Leder

Nobel i vanry

Mari Skurdal

Fredsprisvinner María Corina Machado er ikke den første som gir fra seg en nobelpris. Men der prisvinnere som forfatter Sigrid Undset og redaktør Dmitrij Muratov solgte medaljen for å gi penger til flyktninger, donerte Machado prisen til en politisk alliert. Derfor likner hennes overrekkelse av nobelmedaljen til USAs president Donald Trump mest på Knut Hamsuns oversendelse av sin pris til Nazi-Tysklands propagandaminister Joseph Goebbels i 1934. I brevet til nazitoppen skriver Hamsun at «jeg vet ingen som så utrettelig år efter år har skrevet og talt Europas og menneskehetens sak så idealistisk som De, hr. Reichsminister». Goebbels svarte at han så gaven «som et uttrykk for Deres forbundethet med vår kamp». I likhet med Hamsun er Machado nært politisk forbundet med Trump og høyreorienterte ideologer som Javier Milei i Argentina og Benjamin Netanyahu i Israel.

«Maktbruk etterlater flere problemer enn den løser.»

María Corina Machado har i lang tid tigget Trump om militær bistand. Nobelkomiteen i Oslo har forklart hennes tilnærmelser som en taktisk nødvendighet og oversett den velkjente ideologiske og politiske alliansen. Nobelkomiteens leder Jørgen Watne Frydnes har også gått god for Machados fortelling om at dialoglinja var uttømt i Venezuela. Men som konfliktforsker Johan Vibe i Noref påpeker i Morgenbladet, kunne dialog lagt et bedre grunnlag for en ordnet maktovertakelse enn det vi har sett. Vibe sier det som burde være opplagt for enhver som deler ut en pris for fredsarbeid: at maktbruk gjerne etterlater flere problemer enn den løser.

I Agenda Magasin skriver Sylo Taraku at Nobelkomiteen ikke bare må se til hendelser forut for en tildeling, men også vurdere etikk og risiko ved hvordan prisen kan bli brukt. I tilfellet Machado var hennes ideologiske ståsted, avvisning av dialog og appell om utenlandsk, militær innblanding godt kjent. Det var derfor ikke overraskende at hun torsdag kveld overrakte Trump sin nobelpris, for anledningen innrammet i gull med en tekst som takket USAs president for hans «ekstraordinære lederskap for fred gjennom styrke». Nobelkomiteen valgte å gi årets fredspris til en ideologisk støttespiller for noen av klodens mest militante statsledere. Utdelingen setter komiteen og Norge i vanry.

Leder

Tekno­logisk frigjøring

Nederland var lenge blant EUs mest USA- og tek-vennlige medlemsland. I fjor sommer påla parlamentet likevel myndighetene å øke bruken av europeiske og nederlandske skytjenester. Innen 2029 skal andelen være 30 prosent, skriver Politico. Bakgrunnen er de økte spenningene over Atlanterhavet og, ikke minst, at sjefaktoren i Den internasjonale straffedomstolen Karim Khan mistet tilgang til sin e-postkonto hos Microsoft i fjor vår. Det skjedde som følge av at USA innførte sanksjoner mot Khan – en straff for arrestordren mot Israels statsminister og forsvarsminister. Ettersom straffedomstolen ligger i Haag i Nederland, ble landet plutselig svært bevisst sin avhengighet av amerikansk big tech.

Mari Skurdal

Lite lur skroting

Grunntanken i den norske fellesskolen er at alle norske barn skal få et godt og likeverdig opplæringstilbud der de bor. For å få til det er det ikke minst viktig å ha nok lærere på jobb i hele landet. Derfor er det svært uheldig at den regjeringsnedsatte Kommunekommisjonen i sin første delrapport går inn for å skrote lærernormen for den norske, offentlige grunnskolen. Normen sier at det ikke skal være mer enn 15 elever per lærer i småskolen. Fra femte til tiende trinn skal det være maks 20 elever per lærer. Normen er av relativt ny dato, fra 2018.

Mari Skurdal

Et blindspor

Kommunesammenslåinger er satt på dagsordenen igjen. Kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran (Ap) har foreslått å gi større gulrøtter til dem som vil slå seg sammen, og Høyre, som har glemt at de tapte regjeringsmakta i 2021 på sentraliseringspolitikken, har begynt å kvesse knivene igjen. Partiet er også for å legge ned fylkeskommunen. Anna Molberg (H) fra Innlandet vil legge eget fylke på slaktebenken først. Det er noe uærlig over debatten om sammenslåinger når det gis inntrykk av enorme stordriftsfordeler ved å legge ned kommuner, noe som ofte viser seg ikke å stemme. Det eneste innsparingspotensialet ligger i å fjerne skoler, tjenester og helsetilbud i utkantene. Men heller ikke det gir nødvendigvis den ønskede effekt.

Bjørgulv Braanen