Leder

Avgjørende år

Så seint som i juni i år fikk Norge en ny folkehøgskolelov, som understreket skoleslagets betydning for allmenndanningen og aktivt medborgerskap. Ikke minst slo loven fast, med støtte fra et samlet storting, at folkehøgskolene skulle være åpne for alle som ønsker det. Bare noen måneder etterpå kom statsbudsjettet, der regjeringen går inn for å redusere stipendandelen fra 40 til 15 prosent for folkehøgskoleungdom. Det er et svært dårlig og usosialt forslag.

Folkehøyskolene i Norge oppsto på 1800-tallet etter inspirasjon fra Grundtvig og de danske folkehøgskolene. I motsetning til i Danmark ble den norske folkehøgskoletradisjonen delt i to, den frilynte og den kristne. I Norge er det i dag 80 folkehøgskoler spredt over hele landet, der litt over 30 er kristne, mens de resterende springer ut av den frilynte tradisjonen. Folkehøgskolene har vært – og er – en svært viktig del av utdanningssystemet og baserer seg fremdeles på Grundtvigs idé om folkeopplysning som «en varmende sol som får liv til å gro». All sann opplysning er «mild og blid». Den gir ungdom selvtillit og mot på livet.

«Det er et svært dårlig og usosialt forslag.»

Folkehøgskolen er et tilbud til ungdom som ikke helt vet hvor veien går videre, men som her får et tilbud til å fordype seg i emner de har særlig anlegg eller interesse for. Skolene tømrer ungdom fra ulike steder i landet sammen, og det oppstår en særegen dynamikk fordi de bor sammen på internat. «Svært mange av våre elever finner endelig sin plass i tilværelsen, og kjenner på mestring og lystbetont læring for første gang i livet», skriver Øystein Falch Alsos ved Lofoten folkehøgskole i Våganavisa. Ifølge kuttforslaget skal folkehøgskolene nå behandles annerledes enn videregående skole og fagskoler. Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) har forsvart kuttet med at folkehøgskolene ikke inngår i et studieløp som gir en fullført grad eller kan bygges inn i en grad. Det er et merkelig argument, ettersom det er hele poenget med skolen. Her må budsjettpartnerne, SV, Rødt, Sp og MDG, og alle venner av folkehøgskolen, kjenne sin besøkelsestid. Et år på folkehøgskole kan være avgjørende for mange unge – til å finne sin vei i livet, inn i arbeidslivet og til videre studier. Skolene bidrar til sosialt samhold og allmenndanning, i en tid der det er viktigere enn noensinne.

Leder

Prioriter grunnmuren!

I går møtte Arbeiderpartiet representanter for regjeringens fire støttepartier til det første forhandlingsmøtet om neste års statsbudsjett. Bakteppet for forhandlingene er en svært krevende kommuneøkonomi, hvor prisvekst, høye renteutgifter og en aldrende befolkning fører til kutt i nordmenns hverdagsvelferd. Over hele landet blir det nedlagt skoler, kuttet i barnevern og bibliotek, mens eldre må vente uforsvarlig lenge før de får plass på sykehjem. Situasjonen i Kommune-Norge er også den saken som bekymrer nordmenn aller mest, viser en undersøkelse Opinion har gjort for LO. Over 4000 personer har fått spørsmål om hva som bekymrer dem mest de neste tolv månedene, og det aller flest uroer seg for, er kutt i skole, helsevesen, barnehage og eldreomsorg. Hele 72 prosent er bekymret eller svært bekymret for dette, og det er ikke så rart.

Den nye jernfir­kanten

Begrepet Jerntriangelet brukes om koplingen mellom tre sentrale institusjoner for norsk samfunnsplanlegging: Økonomisk institutt på Blindern, Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå. Den økonomiske styringen i etterkrigstida sprang ut av miljøer som dominerte disse institusjonene, men nå ser det ut som triangelet må utfylles med enda et hjørne. På denne ukas pressekonferanse ble det klart at Riksrevisjonen har gitt seg selv et nytt mandat: utforming av økonomiske analyser. Det nye mandater har ikke utspring i nye paragrafer i riksrevisjonsloven og oppdrag fra Stortinget. Riksrevisjonen forteller selv at nyskapningen henter sin legitimitet fra den internasjonale organisasjonen for riksrevisjoner, INTOSAI, som sier at riksrevisjoner «kan vurdere å utarbeide produkter som ser fremover ved å sammenstille resultater fra ulike kilder, ikke bare revisjon. Dette omfatter blant annet økonomiske analyser». Interessant nok skjer endringen med Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i rollen som riksrevisor.

Piketty ser lyst på det

«Jeg er, som vanlig, en veldig idealistisk optimist», sier stjerneøkonomen Thomas Piketty i et intervju med Financial Times. Det er forfriskende å lese noen som titter ut på verden og ser kimer til håp, og håpet, det finner Piketty i bevegelsen mot likhet – en mer enn 200 år lang tradisjon som til tross for sine opp- og nedturer vil fortsette. Hva som er galt akkurat nå, har Piketty skrevet utførlig om tidligere: stigende økonomisk og politisk ulikhet. Når konsentrasjonen av rikdom blir for ekstrem, blir demokratisk styring vanskelig. Men det kan altså snu, mener den franske økonomen. Han mener omfordeling presser seg fram, og at det må begynne med en skattlegging av de aller rikeste. I Pikettys univers er sentrumsposisjonen allerede på vei inn i forglemmelsen.