Leder

A race to the bottom

I et innlegg i Dagens Næringsliv skriver NHO-sjef Ole Erik Almlid at Norge bør sette seg mål om å lage «verdens beste skattesystem». I det legger han både at skattene skal være lave, og at Stortinget må forplikte seg til å beholde skattenivået lavt over lang tid. Ifølge NHO-sjefen kan ikke Norge lenger betrakte skattesystemet isolert, «men må vurdere det i lys av et globalt kappløp om talenter, gründere og investorer». På godt norsk kan vi kalle dette a race to the bottom. Dersom skatt er eneste insentiv for etablering av næring, konkurrerer vi plutselig med skatteparadiser som knapt skattlegger noe som helst.

«Skatt er ikke et mål i seg selv.»

Skatt er ikke et mål i seg selv, men et middel for å prioritere saker det er politisk flertall for. I Norge er vi for eksempel enige om at vi skal ha offentlig velferd som skoler, sykehus, trygd og kollektivtransport. Det er ikke gratis, men de aller fleste syns det er greit at en stor del av lønna går til samfunnsoppgaver vi nyter godt av og er stolte av at vi har. Skiftende regjeringer har over flere år advart om at den kommende eldrebølgen gjør at vi må bruke mer penger på helsetjenester og eldreomsorg. Da må vi finne måter å finansiere det på – enten ved å bruke mer oljepenger eller øke skattene og avgiftene. I en slik situasjon er det uforsvarlig å fryse skattesatsene på lang sikt. Hvis vi ønsker å opprettholde god velferd, må vi også være villige til å betale for det. Det skjønner alle.

Derfor finnes det knapt noe opprør fra vanlige folk om å senke skatten på lønn. I den norske eierklassen istemmer derimot ganske mange i ramaskriket mot enhver skattlegging av formuer. Deres advokater leter med lykt og lupe etter måter å unngå skatt på, for så å bruke unnasluntringen som argument for skattesenking i neste runde. NHO-sjiktet vil ha godt av å huske på at de fleste i næringslivet liker Norge av de samme grunnene som alle andre: De har røtter her, kjenner kulturen, nyter godt av velferden, tryggheten og våre rike naturressurser. Tilpasser vi ikke inntektene til utgiftene, vil mye av det vi er så stolte av i dette landet, forvitre. Målet for norske politikere bør være å skape verdens beste samfunn, ikke verdens beste skattesystem – hva nå enn det er.

Leder

NRKs blemme

Det er vanskelig å være prinsipiell. Eller rettere sagt: Det er vanskelig å være uprinsipiell. Det opplever ikke minst NRK i disse dager. Etter Russlands invasjon i Ukraina i februar 2022 krevde daværende kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen at russerne måtte utestenges fra Melodi Grand Prix. «NRK har gitt et tydelig råd til EBU om at Russland ikke kan delta i årets Eurovision Song Contest som følge av invasjonen av Ukraina», uttalte han. EBU er organisasjonen for europeiske – og et knippe ikke-europeiske – allmennkringkastere.

Maga-leirens dype rasisme

Trump-administrasjonen har stanset behandling av søknader om opphold og statsborgerskap fra personer fra 19 land. En talsperson for administrasjonen uttaler at det er for «å sikre at personer som blir borgere, er de beste av de beste». Det fins nemlig en rangering, og mennesker fra tredje verden-land er uønsket i dagens USA. Det gjelder folk fra blant annet Sudan, Eritrea, Haiti, Sierra Leone, Burundi, Afghanistan og Tsjad. Og ikke minst fra Somalia, som presidenten selv denne uka pekte ut som et land fylt av avfall: «Vi går feil vei hvis vi fortsetter å ta inn søppel til landet vårt», sa Donald Trump under et regjeringsmøte denne uka. Det handlet blant annet om en større aksjon innvandringsmyndighetene skal gjennomføre i Minnesota, som har en stor somalisk innvandringsbefolkning.

En viktig enighet

Så kom de til enighet til slutt, de fem partiene som ønsker at tyngdepunktet i norsk politikk skal ligge til venstre. I morgen vil stortingsflertallet stemme for statsbudsjettet 2026. I sterk kontrast til den politiske utviklingen i mange land prioriterer budsjettet hverdagsvelferd, naturvern og kollektivtransport samt gjør det noe mer økonomisk romslig for uføre med barn eller små stillinger. Forhandlingene ga Aps budsjettforslag en mer sosial profil. Barnetrygda går opp, og tannhelse blir billigere. Barnehagene får penger til økt bemanning, kommunene får tilført tre milliarder i frie inntekter, og studentene skal framover få prisjustert studiestøtta.