Leder

Vanskelige samtaler

Like etter at en avtale om våpenhvile var inngått mellom USA og Iran, angrep israelske bombefly Libanons hovedstad Beirut i det største koordinerte angrepet siden Iran-krigen startet. Over 200 mennesker er bekreftet døde, og mer enn tusen mennesker ble skadet i angrepet. Ettersom folk like før hadde hørt at en våpenhvile var inngått, var det ingen som forventet et slikt angrep. Det var ikke varslet, og derfor var boligblokkene som ble truffet, mange så høye som 10–12 etasjer, fulle av folk. Ødeleggelsene er enorme. Angrep i denne størrelsesorden midt i boligområder viser for det første den enorme ringeakten dagens israelske regjering har for folkerett og menneskeliv.

«Spørsmålet er hvor mye lovnader fra Israel er verdt.»

For det andre viser angrepene at Israels myndigheter gjør som det passer dem selv, uten å ta hensyn til hva omverdenen måtte mene – ei heller ikke USA. Når utsendinger fra USA og Iran i dag møtes i Pakistans hovedstad Islamabad for å starte forhandlinger om en avtale som kan stanse krigen, vil spørsmålet om Israels framferd i Libanon stå sentralt. Israel avviser bestemt at invasjonen i Sør-Libanon og bombetoktene rundt i landet skal inngå i noen avtale. Spørsmålet er uansett hvor mye lovnader fra Israels regjering er verdt. Våpenhvilen i Gaza hindrer ikke Israel i å fortsette bombingen og likvideringene i området. Det uten at Donald Trumps fredsråd, som har fått mandat fra FNs sikkerhetsråd til å håndheve fredsavtalen i området, løfter en finger for å stanse handlingene.

USAs fremste mål med forhandlingene er å få åpnet Hormuzstredet, slik at skipstrafikken igjen kan gå fra Persiabukta og ut til verdensmarkedene. Sånn sett er krigen en total fiasko for USA, som nå må forhandle for å snu en situasjon landet selv har skapt. Israel synes mindre interessert i å avhjelpe verdensøkonomien eller andre lands interesser. I stedet framstår Israels regjering nærsynt opptatt av sin egen doktrine, som går ut på at landets sikkerhet kun sikres militært og gjennom mer eller mindre konstante angrep og okkupasjon. Israel er i dag en uberegnelig fare for sine naboer, men også for muligheten til å få en slutt på krigen i Midtøsten.

Leder

En enorm utfordring

Fremskrittsparti-leder Sylvi Listhaug har brukt opptakten til årets 1. mai-markering til å gå til frontalangrep på Arbeiderpartiet. Budskapet hennes er at Frp har tatt over Aps rolle som partiet for vanlige folk. «Ap, som ble stiftet for småkårsfolk i 1887, har nå blitt den eliten de den gangen kjempet mot», sier Listhaug til VG. Dette budskapet skal hun framføre når hun entrer taler­stolen 1. mai, sier hun.

Politisk håndverk

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) tar for tida høflighetsrunden til de andre partilederne på rødgrønn side. I helga var det hilsningstale til MDGs landsmøte, og før 1. mai er det duket for fortrolig samtale med Rødt-leder Marie Sneve Martinussen. Det er tredje gang Støre tar slike samtaler med hver og en av partilederne – første gang var etter valget i fjor høst, så rett før påske i år og nå i kjølvannet av at Senterpartiet gikk sammen med de borgerlige for å redusere drivstoffavgifta etter angrepet på Iran og stengningen av Hormuzstredet. Slike samtaler tas åpenbart ut fra en tanke om at det er viktig med et godt personlig forhold mellom partilederne. Personkjemi er viktig, men det egentlige problemet er den store avstanden mellom dem, spesielt i avgiftspolitikken. Det er en knute som ikke kan løses opp i verken med personkjemi eller utskjelling.

Faktisk helt feil

Det er flust med forskningsresultater som knapt får én eneste linje omtale i den breiere offentligheten. Den skjebnen led ikke en studie som slo fast at det ga positivt læringsutbytte å bruke ChatGPT i undervisning. Studien ble i mai i fjor publisert i tidsskriftet Humanities and Social Sciences Communications, og ifølge Khrono har artikkelen blitt lest nesten en halv million ganger og sitert i annen forskning mer enn 250 ganger. I Norge er den også omtalt i Aftenposten, på NRK og i Khrono selv. Ifølge Aftenposten-artikkelen anbefaler forskere «at verktøyene aktivt integreres i ulike undervisningsgrupper». Hos NRK skriver en professor ved NMBU i Ås at «kunstig intelligens er altså ikke bare juks, men et læremiddel som virker».