Leder

Mye på spill

Norge er midt inne i intense forhandlinger om fornyelse av fiskeriavtalen med Russland i Barentshavet. Det kan ende med at et 50-årig samarbeid slås i stykker. Også under den kalde krigen ble Norge og Russland enige om kvoter og sørget for en levedyktig torskebestand i Barentshavet. Nå kan det være over. Samarbeidet med Russland i nord omfatter også søk- og redningsoperasjoner og tiltak mot oljeforurensning.

«Torskestammen i Barentshavet er truet.»

Det er et åpent spørsmål i hvilken grad de vestlige sanksjonene mot Russland har den ønskede effekt, men uansett er det mange unntak som skal sikre at livsnødvendig samarbeid fortsetter. Matvarer er for eksempel unntatt. For Norge, som har felles grense til Russland, har det vært spesielt viktig med åpne kanaler, informasjonsutveksling og felles beredskap. Norske myndigheter har derfor forsøkt å holde igjen overfor EUs-sanksjonspolitikk. Det norsk-russiske fiskerisamarbeidet er for eksempel unntatt fra sanksjonene mot Russland, og tre norske havner, Tromsø, Båtsfjord og Kirkenes, er åpne for russiske fiskebåter i tråd med intensjonene i fiskeriavtalen.

Etter noen måneders nøling valgte Norge i sommer å slutte seg til en innskjerping av EUs sanksjonsregime. Det betyr at de to største russiske fiskebåtrederiene, Norebo og Murman Seafood, nektes å fiske i norsk økonomisk sone og anløpe norske havner med fangst. Disse rederiene står for 40 prosent av de russiske torske- og hysefangstene i nord. Russerne anser utestengelsen som et avtalebrudd og truer med å skrote avtalen og innføre egne kvoter, basert «på nasjonale interesser». I Barentshavet forvalter de to landene den største torskestammen i verden, den nordøstarktiske torsken, men bestanden er truet. Hvis kvotesamarbeidet går i oppløsning, kan resultatet bli at det fiskes mer på mindre størrelser og yngre årsklasser i den russiske sonen, noe som kan representere en økologisk trussel mot hele forvaltningsregimet og sette en stopper for det bærekraftige torskefisket i norsk økonomisk sone. Det kan også føre til at russerne utvider fisket i fiskevernsonen ved Svalbard. Selv i en skjerpet konflikt må nasjoner sørge for at et minimum av livsnødvendig samarbeid opprettholdes. Slik har det vært i alle kriger til alle tider.

Leder

Forslag i bakrus

Fotball-VM er over for Norges del, men debatten om utvidede skjenketider er langt fra avblåst. Før sommeren fikk Arbeiderpartiet, med støtte fra de borgerlige partiene – minus KrF – støtte til en midlertidig endring av alkoholloven. Slik kunne kommunene selv velge om de ville tillatte skjenking etter klokka 03.00 i perioden VM pågår. Formålet var å tillate alkoholsalg under Norges kamper. Motstanderne i KrF, MDG, SV og Rødt pekte på hensynet til nattero, politiressurser, barn og unge, faren for mer vold og skadevirkningene av alkohol. En annen bekymring, som blant annet ble løftet fram av Rødts Mímir Kristjánsson, var at VM skulle bli brukt som et påskudd for en større omlegging av norsk alkoholpolitikk. Mens vi venter på den endelige evalueringen av det som må kalles et sosialt eksperiment, sier Venstres gruppeleder i Oslo Haakon Riekeles i et NRK-intervju at myten om at nordmenn ikke kan drikke med måte må legges dø.

Kunnskap

I årevis har ytre høyre fremmet en fortelling om at vitenskapelige funn i realiteten bare er politisk propaganda. Under den udefinerbare merkelappen «kamp mot woke» har alt fra etablert klimaforskning til moderne medisin blitt framstilt som løgner pushet av «globale eliter». Det er en grunnfalsk framstilling. Vitenskap er kunnskap satt i system, og prinsippene er grunnleggende demokratiske og ikke-elitære. Målestokken for hva som er sant, er hva som i fellesskap kan stadfestes og dokumenteres. Historisk har vitenskapen stått i et motsetningsforhold til ulike eliter. Vi vet at vi er i ferd med å endre klimaet på jorda fordi bokstavelig talt tusenvis av forskere over hele kloden har stadfestet det.

Røveri

Få grupper har et så ufortjent romantisk image som pirater. Gjennom alt fra litterære klassikere via Hollywood-filmserier til vår hjemlige Sabeltann har sjørøveri fått en aura av noe spennende, mystisk og ærerikt. Realiteten, både historisk og i dag, er både kjedeligere og kjipere: Sjørøvere er voldelige bander som med trusler om eller faktisk bruk av vold raner til seg midler. Historisk har en del av disse røverbandene vært det man kan kalle selvstendig næringsdrivende, men ofte har de også hatt ryggdekning fra stater, som enten eksplisitt har godkjent virksomheten, eller vendt det blinde øyet til når det har passet seg. Prinsippet om å omsette militær styrke til økonomisk gevinst utspiller seg i disse dager for åpen scene i Midtøsten. Som del av den selvvalgte monumentale fiaskoen USA og Israels krig mot Iran har vært, har USAs president Donald Trump fått en ny idé til hvordan de kan tjene penger på konflikten. Mandag kunngjorde han via sin egen plattform Truth Social at alle som vil gjennom Hormuzstredet nå, vil måtte betale en avgift på 20 prosent av alt gods de transporterer.