Leder

En villet krig

Mari Skurdal

Frykten for at stigende oljepris skal kaste verden ut i full økonomisk krise setter en støkk i verdenssamfunnet. Det internasjonale energibyrået varslet i går at medlemslandene vil slippe 400 millioner fat olje fra reservelagre inn i oljemarkedet for å hindre en galopperende prisutvikling. Det er dobbelt så mye som tidligere har vært tappet fra lagre i krisetid, men så er også Iran-krigen den største forstyrrelsen i verdens oljeforsyning noensinne, ifølge Arctic Securities. Situasjonen viser hvor oljeavhengig verden fortsatt er. Og en høy pris på olje påvirker også alle andre priser. Dessuten sender høye oljepriser også sjokkbølger inn i de internasjonale finanssystemene.

«De høres ut som amerikanske versjoner av Komiske Ali.»

Krigen mot Iran er en villet krig. Den er startet av Israel og USA, og den er i stor grad støttet av amerikanernes allierte. For Israels del er krigens begrunnelse enkel nok: Landet får ødelagt eller svekket en mangeårig erkefiende, og alle scenarioer, uansett hvor forferdelige de er for den iranske befolkningen, var bedre enn status quo for Israel. USAs begrunnelser spriker derimot i alle retninger. Det hvite hus snakker i det ene øyeblikket om et terrorregime som måtte vekk og i det neste om atomvåpen. Andre motiver kan være ønsket om å kontrollere Hormuzstredet og verdens oljetraseer. Mye tyder på at Trump-administrasjonens opprinnelige plan var en rask seier fra lufta og at samarbeidsvillige iranere ville melde seg.

I stedet biter det gamle regimet seg fast, samtidig som det spiller ut sitt beste kort: stans av oljetransport gjennom Hormuzstredet. Donald Trump gikk til valg både på å stanse utenlandske kriger og å få prisene ned. Med Iran-krigen bryter han begge, noe propagandistene fra Det hvite hus prøver å dekke over. De høres for tida ut som amerikanske versjoner av Komiske Ali, den irakiske generalen som bagatelliserte Iraks tilbakeslag i daglige sendinger under invasjonen i 2003. På Fox News forteller en talsperson at det ikke er noe problem med oljeprisen – faktisk vil Trumps lederskap aleine føre til nedgang i alle priser i hele verden, bare litt fram i tid. Dette er altså landet vi setter vår lit til! I stedet for å pøse inn oljereserver i markedet, bør vi samle internasjonal støtte til å stanse den ødeleggende krigen.

Leder

Dritti­fi­sering i Aften­posten

I 1992 fikk Gunda Djupvik fast jobb i Statens Informasjonstjeneste. Da gjorde en nyutdannet jurist på 26 år slik man skal gjøre: Hun tegnet abonnement på Aftenposten. Siden har Djupvik byttet jobb mange ganger, men abonnementet har hun beholdt gjennom hele yrkeslivet. Helt til en tirsdag i april, da hun våknet til en e-post om at Schibsted framover krever 39 kroner i måneden for å slippe at konsernet og «utvalgte annonsepartnere» samler inn brukerdata for å vise personlig tilpassede annonser. «Det fyrste eg gjorde, før eg stod opp, var å gå inn på Schibsted og avslutta abonnementet mitt på Aftenposten og VG», sier Djupvik til NRK. «Schibsted annonsevalg» henter inspirasjon fra de store teknologiplattformene. For å bruke Facebook må du enten dele personopplysninger eller betale for å slippe personrettede annonser.

Lars Vegstein

Ingen quick fix

Kravet om 16 års aldersgrense for bruk av sosiale medier har vært et av regjeringens prestisjeprosjekter. Nå er det i ferd med å bli til nesten ingenting. Nettavisa Rett24 skriver at lovforslaget som krever at some-selskaper innfører aldersverifisering for norske brukere, har blitt kraftig utvannet. I den første versjonen av lovforslaget ble selskapene ilagt gebyr om de ikke etablerte en mekanisme for å sikre at brukerne var over 16 år. Nå har regjeringen kommet til at det er i strid med EØS-retten og har endret kravet til en anbefaling – uten sanksjonsmuligheter. Det kan se ut som et tilfelle av fjellet som fødte en mus.

Mari Skurdal

Dette holder ikke, Støre!

Uten offentlig debatt, og uten en eneste utgreiing eller høring, har statsminister Jonas Gahr Støre gjort Norge til del av det franske kjernevåpeninitiativet. Selv Sveriges regjering klarte å lire av seg et 42 siders grunnlagsdokument før Riksdagen bestemte seg for å forlate 200 års alliansefrihet og hastesøkte om Nato-medlemskap i 2022. Støres regjering har ikke lagt fram så mye som ett argument til diskusjon før Norge legges under Frankrikes atomvåpenparaply. Det eneste Støre har gjort, er å avklare saken med et knippe utvalgte partier på Stortinget. En historisk og svært alvorlig beslutning om norsk sikkerhetspolitikk er truffet uten at verken folket eller et samlet storting er informert. Det er dypt urovekkende, særlig fordi den norske innordningen under franske atomvåpen skjer samtidig som vi inngår en avtale om gjensidig forsvar med franskmennene etter modell av Natos artikkel 5. Den sier at et angrep på én anses som et angrep på alle.

Mari Skurdal