Leder

God 8. mars!

Den som tror kvinnesak tilhører fortida, kan ikke ha fulgt særlig godt med på nyhetene det siste året. Sak etter sak viser at misbruk og vold fortsatt er del av mange kvinners liv. Epstein-dokumentene avdekket at menn med penger og prominente posisjoner enten deltok i utnyttelse av unge kvinner eller aksepterte det glatt. Dokumentene viser også noe annet: at uformelle nettverk av menn hjelper hverandre til makt, posisjoner og penger. Kvinnebevegelsen kjempet i sin tid fram demokrati og stemmerett. Samtidig undergraver grupper av mektige menn i det skjulte demokratiske beslutningsorganer til fordel for egen makt og innflytelse, en vennetjeneste etter en annen. Kvinnene i Epstein-epostene er enten assistenter, prostituerte eller de groomer unge jenter på vegne av sin rike venn.

«Et elendig kvinnesyn henger sammen med ut­nyttelse.»

Kvinnemerket med knyttet neve, som har blitt et symbol på kvinnekamp, ble først utformet i 1969 til jakkemerker i forbindelse med demonstrasjoner mot en amerikansk missekonkurranse. De siste årene har medier avdekket omfattende og nærmest rutinepreget misbruk av unge kvinner som deltok i missekonkurranser eller ble representert av modellbyråer. Både Jeffrey Epstein og Donald Trump var del av dette miljøet, i tillegg til motefotografer og byråeiere. Avsløringene viser en påtakelig mangel på empati med tenåringsjenter på jakt etter arbeid og berømmelse. Vi må heller ikke ut av landet for å finne eksempler på grove overtramp. Høyprofilerte rettssaker her hjemme viser at partnervold, snikfilming og distribusjon av nakenbilder foregår den dag i dag.

Derfor bør mennesker av alle kjønn feste kvinnemerket på jakkeslaget og markere 8. mars i år. Vi må yte kollektiv motstand mot menn som undergraver kvinners maktmuligheter, som utnytter unge, usikre tenåringsjenter eller kontrollerer, slår eller dreper kjæresten sin – og mot en kultur som lar det skje. For kvinnebevegelsen hadde rett: Et elendig kvinnesyn henger sammen med utnyttelse. Det gjør også fattigdom, som fører kvinner inn i porno, prostitusjon og gjør dem til fødemaskiner for rike mennesker. Nyhetsbildet i år er en påminnelse om at vi ikke er i havn ennå. God 8. mars! Vi ses i toget.

Leder

Gledelig utvikling

Søkertallene til videregående opplæring viser at 55 prosent nå har yrkesfag som førsteønske. Det er en markant økning. For ti år siden søkte 47,5 prosent av norske ungdommer seg til yrkesfag. Den største økningen i søkning har elektro og datateknologi. 800 flere ungdommer søkte seg dit enn i fjor, ifølge Utdanningsdirektoratet. De yrkesfagene flest søker seg til, er helse og oppvekstfag (13 prosent av søkerne) og teknologi- og industrifag (12 prosent).

Ruttes fallitt

Rett etter at USA og Israel startet bombekrigen mot Iran 28. februar, lovpriste Natos generalsekretær Mark Rutte det folkerettsstridige angrepet. I et intervju med Fox News søndag fortalte han at han hadde snakket med Donald Trump flere ganger den siste uka og gjentok sitt sterke forsvar for krigen. På spørsmål om hva han mente om Trumps kritikk av de europeiske Nato-landene for ikke å ha deltatt militært, viste Rutte til felleserklæringen fra 20 land, som Norge har undertegnet, der de lover å bidra med «passende tiltak» for å sikre trygg passasje gjennom Hormuzstredet. Rutte sa at disse landene nå følger «Trumps ledelse» og forklarte årsaken til at Nato ikke har bidratt militært til nå med at USA ikke hadde delt informasjon med de andre på forhånd. «Det er bare logisk at de europeiske landene trengte noen uker for å komme sammen», sa han.

En farlig vending

«Vi har altfor lave skuldre i møte med denne krigen», sa folkerettsekspert Cecilie Hellestveit til Klassekampen i går. Hun viser ikke bare til bomber og missiler brukt i krigen mellom Iran og Israel og USA, men også til de øvrige problemene krigen skaper. Det internasjonale energibyrået har kalt krigen «den største forsyningsforstyrrelsen i historien til det globale oljemarkedet». Den rammer også produksjon av gjødsel, som påvirker verdens matproduksjon ganske direkte. Dessuten peker Hellestveit på et særlig farlig tilleggselement: at alle verdens atomvåpenmakter nå på en eller annen måte er involvert i konflikten. Paradoksalt nok har dessuten en konflikt som blant annet dreier seg om Irans evne til å utvikle atomvåpen, ført til diskusjoner i en rekke land om å tilslutte seg atommakter og øke atomarsenaler, stikk i strid med avtaler om ikke-spredning. Ifølge Norsar-forsker og ekspert på atomvåpen Kjølv Egeland var det nedrustningsavtalene på 1980-tallet som «var den kalde krigens slutt».