Leder

God 8. mars!

Den som tror kvinnesak tilhører fortida, kan ikke ha fulgt særlig godt med på nyhetene det siste året. Sak etter sak viser at misbruk og vold fortsatt er del av mange kvinners liv. Epstein-dokumentene avdekket at menn med penger og prominente posisjoner enten deltok i utnyttelse av unge kvinner eller aksepterte det glatt. Dokumentene viser også noe annet: at uformelle nettverk av menn hjelper hverandre til makt, posisjoner og penger. Kvinnebevegelsen kjempet i sin tid fram demokrati og stemmerett. Samtidig undergraver grupper av mektige menn i det skjulte demokratiske beslutningsorganer til fordel for egen makt og innflytelse, en vennetjeneste etter en annen. Kvinnene i Epstein-epostene er enten assistenter, prostituerte eller de groomer unge jenter på vegne av sin rike venn.

«Et elendig kvinnesyn henger sammen med ut­nyttelse.»

Kvinnemerket med knyttet neve, som har blitt et symbol på kvinnekamp, ble først utformet i 1969 til jakkemerker i forbindelse med demonstrasjoner mot en amerikansk missekonkurranse. De siste årene har medier avdekket omfattende og nærmest rutinepreget misbruk av unge kvinner som deltok i missekonkurranser eller ble representert av modellbyråer. Både Jeffrey Epstein og Donald Trump var del av dette miljøet, i tillegg til motefotografer og byråeiere. Avsløringene viser en påtakelig mangel på empati med tenåringsjenter på jakt etter arbeid og berømmelse. Vi må heller ikke ut av landet for å finne eksempler på grove overtramp. Høyprofilerte rettssaker her hjemme viser at partnervold, snikfilming og distribusjon av nakenbilder foregår den dag i dag.

Derfor bør mennesker av alle kjønn feste kvinnemerket på jakkeslaget og markere 8. mars i år. Vi må yte kollektiv motstand mot menn som undergraver kvinners maktmuligheter, som utnytter unge, usikre tenåringsjenter eller kontrollerer, slår eller dreper kjæresten sin – og mot en kultur som lar det skje. For kvinnebevegelsen hadde rett: Et elendig kvinnesyn henger sammen med utnyttelse. Det gjør også fattigdom, som fører kvinner inn i porno, prostitusjon og gjør dem til fødemaskiner for rike mennesker. Nyhetsbildet i år er en påminnelse om at vi ikke er i havn ennå. God 8. mars! Vi ses i toget.

Leder

Norgespris er nødvendig

Fra Senterpartiet gikk ut av regjering i vinter, gikk det bare noen få timer før Jonas Gahr Støre presenterte sin nye strømstøtteordning til husholdningene: Norgespris kom seint, men, for regjeringens del, godt. Støtteordningen gir forbrukere mulighet til å binde strømprisen til 50 øre per kilowattime, pluss avgifter. Innføringen parkerte et betent strømprisopprør og var avgjørende for å få regjeringen gjenvalgt. Men ikke alle er fornøyd. EØS-avtalens overvåkingsorgan Esa har utfordret støtteordningen i flere omganger. Til tross for at flere departementer har måttet bruke store ressurser og laget dokumenter på hundrevis av sider for å besvare Esas innsigelser siden innføringen i fjor, er ikke Esas byråkrater fornøyd.

En de facto aksept

«Dette var rett og slett en feil», sier Oljefondet etter at Morgenbladet denne uka avslørte at Nicolai Tangen har stilt opp i reklame for KI-selskapet Anthropic. På forespørsel fra selskapet om han kunne signere et ferdigskrevet skrytesitat for tjenesten «Claude for Finance», svarte Tangen «Great hearing from you and very happy to provide a quote». Sitatet fra Tangen hevder at Oljefondet har spart 213.000 arbeidstimer ved å ta i bruk KI-verktøyet Claude. Men som jussprofessorer og forskere påpeker i Morgenbladets artikkel, er det langt fra uproblematisk at en offentlig leder fremmer kommersielle interesser. Ikke minst klinger det dårlig at selskapet som får gratis reklame fra Oljefond-sjefen, arbeider sammen med Palantir om å utvikle kunstig intelligens for militær bruk. Konfrontert med kritikken slutter Oljefondet seg til: «Vi skulle ha sagt nei.

Vel blåst

Lønnsoppgjøret for industrien, det såkalte frontfaget, endte med enighet mellom Fellesforbundet og Norsk Industri om en lønnsramme på 4,4 prosent, hvorav 1,9 tas ut i sentrale tillegg. Det tilsvarer et tillegg på 6,50 kroner i timen og gir en vanlig lønnsmottaker rundt 12–13.000 kroner i året. Altså drøyt en tusenlapp i måneden. I tillegg kommer det såkalte overhenget, altså lønnsøkning fra i fjor, som gir full effekt først i år. Det resterende av den totale lønnsramma, 1,2 prosent, må tas ut i lokale lønnsforhandlinger. Like viktig er det at de lavest lønte får et ekstra tillegg på 4 kroner i timen.