Leder

God 8. mars!

Den som tror kvinnesak tilhører fortida, kan ikke ha fulgt særlig godt med på nyhetene det siste året. Sak etter sak viser at misbruk og vold fortsatt er del av mange kvinners liv. Epstein-dokumentene avdekket at menn med penger og prominente posisjoner enten deltok i utnyttelse av unge kvinner eller aksepterte det glatt. Dokumentene viser også noe annet: at uformelle nettverk av menn hjelper hverandre til makt, posisjoner og penger. Kvinnebevegelsen kjempet i sin tid fram demokrati og stemmerett. Samtidig undergraver grupper av mektige menn i det skjulte demokratiske beslutningsorganer til fordel for egen makt og innflytelse, en vennetjeneste etter en annen. Kvinnene i Epstein-epostene er enten assistenter, prostituerte eller de groomer unge jenter på vegne av sin rike venn.

«Et elendig kvinnesyn henger sammen med ut­nyttelse.»

Kvinnemerket med knyttet neve, som har blitt et symbol på kvinnekamp, ble først utformet i 1969 til jakkemerker i forbindelse med demonstrasjoner mot en amerikansk missekonkurranse. De siste årene har medier avdekket omfattende og nærmest rutinepreget misbruk av unge kvinner som deltok i missekonkurranser eller ble representert av modellbyråer. Både Jeffrey Epstein og Donald Trump var del av dette miljøet, i tillegg til motefotografer og byråeiere. Avsløringene viser en påtakelig mangel på empati med tenåringsjenter på jakt etter arbeid og berømmelse. Vi må heller ikke ut av landet for å finne eksempler på grove overtramp. Høyprofilerte rettssaker her hjemme viser at partnervold, snikfilming og distribusjon av nakenbilder foregår den dag i dag.

Derfor bør mennesker av alle kjønn feste kvinnemerket på jakkeslaget og markere 8. mars i år. Vi må yte kollektiv motstand mot menn som undergraver kvinners maktmuligheter, som utnytter unge, usikre tenåringsjenter eller kontrollerer, slår eller dreper kjæresten sin – og mot en kultur som lar det skje. For kvinnebevegelsen hadde rett: Et elendig kvinnesyn henger sammen med utnyttelse. Det gjør også fattigdom, som fører kvinner inn i porno, prostitusjon og gjør dem til fødemaskiner for rike mennesker. Nyhetsbildet i år er en påminnelse om at vi ikke er i havn ennå. God 8. mars! Vi ses i toget.

Leder

Ingen quick fix

Kravet om 16 års aldersgrense for bruk av sosiale medier har vært et av regjeringens prestisjeprosjekter. Nå er det i ferd med å bli til nesten ingenting. Nettavisa Rett24 skriver at lovforslaget som krever at some-selskaper innfører aldersverifisering for norske brukere, har blitt kraftig utvannet. I den første versjonen av lovforslaget ble selskapene ilagt gebyr om de ikke etablerte en mekanisme for å sikre at brukerne var over 16 år. Nå har regjeringen kommet til at det er i strid med EØS-retten og har endret kravet til en anbefaling – uten sanksjonsmuligheter. Det kan se ut som et tilfelle av fjellet som fødte en mus.

Dette holder ikke, Støre!

Uten offentlig debatt, og uten en eneste utgreiing eller høring, har statsminister Jonas Gahr Støre gjort Norge til del av det franske kjernevåpeninitiativet. Selv Sveriges regjering klarte å lire av seg et 42 siders grunnlagsdokument før Riksdagen bestemte seg for å forlate 200 års alliansefrihet og hastesøkte om Nato-medlemskap i 2022. Støres regjering har ikke lagt fram så mye som ett argument til diskusjon før Norge legges under Frankrikes atomvåpenparaply. Det eneste Støre har gjort, er å avklare saken med et knippe utvalgte partier på Stortinget. En historisk og svært alvorlig beslutning om norsk sikkerhetspolitikk er truffet uten at verken folket eller et samlet storting er informert. Det er dypt urovekkende, særlig fordi den norske innordningen under franske atomvåpen skjer samtidig som vi inngår en avtale om gjensidig forsvar med franskmennene etter modell av Natos artikkel 5. Den sier at et angrep på én anses som et angrep på alle.

En stor utfordring

Nordmenn har den siste tida blitt mer kritiske til innvandring, viser Integreringsbarometeret, som siden 2005 har undersøkt nordmenns holdninger til innvandring og integrering. Mer enn halvparten mener Norge bør ta imot færre innvandrere. Sett over tid har det vært sterkest økning i andelen som svarer at Norge bør ta imot «betydelig færre» innvandrere enn i dag, fra 19 prosent i 2017 til 30 prosent i den siste målingen fra 2025. Nær halvparten av oss (48 prosent) mener også at det går «ganske dårlig» eller «meget dårlig» med integreringen. Fram til 2023 har et flertall i Norge også kunnet defineres som «framtidsoptimister» med tanke på integreringen. Også dette bildet har gradvis endret seg, skriver forskerne fra Institutt for samfunnsforskning, som står bak undersøkelsen: Andelen optimister har vært synkende siden 2019, og i fjor kjente flertallet seg ikke igjen i noen positiv framtidsvisjon for forholdet mellom innvandrere og resten av befolkningen. Mange årsaker kan forklare holdningsendringene, ifølge rapporten.