I en e-post til Jeffrey Epstein i 2011 stiller den britiske politikeren Peter Mandelson spørsmålet: «Need a Lord on the board?» (Trenger du en lord til styret?) Labour hadde tapt valget, og Mandelson var på jakt etter nye posisjoner. Gjennom en lang politisk karriere i det sosialdemokratiske partiet hadde han opparbeidet seg et stort nettverk, i tillegg til lord-tittelen han nå spøkefullt viftet med. Han ville veksle inn politisk kapital i styreverv som holdt ham inne i de øvre samfunnskretser – og med tida blir det mange, i tillegg til at han bygger opp konsulentfirmaet Global Councel. Slik opprettholder han kontakten med mektige mennesker, sikrer seg en stabil, høy inntekt og får med tida også nye politiske posisjoner. Da omfanget av kontakten med Epstein ble avdekket i år, måtte han fratre som USA-ambassadør – og kan dra statsminister Keir Starmer med seg i dragsuget.
«Det er penger i nettverk opparbeidet i offentlige verv.»
Hva skal politikere gjøre etter å ha tapt et valg? De demokratiske spillereglene er klare nok: Faller du ut av storting eller regjering, må du finne deg noe annet å gjøre – på lik linje med alle andre. Men de siste tiårene har det dukket opp en underskog av PR-byråer som gjør det mulig for ekspolitikere å fortsette å leve av kunnskap opparbeidet i offentlig tjeneste. Mindre søkelys har det vært på de internasjonale organisasjonene som tilbyr økonomisk innbringende etterliv til tidligere folkevalgte. Og mens det for de fleste ville framstått som en absurditet for staten å støtte PR-byråene, har flere av disse internasjonale lobbyorganisasjonene mottatt millioner over det norske bistandsbudsjettet.
Ser vi på deltakerlista fra elitesamlinger i Davos og München, er den full av avdanka politikere. I dag representerer politikerne organisasjoner med innpass på de samme arenaene de frekventerte i folkets tjeneste. I Norge har vi diskutert hvor politikerne kommer fra. Vi bør i større grad rette kritisk søkelys mot hvor de går etter politikken. Epstein-saken viser at det er penger og prestisje i nettverk opparbeidet i offentlige verv. Denne typen uformelle maktnettverk er gift for demokratiet og en sareptakrukke for nepotisme og korrupsjon.