Leder

Under­buds­for­ned­relse

I Mikael Niemis roman «Stein i silke», som utkom på norsk i fjor, møter vi husmenn og veiarbeidere i Pajala i Tornedalen Nord-Sverige. I en nøkkelscene i boka er de i hovedsak finsktalende arbeiderne samlet på veiselskapets kontor. Her gjennomføres en slags omvendt auksjon, hvor de lutfattige mennene må underby hverandre i kampen om å sikre seg en arbeidskontrakt for sesongen. Og det er alltid en som er villig til å gå så lavt at det knapt går an å leve av det tunge kroppsarbeidet; desperasjonen er til å ta og føle på i Norrbotten i 1930. Siden den gang har Sverige og Skandinavia forandret seg fullstendig. Menneskelig anstendighet støttes opp av utbygde velferdssystemer og jevnlige lønnsforhandlinger. Etterkommerne til husmennene i Pajala lever liv som var fjerne drømmer for bare 100 år siden.

«Den sjåføren som legger inn lavest pris, blir valgt.»

Slik bør det forbli. Det fins likevel tendenser i dag som leder tanken til Niemis fortelling. De nye taxi-automatene som nå plasseres ut på norske flyplasser, åpner nettopp for et underbudssystem. Den sjåføren som legger inn lavest pris, blir valgt. Og det fins alltid noen som er villige til å gå så lavt at inntekten knapt blir til å leve av. På flere flyplasser har taxisjåførene derfor gått til streik mot systemet. De ønsker heller å gå tilbake til gamlemåten, hvor reisende henvises til drosja som står først i køen. De ser at underbudssystemet ikke tjener sjåførene. Også samfunnet i stort tjener på å unngå at vi utvikler en underklasse som ikke har råd til vanlige, norske liv. Da må en jobb gjøres, for liberaliseringen av taximarkedet fører til omtrent alle de negative konsekvensene kritikerne advarte om da det ble innført.

App-økonomien er en moderne versjon av den fornedrende underbudsauksjonen i Pajala. I likhet med veiselskapet i Niemis bok nekter app-selskapene å ta ansvar for lave priser – det får det være opp til dem som tar oppdrag å bestemme. Slik skrus fortidas seire tilbake i deler av skandinavisk arbeidsliv. Husmennene i Norrbotten oppnådde til slutt framskritt og en vei ut av fornedrelsen etter å ha organisert seg og streiket. Når gjør drosjesjåførene det samme. De fortjener vår fulle støtte.

Leder

Forslag i bakrus

Fotball-VM er over for Norges del, men debatten om utvidede skjenketider er langt fra avblåst. Før sommeren fikk Arbeiderpartiet, med støtte fra de borgerlige partiene – minus KrF – støtte til en midlertidig endring av alkoholloven. Slik kunne kommunene selv velge om de ville tillatte skjenking etter klokka 03.00 i perioden VM pågår. Formålet var å tillate alkoholsalg under Norges kamper. Motstanderne i KrF, MDG, SV og Rødt pekte på hensynet til nattero, politiressurser, barn og unge, faren for mer vold og skadevirkningene av alkohol. En annen bekymring, som blant annet ble løftet fram av Rødts Mímir Kristjánsson, var at VM skulle bli brukt som et påskudd for en større omlegging av norsk alkoholpolitikk. Mens vi venter på den endelige evalueringen av det som må kalles et sosialt eksperiment, sier Venstres gruppeleder i Oslo Haakon Riekeles i et NRK-intervju at myten om at nordmenn ikke kan drikke med måte må legges dø.

Kunnskap

I årevis har ytre høyre fremmet en fortelling om at vitenskapelige funn i realiteten bare er politisk propaganda. Under den udefinerbare merkelappen «kamp mot woke» har alt fra etablert klimaforskning til moderne medisin blitt framstilt som løgner pushet av «globale eliter». Det er en grunnfalsk framstilling. Vitenskap er kunnskap satt i system, og prinsippene er grunnleggende demokratiske og ikke-elitære. Målestokken for hva som er sant, er hva som i fellesskap kan stadfestes og dokumenteres. Historisk har vitenskapen stått i et motsetningsforhold til ulike eliter. Vi vet at vi er i ferd med å endre klimaet på jorda fordi bokstavelig talt tusenvis av forskere over hele kloden har stadfestet det.

Røveri

Få grupper har et så ufortjent romantisk image som pirater. Gjennom alt fra litterære klassikere via Hollywood-filmserier til vår hjemlige Sabeltann har sjørøveri fått en aura av noe spennende, mystisk og ærerikt. Realiteten, både historisk og i dag, er både kjedeligere og kjipere: Sjørøvere er voldelige bander som med trusler om eller faktisk bruk av vold raner til seg midler. Historisk har en del av disse røverbandene vært det man kan kalle selvstendig næringsdrivende, men ofte har de også hatt ryggdekning fra stater, som enten eksplisitt har godkjent virksomheten, eller vendt det blinde øyet til når det har passet seg. Prinsippet om å omsette militær styrke til økonomisk gevinst utspiller seg i disse dager for åpen scene i Midtøsten. Som del av den selvvalgte monumentale fiaskoen USA og Israels krig mot Iran har vært, har USAs president Donald Trump fått en ny idé til hvordan de kan tjene penger på konflikten. Mandag kunngjorde han via sin egen plattform Truth Social at alle som vil gjennom Hormuzstredet nå, vil måtte betale en avgift på 20 prosent av alt gods de transporterer.