Leder

Nobel i vanry

Fredsprisvinner María Corina Machado er ikke den første som gir fra seg en nobelpris. Men der prisvinnere som forfatter Sigrid Undset og redaktør Dmitrij Muratov solgte medaljen for å gi penger til flyktninger, donerte Machado prisen til en politisk alliert. Derfor likner hennes overrekkelse av nobelmedaljen til USAs president Donald Trump mest på Knut Hamsuns oversendelse av sin pris til Nazi-Tysklands propagandaminister Joseph Goebbels i 1934. I brevet til nazitoppen skriver Hamsun at «jeg vet ingen som så utrettelig år efter år har skrevet og talt Europas og menneskehetens sak så idealistisk som De, hr. Reichsminister». Goebbels svarte at han så gaven «som et uttrykk for Deres forbundethet med vår kamp». I likhet med Hamsun er Machado nært politisk forbundet med Trump og høyreorienterte ideologer som Javier Milei i Argentina og Benjamin Netanyahu i Israel.

«Maktbruk etterlater flere problemer enn den løser.»

María Corina Machado har i lang tid tigget Trump om militær bistand. Nobelkomiteen i Oslo har forklart hennes tilnærmelser som en taktisk nødvendighet og oversett den velkjente ideologiske og politiske alliansen. Nobelkomiteens leder Jørgen Watne Frydnes har også gått god for Machados fortelling om at dialoglinja var uttømt i Venezuela. Men som konfliktforsker Johan Vibe i Noref påpeker i Morgenbladet, kunne dialog lagt et bedre grunnlag for en ordnet maktovertakelse enn det vi har sett. Vibe sier det som burde være opplagt for enhver som deler ut en pris for fredsarbeid: at maktbruk gjerne etterlater flere problemer enn den løser.

I Agenda Magasin skriver Sylo Taraku at Nobelkomiteen ikke bare må se til hendelser forut for en tildeling, men også vurdere etikk og risiko ved hvordan prisen kan bli brukt. I tilfellet Machado var hennes ideologiske ståsted, avvisning av dialog og appell om utenlandsk, militær innblanding godt kjent. Det var derfor ikke overraskende at hun torsdag kveld overrakte Trump sin nobelpris, for anledningen innrammet i gull med en tekst som takket USAs president for hans «ekstraordinære lederskap for fred gjennom styrke». Nobelkomiteen valgte å gi årets fredspris til en ideologisk støttespiller for noen av klodens mest militante statsledere. Utdelingen setter komiteen og Norge i vanry.

Leder

En varm humanist

I 1905 valgte et stort flertall av det norske folk danske prins Carl til konge i en folkeavstemning. Dermed fikk vi også monarki som styreform for den nye, selvstendige nasjonen. Også kjente republikanere som Bjørnstjerne Bjørnson, Arne Garborg og Fridtjof Nansen oppfordret folk til å stemme for den danske prinsen, fordi de mente det ville bidra til nasjonalt samhold og ro. Prins Carl hadde familiebånd til datidas stormakter, som var en fordel. Dessuten var det fornuftig med en samlende figur for et purungt land, mente de. Den taktiske monarkismen disse republikanerne sto for, lever fortsatt i beste velgående.

Må komme alle til gode

Finansminister Jens Stoltenberg skriver i en kronikk i Aftenposten et forsvar for handlingsregelen, som vi helhjertet slutter oss til. I en tid der det framstilles som at Norge er blitt for rikt, og i forlengelsen at nordmenn har blitt sedate og tiltaksløse, sier Stoltenberg at det er bra at oljeformuen også kommer dagens generasjon til gode. Han påpeker at Norge er blant landene i verden med flest mennesker i arbeid, og at norske arbeidere er mer produktive enn i de fleste andre land. Selv om vi har bygget opp en enorm formue, så flyter vi ikke på fettet. Da skal det også bare mangle om vi ikke bruker av avkastningen for å skape et godt samfunn. Norsk forvaltning skiller seg fra andre oljeland, hvor pengene sluses til private selskaper.

Hestene bites

Siden 1969 har statlig mediestøtte sikret levende avismangfold i hele landet. Klassekampen er blant avisene som mottar direkte produksjonsstøtte, i likhet med Dagen, Vårt Land, Nationen, Morgenbladet og Dagsavisen. Lenge mottok Vårt Land og Dagsavisen mest støtte, fordi de var avisene med høyest opplag. De siste årene har vår vekst ført til at Klassekampen i dag mottar mest. Støtta vokser likevel ikke inn i himmelen. I 2022 innførte regjeringen to begrensninger på hvor mye støtte en avis kan få.