Leder

Under­buds­for­ned­relse

I Mikael Niemis roman «Stein i silke», som utkom på norsk i fjor, møter vi husmenn og veiarbeidere i Pajala i Tornedalen Nord-Sverige. I en nøkkelscene i boka er de i hovedsak finsktalende arbeiderne samlet på veiselskapets kontor. Her gjennomføres en slags omvendt auksjon, hvor de lutfattige mennene må underby hverandre i kampen om å sikre seg en arbeidskontrakt for sesongen. Og det er alltid en som er villig til å gå så lavt at det knapt går an å leve av det tunge kroppsarbeidet; desperasjonen er til å ta og føle på i Norrbotten i 1930. Siden den gang har Sverige og Skandinavia forandret seg fullstendig. Menneskelig anstendighet støttes opp av utbygde velferdssystemer og jevnlige lønnsforhandlinger. Etterkommerne til husmennene i Pajala lever liv som var fjerne drømmer for bare 100 år siden.

«Den sjåføren som legger inn lavest pris, blir valgt.»

Slik bør det forbli. Det fins likevel tendenser i dag som leder tanken til Niemis fortelling. De nye taxi-automatene som nå plasseres ut på norske flyplasser, åpner nettopp for et underbudssystem. Den sjåføren som legger inn lavest pris, blir valgt. Og det fins alltid noen som er villige til å gå så lavt at inntekten knapt blir til å leve av. På flere flyplasser har taxisjåførene derfor gått til streik mot systemet. De ønsker heller å gå tilbake til gamlemåten, hvor reisende henvises til drosja som står først i køen. De ser at underbudssystemet ikke tjener sjåførene. Også samfunnet i stort tjener på å unngå at vi utvikler en underklasse som ikke har råd til vanlige, norske liv. Da må en jobb gjøres, for liberaliseringen av taximarkedet fører til omtrent alle de negative konsekvensene kritikerne advarte om da det ble innført.

App-økonomien er en moderne versjon av den fornedrende underbudsauksjonen i Pajala. I likhet med veiselskapet i Niemis bok nekter app-selskapene å ta ansvar for lave priser – det får det være opp til dem som tar oppdrag å bestemme. Slik skrus fortidas seire tilbake i deler av skandinavisk arbeidsliv. Husmennene i Norrbotten oppnådde til slutt framskritt og en vei ut av fornedrelsen etter å ha organisert seg og streiket. Når gjør drosjesjåførene det samme. De fortjener vår fulle støtte.

Leder

Toppleder-apanasje

Godtgjørelsene til topplederne i statlige selskaper og foretak, som Statkraft, Posten og Petoro, fortsetter å øke. Toppsjefen i Posten Bring, Petter-Børre Furberg, har en godtgjørelse på 7,1 millioner kroner, mens konsernsjef i Statkraft, Birgitte Ringstad Vartdal, tjener over 9 millioner kroner. I NRK-Dagsnytt mandag rykket AUF-leder Gaute Skjervø ut mot lønnsgaloppen. Han mente Ap i regjering ikke hadde gjort nok for å bremse utviklingen. Skjervø sa at lederlønnsutviklingen i statseide selskaper var usunn. Han hadde rett og slett ingen tro på at man ikke kunne tiltrekke seg kompetanse uten å tilby godtgjørelser på mer enn tre ganger det statsministeren tjener. Statssekretær Ragnhild Sjoner Syrstad (Ap) i Næringsdepartementet mente det ikke var noen grunn til bekymring.

Nordnorsk paradoks

Årets Ottar Brox-seminar gikk av stabelen fredag, som det tredje i rekka. For første gang var det lagt til Tromsø, og situasjonen i nord preget også programmet, som seg hør og bør for et seminar inspirert av Brox sine ideer og virke. Hans mest kjente bok, «Hva skjer i Nord-Norge?» fra 1966, var et oppgjør med norsk utkantpolitikk. Ifølge Brox la den rådende, teknokratiske politikken grunnlag for en effektivisering av fiskeriene som var ødeleggende for nordnorske lokalsamfunn. Årets Brox-foredrag tok utgangspunkt i spørsmålet den sentrale SV-eren og forskeren stilte for 60 år siden. Hva skjer i Nord-Norge i dag, var spørsmålet Kjell Arne Røvik, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, stilte i foredraget. Hans påstand er at Nord-Norge i dag preges av et stort paradoks.

Noe må gjøres

I august sendte funnene i en rapport fra A-krimsenteret i Tønsberg sjokkbølger gjennom Stortinget. Rapporten slo fast at 16 private barnevernsselskap i Buskerud, Vestfold og Telemark hadde koplinger til kriminelle miljøer. Tre av selskapene driver institusjoner, mens andre tilbyr vikar- og bemannings­tjenester, utleie av eiendom og veiledningstjenester. Gjentatte ganger har det blitt ropt varsko om at myndighetene ikke har god nok kontroll. Staten har likevel sendt sårbare barn i armene på kriminelle. Politiet jobber med en nasjonal kartlegging. Det er nærliggende å tenke at situasjonen i landets elleve andre politi­distrikt ligner.