn. Norsk forvaltning skiller seg fra andre oljeland, hvor pengene sluses til private selskaper.

Hestene bites

Siden 1969 har statlig mediestøtte sikret levende avismangfold i hele landet. Klassekampen er blant avisene som mottar direkte produksjonsstøtte, i likhet med Dagen, Vårt Land, Nationen, Morgenbladet og Dagsavisen. Lenge mottok Vårt Land og Dagsavisen mest støtte, fordi de var avisene med høyest opplag. De siste årene har vår vekst ført til at Klassekampen i dag mottar mest. Støtta vokser likevel ikke inn i himmelen. I 2022 innførte regjeringen to begrensninger på hvor mye støtte en avis kan få.