Leder

En villet krig

Mari Skurdal

Frykten for at stigende oljepris skal kaste verden ut i full økonomisk krise setter en støkk i verdenssamfunnet. Det internasjonale energibyrået varslet i går at medlemslandene vil slippe 400 millioner fat olje fra reservelagre inn i oljemarkedet for å hindre en galopperende prisutvikling. Det er dobbelt så mye som tidligere har vært tappet fra lagre i krisetid, men så er også Iran-krigen den største forstyrrelsen i verdens oljeforsyning noensinne, ifølge Arctic Securities. Situasjonen viser hvor oljeavhengig verden fortsatt er. Og en høy pris på olje påvirker også alle andre priser. Dessuten sender høye oljepriser også sjokkbølger inn i de internasjonale finanssystemene.

«De høres ut som amerikanske versjoner av Komiske Ali.»

Krigen mot Iran er en villet krig. Den er startet av Israel og USA, og den er i stor grad støttet av amerikanernes allierte. For Israels del er krigens begrunnelse enkel nok: Landet får ødelagt eller svekket en mangeårig erkefiende, og alle scenarioer, uansett hvor forferdelige de er for den iranske befolkningen, var bedre enn status quo for Israel. USAs begrunnelser spriker derimot i alle retninger. Det hvite hus snakker i det ene øyeblikket om et terrorregime som måtte vekk og i det neste om atomvåpen. Andre motiver kan være ønsket om å kontrollere Hormuzstredet og verdens oljetraseer. Mye tyder på at Trump-administrasjonens opprinnelige plan var en rask seier fra lufta og at samarbeidsvillige iranere ville melde seg.

I stedet biter det gamle regimet seg fast, samtidig som det spiller ut sitt beste kort: stans av oljetransport gjennom Hormuzstredet. Donald Trump gikk til valg både på å stanse utenlandske kriger og å få prisene ned. Med Iran-krigen bryter han begge, noe propagandistene fra Det hvite hus prøver å dekke over. De høres for tida ut som amerikanske versjoner av Komiske Ali, den irakiske generalen som bagatelliserte Iraks tilbakeslag i daglige sendinger under invasjonen i 2003. På Fox News forteller en talsperson at det ikke er noe problem med oljeprisen – faktisk vil Trumps lederskap aleine føre til nedgang i alle priser i hele verden, bare litt fram i tid. Dette er altså landet vi setter vår lit til! I stedet for å pøse inn oljereserver i markedet, bør vi samle internasjonal støtte til å stanse den ødeleggende krigen.

Leder

Woke 1

Mange har påstått at woke aldri har eksistert, men forrige uke ble fenomenet like fullt gravlagt. I et intervju på tv-kanalen ABC konstaterte den amerikanske kongressrepresentanten Alexandria Ocasio-Cortez at «woke 1 var galskap». Med en liten latter forklarte hun at tidligere kontroversielle ståsteder var et resultat av koronanedstengingen. «Vi vurderte all politikk som kunne få oss til et bedre sted. Og vi deler mange av målene, men retorikken da er ikke den vi vil bruke i dag», fortalte hun om den strategiske og politiske vendingen i den progressive bevegelsen hun er en lede­stjerne for. I dag vil verken Ocasio-Cortez eller andre venstreorienterte kandidater kutte i finansiering av politiet, slik de tidligere har tatt til orde for.

Mari Skurdal

Hvem har ansvaret?

Siden sosiale medier først så dagens lys på begynnelsen av 2000-tallet, har det vært uklart akkurat hva det var vi hadde med å gjøre. Var dette bare plattformer for brukerdrevet innhold, eller lå det en større vilje bak hva som ble vist og dermed også et større ansvar? I dag er firmaene bak de største sosiale medier-plattformene blant de største og rikeste i verden. De tjener gode penger på at det er uklart hvilket ansvar de har for innholdet som distribueres til milliarder av mennesker døgnet rundt. At selskaper som Facebook, Instagram og Youtube ikke ønsker å avklare dette, går tydelig fram av summene de er villige til å bruke for å unngå rettssaker om deres ansvar for avhengighet og eksponering for negativt materiale. De kan likevel ikke holde rettssaker unna for alltid, og nye saker venter i det amerikanske rettsvesenet. Får eierne av sosiale medier ansvaret for brukeres avhengighet og andre negative sosiale konsekvenser, kan det skape rettslig presedens for krav om endring av medienes funksjoner. Selskapene gjør allerede en del for å hindre skadelig innhold.

Mari Skurdal

Må stilles til ansvar

AUF har sendt inn en rekke trusselmeldinger mot avtroppende leder Gaute Skjervø til Politiets sikkerhetstjeneste (PST) for vurdering. Etaten brukte bare et knapt døgn på å henlegge sakene, selv om det i Norge er ulovlig å true noen på livet eller å skremme og forfølge dem. Etter henleggelsen la AUF ut flere av meldingene på sin hjemmeside. De viser at det dreier seg om grov hets og trusler. «Slepp ut ABB han har meir å gjera her» og «Det var synd ikke Breivik fant han» er eksempler som viser at meldingene også refererer til 22. juli-terroren på Utøya, som Skjervø overlevde som 15-åring.

Mari Skurdal