Leder

Nobel i vanry

Fredsprisvinner María Corina Machado er ikke den første som gir fra seg en nobelpris. Men der prisvinnere som forfatter Sigrid Undset og redaktør Dmitrij Muratov solgte medaljen for å gi penger til flyktninger, donerte Machado prisen til en politisk alliert. Derfor likner hennes overrekkelse av nobelmedaljen til USAs president Donald Trump mest på Knut Hamsuns oversendelse av sin pris til Nazi-Tysklands propagandaminister Joseph Goebbels i 1934. I brevet til nazitoppen skriver Hamsun at «jeg vet ingen som så utrettelig år efter år har skrevet og talt Europas og menneskehetens sak så idealistisk som De, hr. Reichsminister». Goebbels svarte at han så gaven «som et uttrykk for Deres forbundethet med vår kamp». I likhet med Hamsun er Machado nært politisk forbundet med Trump og høyreorienterte ideologer som Javier Milei i Argentina og Benjamin Netanyahu i Israel.

«Maktbruk etterlater flere problemer enn den løser.»

María Corina Machado har i lang tid tigget Trump om militær bistand. Nobelkomiteen i Oslo har forklart hennes tilnærmelser som en taktisk nødvendighet og oversett den velkjente ideologiske og politiske alliansen. Nobelkomiteens leder Jørgen Watne Frydnes har også gått god for Machados fortelling om at dialoglinja var uttømt i Venezuela. Men som konfliktforsker Johan Vibe i Noref påpeker i Morgenbladet, kunne dialog lagt et bedre grunnlag for en ordnet maktovertakelse enn det vi har sett. Vibe sier det som burde være opplagt for enhver som deler ut en pris for fredsarbeid: at maktbruk gjerne etterlater flere problemer enn den løser.

I Agenda Magasin skriver Sylo Taraku at Nobelkomiteen ikke bare må se til hendelser forut for en tildeling, men også vurdere etikk og risiko ved hvordan prisen kan bli brukt. I tilfellet Machado var hennes ideologiske ståsted, avvisning av dialog og appell om utenlandsk, militær innblanding godt kjent. Det var derfor ikke overraskende at hun torsdag kveld overrakte Trump sin nobelpris, for anledningen innrammet i gull med en tekst som takket USAs president for hans «ekstraordinære lederskap for fred gjennom styrke». Nobelkomiteen valgte å gi årets fredspris til en ideologisk støttespiller for noen av klodens mest militante statsledere. Utdelingen setter komiteen og Norge i vanry.

Leder

Gledelig utvikling

Søkertallene til videregående opplæring viser at 55 prosent nå har yrkesfag som førsteønske. Det er en markant økning. For ti år siden søkte 47,5 prosent av norske ungdommer seg til yrkesfag. Den største økningen i søkning har elektro og datateknologi. 800 flere ungdommer søkte seg dit enn i fjor, ifølge Utdanningsdirektoratet. De yrkesfagene flest søker seg til, er helse og oppvekstfag (13 prosent av søkerne) og teknologi- og industrifag (12 prosent).

Ruttes fallitt

Rett etter at USA og Israel startet bombekrigen mot Iran 28. februar, lovpriste Natos generalsekretær Mark Rutte det folkerettsstridige angrepet. I et intervju med Fox News søndag fortalte han at han hadde snakket med Donald Trump flere ganger den siste uka og gjentok sitt sterke forsvar for krigen. På spørsmål om hva han mente om Trumps kritikk av de europeiske Nato-landene for ikke å ha deltatt militært, viste Rutte til felleserklæringen fra 20 land, som Norge har undertegnet, der de lover å bidra med «passende tiltak» for å sikre trygg passasje gjennom Hormuzstredet. Rutte sa at disse landene nå følger «Trumps ledelse» og forklarte årsaken til at Nato ikke har bidratt militært til nå med at USA ikke hadde delt informasjon med de andre på forhånd. «Det er bare logisk at de europeiske landene trengte noen uker for å komme sammen», sa han.

En farlig vending

«Vi har altfor lave skuldre i møte med denne krigen», sa folkerettsekspert Cecilie Hellestveit til Klassekampen i går. Hun viser ikke bare til bomber og missiler brukt i krigen mellom Iran og Israel og USA, men også til de øvrige problemene krigen skaper. Det internasjonale energibyrået har kalt krigen «den største forsyningsforstyrrelsen i historien til det globale oljemarkedet». Den rammer også produksjon av gjødsel, som påvirker verdens matproduksjon ganske direkte. Dessuten peker Hellestveit på et særlig farlig tilleggselement: at alle verdens atomvåpenmakter nå på en eller annen måte er involvert i konflikten. Paradoksalt nok har dessuten en konflikt som blant annet dreier seg om Irans evne til å utvikle atomvåpen, ført til diskusjoner i en rekke land om å tilslutte seg atommakter og øke atomarsenaler, stikk i strid med avtaler om ikke-spredning. Ifølge Norsar-forsker og ekspert på atomvåpen Kjølv Egeland var det nedrustningsavtalene på 1980-tallet som «var den kalde krigens slutt».