Leder

Äntligen!

I flere år møtte den svenske journalisten Gert Fylking opp når Nobelprisen i litteratur ble annonsert og ropte et høylytt, men ironisk «Äntligen!». Poenget han ønsket å få fram, var at knapt et vanlig menneske hadde hørt om disse vinnerne. Når vi i dag tillater oss å låne Fylkings utrop, er det uten snev av ironi. For i går presenterte kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun noen riktig gode innholdslister over tekster, sanger og hendelser som skal supplere læreplanene i norsk grunnskole. Listene skal være veiledende, så det er opp til lærerne selv å vurdere hvor tungt de vil lene seg på dem. Det er likevel godt at det nå foreligger gode, håndgripelige oversikter over tekster, sanger og historiske hendelser egnet til å få landet vårt til å henge bedre sammen. Listene er dessuten så fulle av kjente og kjære stykker fra vår historie og samtid at selv Gert Fylking ville nikket anerkjennende.

«Listene er fulle av kjente og kjære ­stykker.»

Det er også poenget med listene, fortalte Nordtun under framleggelsen. Hun mener at skolen er den siste store felles­arenaen og derfor står i en særstilling i en tid som i stadig større grad preges av atskilte, algoritmestyrte og profittbaserte virkeligheter. Derfor må fellesskolen dyrke en samlende grunnmur og gi oss møteplasser og felles referanser og historie. Det er slik vi bygger motstandskraft i en splittende tid. Målet med listene er at de skal vise norsk tradisjon og at både foreldre og besteforeldre skal kunne kjenne igjen deler av det skolen formidler. Samtidig skal listene ta opp i seg Norges mangfold, og de nasjonale minoritetene er også tydelig til stede med tekster og i historieformidlingen.

Ekstra gledelig er det at sang og musikk har fått en så sentral plass. Her er samenes nasjonalsang, «Blåmann, Blåmann bukken min», «Romjulsdrøm» sammen med viser fra Knutsen og Ludviksen og Odd Nordstoga – og en lang rekke andre. Noe skal synges, annet skal lyttes til og diskuteres. Også forslagene til temaer i samfunnsfag framstår fornuftige. Her er sentrale norske og internasjonale hendelser med, ulikt de vage beskrivelsene i dagens læreplaner. Norges nobelprisvinnere glimrer imidlertid med sitt fravær på norsklistene, men det kan bunne i at gruppa som arbeidet med dem, ennå ikke har rukket å lage lister for ungdomstrinnet ennå.

Leder

En nødvendig helom­vending

Donald Trump møter nå massiv kritikk etter at han onsdag signerte en avtale med Iran som skal få slutt på krigen i Midtøsten. At dokumentet vekker oppsikt, er ikke rart: De 14 punktene er ikke bare en utvetydig innrømmelse av hvor feilslått hele USA og Israels krigføring har vært, men også en banebrytende framvisning av begrensningene i de to landenes militærmakt. Dette synes tungt å svelge for mange amerikanere. Det er derfor verdt å minne om at det var beslutningen om å gå til krig som var feilgrepet her. At Trump nå tilsynelatende har akseptert realitetene, er utelukkende positivt, og det kan forhåpentligvis også tvinge fram et helt nødvendig oppgjør med Israels påvirkning på USAs utenrikspolitikk. Realiteten er at Trump sto uten gode alternativer. Han hadde forsøkt massiv bombing fra lufta og visste at en bakkeinvasjon ikke kunne lykkes.

I revers

«Den skatten milliardærene ikke betaler, må betales av andre», skrev den franske økonomen Gabriel Zucman her i avisa i går. Lekkasjene fra Skattekommisjonen tyder på at Ap nå er villig til å akseptere et kutt i formuesskatten på rundt 20 milliarder. Kuttet skal finansieres med momsøkning på persontransport, overnatting, kinobilletter, idrettsarrangementer og inngangsbilletter til museer, gallerier og fornøyelsesparker. Dermed er vi tilbake til start. Solberg-­regjeringen kuttet skatten for de rikeste og innførte avgiftsøkninger som rammet skeivt for flere titalls milliarder, noe Ap/Sp-regjeringen rullet tilbake. Nå er det igjen duket for skattekutt for de rikeste, finansiert av usosiale avgiftsøkninger. Zucman viser at spørsmålet om skattlegging av de rikeste til syvende og sist er et spørsmål om folkestyre og demokrati.

Nor­weng­lish

Når Europa mer enn noensinne trenger å stå samlet mot et bråsint og uforutsigbart USA, kunne det være en god idé å styrke opplæringen i tysk, fransk og spansk. Dessverre er Norge i ferd med å gå motsatt vei. Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap), som ellers har utvist mye klokskap og handlekraft på sitt felt, satte i 2024 spørsmålstegn ved fremmedspråkenes relevans i ungdomsskolen. Nå står den videregående skolen for tur: Utdanningsdirektoratet foreslo i forrige uke å fjerne fremmedspråk som fellesfag på 1. og 2. trinn og gjøre det om til et valgfag.