Leder

Tiltakende krigskritikk

Mari Skurdal

Til nå er det bare Spanias statsminister Pedro Sánchez som direkte og åpent har utfordret USA etter angrepet på Iran. Sánchez har kalt krigen ulovlig og krevd at kamphandlingene stanser og konflikten kommer inn på et diplomatisk spor. Etter hvert som det blir tydeligere for flere at USA har gått inn i krigen uten noen klar plan, uttrykker stadig flere europeiske statsledere seg kritisk. Det gjør også Italias statsminister Giorgia Meloni, som i en tale til parlamentet i Roma sa at den amerikanske intervensjonen ikke var i tråd med internasjonal rett. Hun fordømte også angrepet på en jenteskole sør i Iran, som hun omtalte som en massakre. Meloni avviste også at italienske baser kan brukes til angrep mot Iran.

«Den lunkne responsen blir ikke godt mottatt i Det hvite hus.»

At dette kommer fra Meloni, vekker oppsikt, ettersom hun regnes som en politisk alliert av president Donald Trump. Hun var blant annet eneste sittende statsleder fra Europa som deltok på innsettelsen av ham i januar i fjor. Men også flere av de mer sentrumsorienterte statslederne uttrykker seg nå mer kritisk etter hvert som krigen påvirker regional stabilitet, internasjonal flytrafikk og oljeprisen. Både Nederlands statsminister Rob Jetten og Frankrikes president Emmanuel Macron sa forrige uke at angrepene på Iran ikke var i tråd med folkeretten. Tyskland har avvist at Nato har noen som helst rolle i Hormuzstredet og sagt at de israelsk-amerikanske angrepene ikke er Natos krig.

Bildet som tegner seg, er av et Europa som er mer kritisk til Iran-krigen enn kontinentet har vært til USAs tidligere kriger. Den lunkne responsen blir ikke godt mottatt i Det hvite hus. I et intervju med Financial Times i går ber Donald Trump en håndfull land sende krigsskip for å eskortere oljetankere ut til verdensmarkedet. Sier de nei, truer Trump med at «det vil innebære en svært dårlig framtid for Nato». Krigen mot Iran begynner å likne stadig mindre på den raske seieren USA så for seg innledningsvis, og stadig mer på de hengemyrene Trump har raljert mot tidligere. Den tiltakende kritikken fra USAs allierte i Europa er positiv og bør bare forsterkes i tida som kommer.

Leder

Slaget står i Ap

Gjedrem-utvalget, finansminister Jens Stoltenbergs bestillingsverk, foreslår å endre den etiske forvaltingen av Oljefondet. Etikkrådet skal ikke lenger kunne utestenge selskaper, det åpnes for økt hemmelighold, og fondet skal bli del av norsk alliansepolitikk. Dessuten ønsker utvalget at fondet kan investere i atomvåpen, i hvert fall i de atomvåpnene som produseres av Nato-land. Utvalgets forslag møter kritikk fra flere hold, men får støtte hos jerntriangelet i norsk presse: VG, Dagens Næringsliv og Aftenposten. VG mener forslagene utgjør «riktig vei for Oljefondet». Aftenpostens politiske redaktør Kjetil B.

Mari Skurdal

Poli­ti­sering av fondet

I 2003 leverte et utvalg ledet av jussprofessor Hans Petter Graver et forslag til etiske retningslinjer for Oljefondet. Utvalget skriver dette om atomvåpen: «Norge har hatt en klar og entydig kjernevåpenpolitikk helt siden slutten av annen verdenskrig. Den såkalte basepolitikken har hatt forbud mot kjernevåpen på norsk territorium i fredstid som en grunnpilar. Gjennom tilslutning til ikke-spredningsavtalen og andre tilgrensende avtaler har Norge gått inn for atomnedrustning og ikke-spredning i de siste fem tiår. Det må legges til grunn at det er helt spesielle historiske årsaker til at atommaktene har kjernevåpen uten at dette er i strid med gjeldende folkerett. Norge har ikke kjernevåpen, ønsker ikke å ha kjernevåpen og går inn for ikke-spredning og nedrustning av kjernevåpen.

Mari Skurdal

Sprikende karakterer

Går det an å betale seg til bedre karakterer? Det spørsmålet har blitt stilt oftere i takt med at privatskoler dukker opp stadig flere steder i Norge. Ulikt offentlige skoler, må private skoler tiltrekke seg elever. De reklamerer med alternativ pedagogikk, populære linjer eller gode resultater. Derfor kan det være insentiver for skolene til å gi elever bedre karakterer enn de fortjener, fordi det kan bidra til større søknadsbunker. Dette gjelder særlig kommersielle skoler uten tung forankring i et pedagogisk alternativ, slik for eksempel steinerskolene har. En måte å sjekke om offentlige og private skoler setter karakterer ulikt på, er å sammenlikne standpunkt- og eksamenskarakterer for å se om det er systematiske forskjeller. Det er nettopp det forskere ved Universitetet i Oslo nå har gjort.

Mari Skurdal