Leder

Nobel i vanry

Fredsprisvinner María Corina Machado er ikke den første som gir fra seg en nobelpris. Men der prisvinnere som forfatter Sigrid Undset og redaktør Dmitrij Muratov solgte medaljen for å gi penger til flyktninger, donerte Machado prisen til en politisk alliert. Derfor likner hennes overrekkelse av nobelmedaljen til USAs president Donald Trump mest på Knut Hamsuns oversendelse av sin pris til Nazi-Tysklands propagandaminister Joseph Goebbels i 1934. I brevet til nazitoppen skriver Hamsun at «jeg vet ingen som så utrettelig år efter år har skrevet og talt Europas og menneskehetens sak så idealistisk som De, hr. Reichsminister». Goebbels svarte at han så gaven «som et uttrykk for Deres forbundethet med vår kamp». I likhet med Hamsun er Machado nært politisk forbundet med Trump og høyreorienterte ideologer som Javier Milei i Argentina og Benjamin Netanyahu i Israel.

«Maktbruk etterlater flere problemer enn den løser.»

María Corina Machado har i lang tid tigget Trump om militær bistand. Nobelkomiteen i Oslo har forklart hennes tilnærmelser som en taktisk nødvendighet og oversett den velkjente ideologiske og politiske alliansen. Nobelkomiteens leder Jørgen Watne Frydnes har også gått god for Machados fortelling om at dialoglinja var uttømt i Venezuela. Men som konfliktforsker Johan Vibe i Noref påpeker i Morgenbladet, kunne dialog lagt et bedre grunnlag for en ordnet maktovertakelse enn det vi har sett. Vibe sier det som burde være opplagt for enhver som deler ut en pris for fredsarbeid: at maktbruk gjerne etterlater flere problemer enn den løser.

I Agenda Magasin skriver Sylo Taraku at Nobelkomiteen ikke bare må se til hendelser forut for en tildeling, men også vurdere etikk og risiko ved hvordan prisen kan bli brukt. I tilfellet Machado var hennes ideologiske ståsted, avvisning av dialog og appell om utenlandsk, militær innblanding godt kjent. Det var derfor ikke overraskende at hun torsdag kveld overrakte Trump sin nobelpris, for anledningen innrammet i gull med en tekst som takket USAs president for hans «ekstraordinære lederskap for fred gjennom styrke». Nobelkomiteen valgte å gi årets fredspris til en ideologisk støttespiller for noen av klodens mest militante statsledere. Utdelingen setter komiteen og Norge i vanry.

Leder

Å spille outsider

Mens England kunne juble for en plass i VM-semifinalen natt til søndag, har Nigel Farage antakelig andre ting å tenke på. For det koker i britisk politikk, og denne gangen er det Farage som er i hardt vær. Reform UK-lederen granskes etter å ha mottatt en uregistrert gave fra en kryptomilliardær. Da han nylig trakk seg som parlamentsmedlem, utløste han samtidig et suppleringsvalg i Clacton – et valg han selv har framstilt som en mulighet til å reinvaske navnet sitt. Det ser imidlertidikke ut til å gå helt etter planen. Etter at de største partiene i Westminster valgte å ikke stille kandidater, har Count Binface – en komiker med en søppelbøtte på hodet – blitt den mest omtalte utfordreren. Valget Farage håpet skulle bli en demonstrasjon av egen styrke, har i stedet blitt politisk satire. Det mest oppsiktsvekkende er imidlertid Farages uttalelse om at han stiller til valg for å «utfordre etablissementet».

Frigjø­ringen frigjør ingen

Ved slutten av ukas Nato-toppmøte i Ankara fikk Jonas Gahr Støre en revolver i gave fra Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan. Den blir neppe avfyrt, men revolveren er ladet med tung symbolikk: Det altoverskyggende temaet er kravet om at medlemslandene må bruke mer penger på våpen. På 2010-tallet krevde Donald Trump at europeerne skulle bruke 2 prosent av BNP på forsvar. Så økte han kravet til 4 prosent, før det i fjor ble jekket opp til 5 prosent innen 2035. Fortsetter trenden, kan vi fort ende i samme opprustningsfart som i de mest intense fasene av den kalde krigen. Da kunne forsvarsbudsjettene ligge godt over 6 prosent av BNP. Norge er et av landene som nå sluser mest penger inn i forsvar, til forkleinelse for alle andre budsjettposter.

Demo­kratisk stresstest

I et tv-intervju tirsdag kveld kunngjorde Marine Le Pen at hun stiller som kandidat til presidentvalget i Frankrike om ni måneder. Det skjer på tross av at hun kan måtte drive valgkamp med fotlenke. I mars 2025 ble nemlig Nasjonal Samling-leder Le Pen idømt fire års fengsel for å ha misbrukt EU-midler. Videre ble toppolitikeren fratatt retten til å stille til valg i fem år. Men i ankesaken denne uka ble straffen i så stor grad redusert at veien igjen er åpen for å kjempe om presidentembetet. Samtidig, over kanalen, granskes Reform UK-leder Nigel Farage for å ha mottatt pengegaver, og denne uka trakk han seg fra Underhuset.