Leder

Mye på spill

Norge er midt inne i intense forhandlinger om fornyelse av fiskeriavtalen med Russland i Barentshavet. Det kan ende med at et 50-årig samarbeid slås i stykker. Også under den kalde krigen ble Norge og Russland enige om kvoter og sørget for en levedyktig torskebestand i Barentshavet. Nå kan det være over. Samarbeidet med Russland i nord omfatter også søk- og redningsoperasjoner og tiltak mot oljeforurensning.

«Torskestammen i Barentshavet er truet.»

Det er et åpent spørsmål i hvilken grad de vestlige sanksjonene mot Russland har den ønskede effekt, men uansett er det mange unntak som skal sikre at livsnødvendig samarbeid fortsetter. Matvarer er for eksempel unntatt. For Norge, som har felles grense til Russland, har det vært spesielt viktig med åpne kanaler, informasjonsutveksling og felles beredskap. Norske myndigheter har derfor forsøkt å holde igjen overfor EUs-sanksjonspolitikk. Det norsk-russiske fiskerisamarbeidet er for eksempel unntatt fra sanksjonene mot Russland, og tre norske havner, Tromsø, Båtsfjord og Kirkenes, er åpne for russiske fiskebåter i tråd med intensjonene i fiskeriavtalen.

Etter noen måneders nøling valgte Norge i sommer å slutte seg til en innskjerping av EUs sanksjonsregime. Det betyr at de to største russiske fiskebåtrederiene, Norebo og Murman Seafood, nektes å fiske i norsk økonomisk sone og anløpe norske havner med fangst. Disse rederiene står for 40 prosent av de russiske torske- og hysefangstene i nord. Russerne anser utestengelsen som et avtalebrudd og truer med å skrote avtalen og innføre egne kvoter, basert «på nasjonale interesser». I Barentshavet forvalter de to landene den største torskestammen i verden, den nordøstarktiske torsken, men bestanden er truet. Hvis kvotesamarbeidet går i oppløsning, kan resultatet bli at det fiskes mer på mindre størrelser og yngre årsklasser i den russiske sonen, noe som kan representere en økologisk trussel mot hele forvaltningsregimet og sette en stopper for det bærekraftige torskefisket i norsk økonomisk sone. Det kan også føre til at russerne utvider fisket i fiskevernsonen ved Svalbard. Selv i en skjerpet konflikt må nasjoner sørge for at et minimum av livsnødvendig samarbeid opprettholdes. Slik har det vært i alle kriger til alle tider.

Leder

Streik virker

Kabinansatte i SAS er ikke bare blant Norges lavest lønte, men har i tillegg mer ubekvem arbeidstid enn de fleste av oss. Likevel er det ikke tillegg for kveldsjobbing, helgejobbing eller overtid, ifølge Parat, som sammen med Fellesforbundet organiserer ansatte i kabin. Til E24 forteller flyvertinne Sandra Marie Jonsson, som har jobbet 13 år i selskapet, at hun er avhengig av samboeren sin for å få økonomien til å gå rundt. Det til tross for at hun allerede har nådd toppen av ansiennitetsstigen. Høyere lønn var derfor blant de viktigste kravene i forhandlingene i årets oppgjør. Det framforhandlede resultatet ble likevel ikke godt nok for medlemmene.

En trussel?

Venstreorienterte Abdul El-Sayed vant valget om å bli Demokratenes kandidat til senatsvalget i Michigan i USA. Det får VG og Aftenposten til å rynke brynene i bekymring. VGs foretrukne USA-ekspert er Eirik Løkke, tidligere rådgiver i Høyre og ansatt i Civita. Han spår at El-Sayeds seier «kan ødelegge for Demokratene». Kommentator Christina Pletten i Aftenposten skriver at å vinne tilbake makta i Kongressen er Demokratenes eneste sjanse til å stanse Donald Trump. «Men Demokratenes håp trues av en intern maktkamp», mener hun, med henvisning til suksessen til El-Sayed og partiets mer venstreorienterte kandidater. Det er kanskje ikke så underlig at borgerlige forståsegpåere er negative til venstrevridde politikere.

Digital dødsdom

Den franske juristen Nicolas Guillou i Den internasjonale straffedomstolen (ICC) ble i august i fjor satt på USA sanksjonsliste. I et intervju med Aftenposten forteller han at bankkortene umiddelbart sluttet å fungere, og digitale betalinger gikk ikke gjennom. Alle personlige kontoer på amerikanske digitale tjenester ble sperret. Tilsvarende sanksjoner har rammet en rekke andre, som FNs spesialrapportør Francesca Albanese. I et intervju med Klassekampen tidligere i år sa hun at hun ikke kan ha bankkonto, e-postkontoen hennes er stengt, og hun må reise inkognito fordi hoteller avlyser reservasjoner. Når USA setter noen på sanksjonsliste, fungerer Microsoft, Google, Meta, Apple, Airbnb, Paypal, Amazon og Uber som en direkte forlengelse av den amerikanske voldsmaktas globale forfølgelse av annerledestenkende. Den amerikanske administrasjonens metoder for å ramme enkeltpersoner er ekstreme og fullstendig i strid med aksepterte regler for mellomfolkelig samarbeid og hensynet til politiske og sivile rettigheter.