Norge er midt inne i intense forhandlinger om fornyelse av fiskeriavtalen med Russland i Barentshavet. Det kan ende med at et 50-årig samarbeid slås i stykker. Også under den kalde krigen ble Norge og Russland enige om kvoter og sørget for en levedyktig torskebestand i Barentshavet. Nå kan det være over. Samarbeidet med Russland i nord omfatter også søk- og redningsoperasjoner og tiltak mot oljeforurensning.
«Torskestammen i Barentshavet er truet.»
Det er et åpent spørsmål i hvilken grad de vestlige sanksjonene mot Russland har den ønskede effekt, men uansett er det mange unntak som skal sikre at livsnødvendig samarbeid fortsetter. Matvarer er for eksempel unntatt. For Norge, som har felles grense til Russland, har det vært spesielt viktig med åpne kanaler, informasjonsutveksling og felles beredskap. Norske myndigheter har derfor forsøkt å holde igjen overfor EUs-sanksjonspolitikk. Det norsk-russiske fiskerisamarbeidet er for eksempel unntatt fra sanksjonene mot Russland, og tre norske havner, Tromsø, Båtsfjord og Kirkenes, er åpne for russiske fiskebåter i tråd med intensjonene i fiskeriavtalen.
Etter noen måneders nøling valgte Norge i sommer å slutte seg til en innskjerping av EUs sanksjonsregime. Det betyr at de to største russiske fiskebåtrederiene, Norebo og Murman Seafood, nektes å fiske i norsk økonomisk sone og anløpe norske havner med fangst. Disse rederiene står for 40 prosent av de russiske torske- og hysefangstene i nord. Russerne anser utestengelsen som et avtalebrudd og truer med å skrote avtalen og innføre egne kvoter, basert «på nasjonale interesser». I Barentshavet forvalter de to landene den største torskestammen i verden, den nordøstarktiske torsken, men bestanden er truet. Hvis kvotesamarbeidet går i oppløsning, kan resultatet bli at det fiskes mer på mindre størrelser og yngre årsklasser i den russiske sonen, noe som kan representere en økologisk trussel mot hele forvaltningsregimet og sette en stopper for det bærekraftige torskefisket i norsk økonomisk sone. Det kan også føre til at russerne utvider fisket i fiskevernsonen ved Svalbard. Selv i en skjerpet konflikt må nasjoner sørge for at et minimum av livsnødvendig samarbeid opprettholdes. Slik har det vært i alle kriger til alle tider.