Så seint som i juni i år fikk Norge en ny folkehøgskolelov, som understreket skoleslagets betydning for allmenndanningen og aktivt medborgerskap. Ikke minst slo loven fast, med støtte fra et samlet storting, at folkehøgskolene skulle være åpne for alle som ønsker det. Bare noen måneder etterpå kom statsbudsjettet, der regjeringen går inn for å redusere stipendandelen fra 40 til 15 prosent for folkehøgskoleungdom. Det er et svært dårlig og usosialt forslag.
Folkehøyskolene i Norge oppsto på 1800-tallet etter inspirasjon fra Grundtvig og de danske folkehøgskolene. I motsetning til i Danmark ble den norske folkehøgskoletradisjonen delt i to, den frilynte og den kristne. I Norge er det i dag 80 folkehøgskoler spredt over hele landet, der litt over 30 er kristne, mens de resterende springer ut av den frilynte tradisjonen. Folkehøgskolene har vært – og er – en svært viktig del av utdanningssystemet og baserer seg fremdeles på Grundtvigs idé om folkeopplysning som «en varmende sol som får liv til å gro». All sann opplysning er «mild og blid». Den gir ungdom selvtillit og mot på livet.
«Det er et svært dårlig og usosialt forslag.»
Folkehøgskolen er et tilbud til ungdom som ikke helt vet hvor veien går videre, men som her får et tilbud til å fordype seg i emner de har særlig anlegg eller interesse for. Skolene tømrer ungdom fra ulike steder i landet sammen, og det oppstår en særegen dynamikk fordi de bor sammen på internat. «Svært mange av våre elever finner endelig sin plass i tilværelsen, og kjenner på mestring og lystbetont læring for første gang i livet», skriver Øystein Falch Alsos ved Lofoten folkehøgskole i Våganavisa. Ifølge kuttforslaget skal folkehøgskolene nå behandles annerledes enn videregående skole og fagskoler. Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) har forsvart kuttet med at folkehøgskolene ikke inngår i et studieløp som gir en fullført grad eller kan bygges inn i en grad. Det er et merkelig argument, ettersom det er hele poenget med skolen. Her må budsjettpartnerne, SV, Rødt, Sp og MDG, og alle venner av folkehøgskolen, kjenne sin besøkelsestid. Et år på folkehøgskole kan være avgjørende for mange unge – til å finne sin vei i livet, inn i arbeidslivet og til videre studier. Skolene bidrar til sosialt samhold og allmenndanning, i en tid der det er viktigere enn noensinne.