Leder

En villet krig

Frykten for at stigende oljepris skal kaste verden ut i full økonomisk krise setter en støkk i verdenssamfunnet. Det internasjonale energibyrået varslet i går at medlemslandene vil slippe 400 millioner fat olje fra reservelagre inn i oljemarkedet for å hindre en galopperende prisutvikling. Det er dobbelt så mye som tidligere har vært tappet fra lagre i krisetid, men så er også Iran-krigen den største forstyrrelsen i verdens oljeforsyning noensinne, ifølge Arctic Securities. Situasjonen viser hvor oljeavhengig verden fortsatt er. Og en høy pris på olje påvirker også alle andre priser. Dessuten sender høye oljepriser også sjokkbølger inn i de internasjonale finanssystemene.

«De høres ut som amerikanske versjoner av Komiske Ali.»

Krigen mot Iran er en villet krig. Den er startet av Israel og USA, og den er i stor grad støttet av amerikanernes allierte. For Israels del er krigens begrunnelse enkel nok: Landet får ødelagt eller svekket en mangeårig erkefiende, og alle scenarioer, uansett hvor forferdelige de er for den iranske befolkningen, var bedre enn status quo for Israel. USAs begrunnelser spriker derimot i alle retninger. Det hvite hus snakker i det ene øyeblikket om et terrorregime som måtte vekk og i det neste om atomvåpen. Andre motiver kan være ønsket om å kontrollere Hormuzstredet og verdens oljetraseer. Mye tyder på at Trump-administrasjonens opprinnelige plan var en rask seier fra lufta og at samarbeidsvillige iranere ville melde seg.

I stedet biter det gamle regimet seg fast, samtidig som det spiller ut sitt beste kort: stans av oljetransport gjennom Hormuzstredet. Donald Trump gikk til valg både på å stanse utenlandske kriger og å få prisene ned. Med Iran-krigen bryter han begge, noe propagandistene fra Det hvite hus prøver å dekke over. De høres for tida ut som amerikanske versjoner av Komiske Ali, den irakiske generalen som bagatelliserte Iraks tilbakeslag i daglige sendinger under invasjonen i 2003. På Fox News forteller en talsperson at det ikke er noe problem med oljeprisen – faktisk vil Trumps lederskap aleine føre til nedgang i alle priser i hele verden, bare litt fram i tid. Dette er altså landet vi setter vår lit til! I stedet for å pøse inn oljereserver i markedet, bør vi samle internasjonal støtte til å stanse den ødeleggende krigen.

Leder

Noe må gjøres

I august sendte funnene i en rapport fra A-krimsenteret i Tønsberg sjokkbølger gjennom Stortinget. Rapporten slo fast at 16 private barnevernsselskap i Buskerud, Vestfold og Telemark hadde koplinger til kriminelle miljøer. Tre av selskapene driver institusjoner, mens andre tilbyr vikar- og bemannings­tjenester, utleie av eiendom og veiledningstjenester. Gjentatte ganger har det blitt ropt varsko om at myndighetene ikke har god nok kontroll. Staten har likevel sendt sårbare barn i armene på kriminelle. Politiet jobber med en nasjonal kartlegging. Det er nærliggende å tenke at situasjonen i landets elleve andre politi­distrikt ligner.

Viktig og riktig pris

Fjorårets fredspris henger i dag i glass og ramme i Det hvite hus. Årets vil ikke ende samme sted, selv om Navanethem «Navi» Pillay spøkte om det da hun ble møtt med applaus og beskjeden om at hun var årets vinner. «Om dere klapper litt mer, kan det hende jeg deler denne prisen med Trump», sa den sørafrikanske juristen for å dempe de frammøtte, før hun ba dem forsikre henne om at det hele ikke var en spøk. Det var det ikke. Nobels fredspris går i år til Navi Pillay for hennes innsats for fred og folkerett. Nobelkomiteen skriver at «det går en klar linje fra hennes tidlige engasjement som forsvarer for Nelson Mandela og andre som sto opp mot apartheid i hjemlandet Sør-Afrika, til rolla som dommer i noen av vår tids mest toneangivende internasjonale rettsprosesser». Hennes siste oppgave var å lede FNs uavhengige undersøkelseskommisjon for de okkuperte palestinske områdene, som leverte sin rapport i fjor.

Skrot heller lotteriet!

Regjeringen vil spare 491,3 millioner kroner på å gå ned til én dag postombæring i uka. Fagforbund-leder Helene Harsvik Skeibrok kaller forslaget «den største masseoppsigelse i moderne tid», fordi det innebærer at 2000 postbud mister jobben. Nedbygging av Posten vil svekke norsk beredskap, true avisøkonomien og gjøre at den norske befolkning ikke lenger får lik tilgang på informasjon. Vet du hva som ellers koster om lag 500 millioner kroner i året i statsbudsjettet? Forsøket med arbeidsfradrag for unge, også kjent som finansminister Jens Stoltenbergs skattelotteri, som ble startet i fjor. Over fem år skal et tilfeldig utvalg mennesker mellom 20 og 35 år få inntil 27.500 kroner i lavere skatt. Målet er å finne ut om skattekuttet vil motivere dem til å jobbe mer. Men gjett hva? Regjeringen vet allerede på svaret på dét spørsmålet.