Leder

Äntligen!

I flere år møtte den svenske journalisten Gert Fylking opp når Nobelprisen i litteratur ble annonsert og ropte et høylytt, men ironisk «Äntligen!». Poenget han ønsket å få fram, var at knapt et vanlig menneske hadde hørt om disse vinnerne. Når vi i dag tillater oss å låne Fylkings utrop, er det uten snev av ironi. For i går presenterte kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun noen riktig gode innholdslister over tekster, sanger og hendelser som skal supplere læreplanene i norsk grunnskole. Listene skal være veiledende, så det er opp til lærerne selv å vurdere hvor tungt de vil lene seg på dem. Det er likevel godt at det nå foreligger gode, håndgripelige oversikter over tekster, sanger og historiske hendelser egnet til å få landet vårt til å henge bedre sammen. Listene er dessuten så fulle av kjente og kjære stykker fra vår historie og samtid at selv Gert Fylking ville nikket anerkjennende.

«Listene er fulle av kjente og kjære ­stykker.»

Det er også poenget med listene, fortalte Nordtun under framleggelsen. Hun mener at skolen er den siste store felles­arenaen og derfor står i en særstilling i en tid som i stadig større grad preges av atskilte, algoritmestyrte og profittbaserte virkeligheter. Derfor må fellesskolen dyrke en samlende grunnmur og gi oss møteplasser og felles referanser og historie. Det er slik vi bygger motstandskraft i en splittende tid. Målet med listene er at de skal vise norsk tradisjon og at både foreldre og besteforeldre skal kunne kjenne igjen deler av det skolen formidler. Samtidig skal listene ta opp i seg Norges mangfold, og de nasjonale minoritetene er også tydelig til stede med tekster og i historieformidlingen.

Ekstra gledelig er det at sang og musikk har fått en så sentral plass. Her er samenes nasjonalsang, «Blåmann, Blåmann bukken min», «Romjulsdrøm» sammen med viser fra Knutsen og Ludviksen og Odd Nordstoga – og en lang rekke andre. Noe skal synges, annet skal lyttes til og diskuteres. Også forslagene til temaer i samfunnsfag framstår fornuftige. Her er sentrale norske og internasjonale hendelser med, ulikt de vage beskrivelsene i dagens læreplaner. Norges nobelprisvinnere glimrer imidlertid med sitt fravær på norsklistene, men det kan bunne i at gruppa som arbeidet med dem, ennå ikke har rukket å lage lister for ungdomstrinnet ennå.

Leder

Sprikende karakterer

Går det an å betale seg til bedre karakterer? Det spørsmålet har blitt stilt oftere i takt med at privatskoler dukker opp stadig flere steder i Norge. Ulikt offentlige skoler, må private skoler tiltrekke seg elever. De reklamerer med alternativ pedagogikk, populære linjer eller gode resultater. Derfor kan det være insentiver for skolene til å gi elever bedre karakterer enn de fortjener, fordi det kan bidra til større søknadsbunker. Dette gjelder særlig kommersielle skoler uten tung forankring i et pedagogisk alternativ, slik for eksempel steinerskolene har. En måte å sjekke om offentlige og private skoler setter karakterer ulikt på, er å sammenlikne standpunkt- og eksamenskarakterer for å se om det er systematiske forskjeller. Det er nettopp det forskere ved Universitetet i Oslo nå har gjort.

Toppleder-apanasje

Godtgjørelsene til topplederne i statlige selskaper og foretak, som Statkraft, Posten og Petoro, fortsetter å øke. Toppsjefen i Posten Bring, Petter-Børre Furberg, har en godtgjørelse på 7,1 millioner kroner, mens konsernsjef i Statkraft, Birgitte Ringstad Vartdal, tjener over 9 millioner kroner. I NRK-Dagsnytt mandag rykket AUF-leder Gaute Skjervø ut mot lønnsgaloppen. Han mente Ap i regjering ikke hadde gjort nok for å bremse utviklingen. Skjervø sa at lederlønnsutviklingen i statseide selskaper var usunn. Han hadde rett og slett ingen tro på at man ikke kunne tiltrekke seg kompetanse uten å tilby godtgjørelser på mer enn tre ganger det statsministeren tjener. Statssekretær Ragnhild Sjoner Syrstad (Ap) i Næringsdepartementet mente det ikke var noen grunn til bekymring.

Nordnorsk paradoks

Årets Ottar Brox-seminar gikk av stabelen fredag, som det tredje i rekka. For første gang var det lagt til Tromsø, og situasjonen i nord preget også programmet, som seg hør og bør for et seminar inspirert av Brox sine ideer og virke. Hans mest kjente bok, «Hva skjer i Nord-Norge?» fra 1966, var et oppgjør med norsk utkantpolitikk. Ifølge Brox la den rådende, teknokratiske politikken grunnlag for en effektivisering av fiskeriene som var ødeleggende for nordnorske lokalsamfunn. Årets Brox-foredrag tok utgangspunkt i spørsmålet den sentrale SV-eren og forskeren stilte for 60 år siden. Hva skjer i Nord-Norge i dag, var spørsmålet Kjell Arne Røvik, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, stilte i foredraget. Hans påstand er at Nord-Norge i dag preges av et stort paradoks.