Leder

God 8. mars!

Den som tror kvinnesak tilhører fortida, kan ikke ha fulgt særlig godt med på nyhetene det siste året. Sak etter sak viser at misbruk og vold fortsatt er del av mange kvinners liv. Epstein-dokumentene avdekket at menn med penger og prominente posisjoner enten deltok i utnyttelse av unge kvinner eller aksepterte det glatt. Dokumentene viser også noe annet: at uformelle nettverk av menn hjelper hverandre til makt, posisjoner og penger. Kvinnebevegelsen kjempet i sin tid fram demokrati og stemmerett. Samtidig undergraver grupper av mektige menn i det skjulte demokratiske beslutningsorganer til fordel for egen makt og innflytelse, en vennetjeneste etter en annen. Kvinnene i Epstein-epostene er enten assistenter, prostituerte eller de groomer unge jenter på vegne av sin rike venn.

«Et elendig kvinnesyn henger sammen med ut­nyttelse.»

Kvinnemerket med knyttet neve, som har blitt et symbol på kvinnekamp, ble først utformet i 1969 til jakkemerker i forbindelse med demonstrasjoner mot en amerikansk missekonkurranse. De siste årene har medier avdekket omfattende og nærmest rutinepreget misbruk av unge kvinner som deltok i missekonkurranser eller ble representert av modellbyråer. Både Jeffrey Epstein og Donald Trump var del av dette miljøet, i tillegg til motefotografer og byråeiere. Avsløringene viser en påtakelig mangel på empati med tenåringsjenter på jakt etter arbeid og berømmelse. Vi må heller ikke ut av landet for å finne eksempler på grove overtramp. Høyprofilerte rettssaker her hjemme viser at partnervold, snikfilming og distribusjon av nakenbilder foregår den dag i dag.

Derfor bør mennesker av alle kjønn feste kvinnemerket på jakkeslaget og markere 8. mars i år. Vi må yte kollektiv motstand mot menn som undergraver kvinners maktmuligheter, som utnytter unge, usikre tenåringsjenter eller kontrollerer, slår eller dreper kjæresten sin – og mot en kultur som lar det skje. For kvinnebevegelsen hadde rett: Et elendig kvinnesyn henger sammen med utnyttelse. Det gjør også fattigdom, som fører kvinner inn i porno, prostitusjon og gjør dem til fødemaskiner for rike mennesker. Nyhetsbildet i år er en påminnelse om at vi ikke er i havn ennå. God 8. mars! Vi ses i toget.

Leder

Månesyke

15. juli 1969, samme dag Apollo 11 skulle starte sin ferd mot månen, kom et besynderlig følge til Cape Kennedy i Florida: Et titall svarte familier nærmet seg oppskytningsbasen i vogner trukket av muldyr. Flokken ble ledet av baptistpresten Ralph Abernathy, som året før hadde holdt Martin Luther King jr. ­i armene mens han blødde i hjel. Nå hadde Kings etterfølger en høne å plukke med Nasa. «Jeg er kommet hit», sa han til de frammøtte, «for å demonstrere sammen med fattige mennesker mot den ­tragiske og utilgivelige kløfta mellom USAs ­teknologiske evner og vår sosiale urettferdighet.» Abernathy ble ikke værende for å se rakettoppskytningen, men som mattelærer hadde han ikke noe imot måneferden per se.

Enorm risiko

I første episode av Klassekampens nye utenrikspodkast, «Debrif», forteller statssekretær Andreas Motzfeldt Kravik (Ap) at beslutninger i USA i dag blir tatt på en helt annen måte enn tidligere. Tradisjonelt diplomati er mindre relevant, og «små kretser på toppen tar alle substansielle avgjørelser». I forkant av angrepet på Iran ble kretsen snevret enda mer inn. Flere av president Donald Trumps aller nærmeste allierte advarte ham mot å gå til krig i tida før det første angrepet, viser en større sak i New York Times. Både utenriksminister Marco Rubio og visepresident J.D. Vance uttrykte sterk skepsis til de israelske lokkescenarioene om rask regimekollaps.

Vanskelige samtaler

Like etter at en avtale om våpenhvile var inngått mellom USA og Iran, angrep israelske bombefly Libanons hovedstad Beirut i det største koordinerte angrepet siden Iran-krigen startet. Over 200 mennesker er bekreftet døde, og mer enn tusen mennesker ble skadet i angrepet. Ettersom folk like før hadde hørt at en våpenhvile var inngått, var det ingen som forventet et slikt angrep. Det var ikke varslet, og derfor var boligblokkene som ble truffet, mange så høye som 10–12 etasjer, fulle av folk. Ødeleggelsene er enorme. Angrep i denne størrelsesorden midt i boligområder viser for det første den enorme ringeakten dagens israelske regjering har for folkerett og menneskeliv. For det andre viser angrepene at Israels myndigheter gjør som det passer dem selv, uten å ta hensyn til hva omverdenen måtte mene – ei heller ikke USA.