Leder

Äntligen!

I flere år møtte den svenske journalisten Gert Fylking opp når Nobelprisen i litteratur ble annonsert og ropte et høylytt, men ironisk «Äntligen!». Poenget han ønsket å få fram, var at knapt et vanlig menneske hadde hørt om disse vinnerne. Når vi i dag tillater oss å låne Fylkings utrop, er det uten snev av ironi. For i går presenterte kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun noen riktig gode innholdslister over tekster, sanger og hendelser som skal supplere læreplanene i norsk grunnskole. Listene skal være veiledende, så det er opp til lærerne selv å vurdere hvor tungt de vil lene seg på dem. Det er likevel godt at det nå foreligger gode, håndgripelige oversikter over tekster, sanger og historiske hendelser egnet til å få landet vårt til å henge bedre sammen. Listene er dessuten så fulle av kjente og kjære stykker fra vår historie og samtid at selv Gert Fylking ville nikket anerkjennende.

«Listene er fulle av kjente og kjære ­stykker.»

Det er også poenget med listene, fortalte Nordtun under framleggelsen. Hun mener at skolen er den siste store felles­arenaen og derfor står i en særstilling i en tid som i stadig større grad preges av atskilte, algoritmestyrte og profittbaserte virkeligheter. Derfor må fellesskolen dyrke en samlende grunnmur og gi oss møteplasser og felles referanser og historie. Det er slik vi bygger motstandskraft i en splittende tid. Målet med listene er at de skal vise norsk tradisjon og at både foreldre og besteforeldre skal kunne kjenne igjen deler av det skolen formidler. Samtidig skal listene ta opp i seg Norges mangfold, og de nasjonale minoritetene er også tydelig til stede med tekster og i historieformidlingen.

Ekstra gledelig er det at sang og musikk har fått en så sentral plass. Her er samenes nasjonalsang, «Blåmann, Blåmann bukken min», «Romjulsdrøm» sammen med viser fra Knutsen og Ludviksen og Odd Nordstoga – og en lang rekke andre. Noe skal synges, annet skal lyttes til og diskuteres. Også forslagene til temaer i samfunnsfag framstår fornuftige. Her er sentrale norske og internasjonale hendelser med, ulikt de vage beskrivelsene i dagens læreplaner. Norges nobelprisvinnere glimrer imidlertid med sitt fravær på norsklistene, men det kan bunne i at gruppa som arbeidet med dem, ennå ikke har rukket å lage lister for ungdomstrinnet ennå.

Leder

Gledelig utvikling

Søkertallene til videregående opplæring viser at 55 prosent nå har yrkesfag som førsteønske. Det er en markant økning. For ti år siden søkte 47,5 prosent av norske ungdommer seg til yrkesfag. Den største økningen i søkning har elektro og datateknologi. 800 flere ungdommer søkte seg dit enn i fjor, ifølge Utdanningsdirektoratet. De yrkesfagene flest søker seg til, er helse og oppvekstfag (13 prosent av søkerne) og teknologi- og industrifag (12 prosent).

Ruttes fallitt

Rett etter at USA og Israel startet bombekrigen mot Iran 28. februar, lovpriste Natos generalsekretær Mark Rutte det folkerettsstridige angrepet. I et intervju med Fox News søndag fortalte han at han hadde snakket med Donald Trump flere ganger den siste uka og gjentok sitt sterke forsvar for krigen. På spørsmål om hva han mente om Trumps kritikk av de europeiske Nato-landene for ikke å ha deltatt militært, viste Rutte til felleserklæringen fra 20 land, som Norge har undertegnet, der de lover å bidra med «passende tiltak» for å sikre trygg passasje gjennom Hormuzstredet. Rutte sa at disse landene nå følger «Trumps ledelse» og forklarte årsaken til at Nato ikke har bidratt militært til nå med at USA ikke hadde delt informasjon med de andre på forhånd. «Det er bare logisk at de europeiske landene trengte noen uker for å komme sammen», sa han.

En farlig vending

«Vi har altfor lave skuldre i møte med denne krigen», sa folkerettsekspert Cecilie Hellestveit til Klassekampen i går. Hun viser ikke bare til bomber og missiler brukt i krigen mellom Iran og Israel og USA, men også til de øvrige problemene krigen skaper. Det internasjonale energibyrået har kalt krigen «den største forsyningsforstyrrelsen i historien til det globale oljemarkedet». Den rammer også produksjon av gjødsel, som påvirker verdens matproduksjon ganske direkte. Dessuten peker Hellestveit på et særlig farlig tilleggselement: at alle verdens atomvåpenmakter nå på en eller annen måte er involvert i konflikten. Paradoksalt nok har dessuten en konflikt som blant annet dreier seg om Irans evne til å utvikle atomvåpen, ført til diskusjoner i en rekke land om å tilslutte seg atommakter og øke atomarsenaler, stikk i strid med avtaler om ikke-spredning. Ifølge Norsar-forsker og ekspert på atomvåpen Kjølv Egeland var det nedrustningsavtalene på 1980-tallet som «var den kalde krigens slutt».