Leder

Äntligen!

I flere år møtte den svenske journalisten Gert Fylking opp når Nobelprisen i litteratur ble annonsert og ropte et høylytt, men ironisk «Äntligen!». Poenget han ønsket å få fram, var at knapt et vanlig menneske hadde hørt om disse vinnerne. Når vi i dag tillater oss å låne Fylkings utrop, er det uten snev av ironi. For i går presenterte kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun noen riktig gode innholdslister over tekster, sanger og hendelser som skal supplere læreplanene i norsk grunnskole. Listene skal være veiledende, så det er opp til lærerne selv å vurdere hvor tungt de vil lene seg på dem. Det er likevel godt at det nå foreligger gode, håndgripelige oversikter over tekster, sanger og historiske hendelser egnet til å få landet vårt til å henge bedre sammen. Listene er dessuten så fulle av kjente og kjære stykker fra vår historie og samtid at selv Gert Fylking ville nikket anerkjennende.

«Listene er fulle av kjente og kjære ­stykker.»

Det er også poenget med listene, fortalte Nordtun under framleggelsen. Hun mener at skolen er den siste store felles­arenaen og derfor står i en særstilling i en tid som i stadig større grad preges av atskilte, algoritmestyrte og profittbaserte virkeligheter. Derfor må fellesskolen dyrke en samlende grunnmur og gi oss møteplasser og felles referanser og historie. Det er slik vi bygger motstandskraft i en splittende tid. Målet med listene er at de skal vise norsk tradisjon og at både foreldre og besteforeldre skal kunne kjenne igjen deler av det skolen formidler. Samtidig skal listene ta opp i seg Norges mangfold, og de nasjonale minoritetene er også tydelig til stede med tekster og i historieformidlingen.

Ekstra gledelig er det at sang og musikk har fått en så sentral plass. Her er samenes nasjonalsang, «Blåmann, Blåmann bukken min», «Romjulsdrøm» sammen med viser fra Knutsen og Ludviksen og Odd Nordstoga – og en lang rekke andre. Noe skal synges, annet skal lyttes til og diskuteres. Også forslagene til temaer i samfunnsfag framstår fornuftige. Her er sentrale norske og internasjonale hendelser med, ulikt de vage beskrivelsene i dagens læreplaner. Norges nobelprisvinnere glimrer imidlertid med sitt fravær på norsklistene, men det kan bunne i at gruppa som arbeidet med dem, ennå ikke har rukket å lage lister for ungdomstrinnet ennå.

Leder

Streik virker

Kabinansatte i SAS er ikke bare blant Norges lavest lønte, men har i tillegg mer ubekvem arbeidstid enn de fleste av oss. Likevel er det ikke tillegg for kveldsjobbing, helgejobbing eller overtid, ifølge Parat, som sammen med Fellesforbundet organiserer ansatte i kabin. Til E24 forteller flyvertinne Sandra Marie Jonsson, som har jobbet 13 år i selskapet, at hun er avhengig av samboeren sin for å få økonomien til å gå rundt. Det til tross for at hun allerede har nådd toppen av ansiennitetsstigen. Høyere lønn var derfor blant de viktigste kravene i forhandlingene i årets oppgjør. Det framforhandlede resultatet ble likevel ikke godt nok for medlemmene.

En trussel?

Venstreorienterte Abdul El-Sayed vant valget om å bli Demokratenes kandidat til senatsvalget i Michigan i USA. Det får VG og Aftenposten til å rynke brynene i bekymring. VGs foretrukne USA-ekspert er Eirik Løkke, tidligere rådgiver i Høyre og ansatt i Civita. Han spår at El-Sayeds seier «kan ødelegge for Demokratene». Kommentator Christina Pletten i Aftenposten skriver at å vinne tilbake makta i Kongressen er Demokratenes eneste sjanse til å stanse Donald Trump. «Men Demokratenes håp trues av en intern maktkamp», mener hun, med henvisning til suksessen til El-Sayed og partiets mer venstreorienterte kandidater. Det er kanskje ikke så underlig at borgerlige forståsegpåere er negative til venstrevridde politikere.

Digital dødsdom

Den franske juristen Nicolas Guillou i Den internasjonale straffedomstolen (ICC) ble i august i fjor satt på USA sanksjonsliste. I et intervju med Aftenposten forteller han at bankkortene umiddelbart sluttet å fungere, og digitale betalinger gikk ikke gjennom. Alle personlige kontoer på amerikanske digitale tjenester ble sperret. Tilsvarende sanksjoner har rammet en rekke andre, som FNs spesialrapportør Francesca Albanese. I et intervju med Klassekampen tidligere i år sa hun at hun ikke kan ha bankkonto, e-postkontoen hennes er stengt, og hun må reise inkognito fordi hoteller avlyser reservasjoner. Når USA setter noen på sanksjonsliste, fungerer Microsoft, Google, Meta, Apple, Airbnb, Paypal, Amazon og Uber som en direkte forlengelse av den amerikanske voldsmaktas globale forfølgelse av annerledestenkende. Den amerikanske administrasjonens metoder for å ramme enkeltpersoner er ekstreme og fullstendig i strid med aksepterte regler for mellomfolkelig samarbeid og hensynet til politiske og sivile rettigheter.