Leder

En villet krig

Mari Skurdal

Frykten for at stigende oljepris skal kaste verden ut i full økonomisk krise setter en støkk i verdenssamfunnet. Det internasjonale energibyrået varslet i går at medlemslandene vil slippe 400 millioner fat olje fra reservelagre inn i oljemarkedet for å hindre en galopperende prisutvikling. Det er dobbelt så mye som tidligere har vært tappet fra lagre i krisetid, men så er også Iran-krigen den største forstyrrelsen i verdens oljeforsyning noensinne, ifølge Arctic Securities. Situasjonen viser hvor oljeavhengig verden fortsatt er. Og en høy pris på olje påvirker også alle andre priser. Dessuten sender høye oljepriser også sjokkbølger inn i de internasjonale finanssystemene.

«De høres ut som amerikanske versjoner av Komiske Ali.»

Krigen mot Iran er en villet krig. Den er startet av Israel og USA, og den er i stor grad støttet av amerikanernes allierte. For Israels del er krigens begrunnelse enkel nok: Landet får ødelagt eller svekket en mangeårig erkefiende, og alle scenarioer, uansett hvor forferdelige de er for den iranske befolkningen, var bedre enn status quo for Israel. USAs begrunnelser spriker derimot i alle retninger. Det hvite hus snakker i det ene øyeblikket om et terrorregime som måtte vekk og i det neste om atomvåpen. Andre motiver kan være ønsket om å kontrollere Hormuzstredet og verdens oljetraseer. Mye tyder på at Trump-administrasjonens opprinnelige plan var en rask seier fra lufta og at samarbeidsvillige iranere ville melde seg.

I stedet biter det gamle regimet seg fast, samtidig som det spiller ut sitt beste kort: stans av oljetransport gjennom Hormuzstredet. Donald Trump gikk til valg både på å stanse utenlandske kriger og å få prisene ned. Med Iran-krigen bryter han begge, noe propagandistene fra Det hvite hus prøver å dekke over. De høres for tida ut som amerikanske versjoner av Komiske Ali, den irakiske generalen som bagatelliserte Iraks tilbakeslag i daglige sendinger under invasjonen i 2003. På Fox News forteller en talsperson at det ikke er noe problem med oljeprisen – faktisk vil Trumps lederskap aleine føre til nedgang i alle priser i hele verden, bare litt fram i tid. Dette er altså landet vi setter vår lit til! I stedet for å pøse inn oljereserver i markedet, bør vi samle internasjonal støtte til å stanse den ødeleggende krigen.

Leder

Det finnes alter­na­tiver

Onsdag holdt EU-president Ursula von der Leyen den årlige State of the European Union-talen i Strasbourg. Hun brukte Charles Dickens åpningslinjer fra «To byer» for å sette stemningen: «Det var den beste av alle tider, det var den verste.» Der Dickens beskrev tida rundt den franske revolusjonen med disse ordene, brukte von der Leyen dem for å beskrive nåtida, hvor vi har enorme utfordringer, men også enorme muligheter. Utfordringene hun pekte på, var blant annet handelsubalansen med Kina, russiske hybridangrep og Ceuta-krisa, hvor tusenvis av mennesker kom seg forbi gjerdene til den spanske eksklaven helt nord på det afrikanske kontinentet. Kunstig intelligens og skjerm­avhengighet var andre temaer. Talens kanskje mest overraskende moment kom til slutt. Vendt mot den kanadiske statsministeren Mark Carney – «Dear Mark» – sa hun at hun vil arbeide for at Canada kan bli EUs første assosierte medlem. EU-presidenten mener det haster for EU å tenke nytt om partnerskapene sine.

Mari Skurdal

Eksklusjon av Rustad?

Document.no-redaktør Hans Rustad kaller statsminister Jonas Gahr Støre en forræder og en ny quisling og mener han vil bli innhentet av historiens dom. NRKs journalister er «propagandasoldater», mens VG er «spydspissen for den dype staten». Dette framgår av en sak Filter Nyheter har skrevet om Documents «Skogpod», hvor Rustad fra turer i skogen deler sine ideologiske overbevisninger. I går meldte tre redaktører i Morgenbladet seg ut av Redaktørforeningen i protest mot at Rustad fortsatt er medlem. De mener han henter legitimitet fra foreningen og bør kastes ut. La det ikke være noen tvil: Rustads ytringer er forkastelige. Det er god grunn til å reagere på dem og til å klage flere av Documents publiseringer inn til PFU.

Mari Skurdal

Byrå­kratisk drøm­me­slott

Å ha visjoner og langsiktige mål er vel og bra, men i politikken koker alt ned til om du klarer å bevege verden ut fra de betingelsene som foreligger her og nå. Norge står i dag utenfor EU, i likhet med Storbritannia, Sveits og Island, og politikerne håndhever landenes interesser ut fra det som er bestemt av et folkelig votum. Svaret er ulike allianser og samarbeidsforhold som styrker forsvaret og sikkerheten. Sammenlikner en ulike lands bidrag til Ukrainas forsvarskamp, er det for eksempel nordeuropeiske land, Storbritannia, Norge, Nederland, Danmark, Sverige og Tyskland, som nå leder an. Det er ikke åpenbart at forsvaret av Ukraina hadde blitt sterkere hvis all forsvars- og sikkerhetspolitikk var underordnet Brussel. Likevel er det en klokkertro i EU-systemet på at det eneste saliggjørende er tettest mulig integrasjon på alle områder. Som en utopi i Det kommunistiske manifestet ligger det et endelig mål der framme om den skinnende, perfekte superstaten.

Bjørgulv Braanen