Leder

Kannibalisme

Det er noe dysfunksjonelt med styringsmodellen ved norske sykehus, der renter og avdrag på lån fra staten for å finansiere nybygg, fører til nedlegging av lokalsykehus, kutt i behandlingstilbud og reduksjon av antallet ansatte. Foretakstillitsvalgt for Fagforbundet i Helse Møre og Romsdal, Tore Schytte, kaller modellen for «kannibalisme». Foretaksstyret for Helse Førde har nå gitt grønt lys for å utrede nedlegging av ortopedisk avdeling på sykehuset i Lærdal og barseltilbudet og skadepoliklinikkene på Nordfjordeid og i Lærdal. Over 50 ansatte, leger, sykepleiere og jordmødre, står i fare for å miste jobben.

«Enhver investering ender i nye nedlegg­elser.»

Begrunnelsen for kuttene er ikke kvaliteten på tilbudet. Den ortopediske avdelingen i Lærdal, som tilbyr kne-, skulder og hofteoperasjoner, regnes blant de beste i landet. Helse Førde-direktør Arve Varden har understreket at kuttene ikke handler om manglende kvalitet, men inflasjon og økte rentekostnader. Helse Førde har tatt opp lån fra staten med årlige rente- og avdragskostnader på 65 millioner kroner for å finansiere nybygg i Førde. Dermed ser det ut til å ha blitt en lov – at enhver nyinvestering ender med nedlegginger andre steder. I fjor la Helse Førde ned psykiatri- og rustilbudet i Kyrkjebø ved Høyanger, nå er turen kommet til Nordfjord og Lærdal. Sykehuset i Lærdal betjener rundt 27.000 innbyggere i Indre Sogn, et område med mye fjord og fjell, der det flere ganger har vært store tunnelbranner, og trehusbebyggelsen i Lærdal er utsatt for brann. Lokalsykehusene er avgjørende for beredskapen.

Å styre offentlige sykehus etter aksjeloven, der det ikke skilles mellom investering og drift, er ikke holdbart. I stedet for at foretakene må ta opp dyre lån fra staten for å finansiere nybygg og vedlikehold, må dette finansieres over statsbudsjettet. Sykehusene leverer helsetjenester på vegne av staten – det er derfor ingen mening i at investeringer må dekkes inn ved å kutte i tjenester for å betale for kostbare lån fra den samme staten. Hvis sykehusene bare blir stående igjen med akuttmedisinsk beredskap, vil det ikke ta lang tid før de reduseres til lokalmedisinsk senter. Det er bestemt at Norge skal ha en desentralisert sykehusstruktur. Sykehusene i Lærdal og Nordfjordeid må derfor bestå.

Leder

Arven etter terroren

Femten år etter terrorangrepene 22. juli er fortsatt deler av Oslo sentrum en byggeplass, der det arbeides med nye regjeringsbygg. Det er en daglig påminnelse for mange om det dødeligste angrepet på norsk demokrati og samfunn siden andre verdenskrig. Til uka er det på ny årsdag for terroren, en dag mange sliter med, ikke minst mange i Arbeiderpartiet. Mange av oss hadde håpet at terroren skulle ha i det minste én positiv effekt: å avkle den voldelige, konspiratoriske ytre høyre-ideologien som inspirerte terroristen. Det er naturlig å tenke at i møte med ideologiens ekstreme sluttpunkt, ville folk vende ryggen.

Forslag i bakrus

Fotball-VM er over for Norges del, men debatten om utvidede skjenketider er langt fra avblåst. Før sommeren fikk Arbeiderpartiet, med støtte fra de borgerlige partiene – minus KrF – støtte til en midlertidig endring av alkoholloven. Slik kunne kommunene selv velge om de ville tillatte skjenking etter klokka 03.00 i perioden VM pågår. Formålet var å tillate alkoholsalg under Norges kamper. Motstanderne i KrF, MDG, SV og Rødt pekte på hensynet til nattero, politiressurser, barn og unge, faren for mer vold og skadevirkningene av alkohol. En annen bekymring, som blant annet ble løftet fram av Rødts Mímir Kristjánsson, var at VM skulle bli brukt som et påskudd for en større omlegging av norsk alkoholpolitikk. Mens vi venter på den endelige evalueringen av det som må kalles et sosialt eksperiment, sier Venstres gruppeleder i Oslo Haakon Riekeles i et NRK-intervju at myten om at nordmenn ikke kan drikke med måte må legges dø.

Kunnskap

I årevis har ytre høyre fremmet en fortelling om at vitenskapelige funn i realiteten bare er politisk propaganda. Under den udefinerbare merkelappen «kamp mot woke» har alt fra etablert klimaforskning til moderne medisin blitt framstilt som løgner pushet av «globale eliter». Det er en grunnfalsk framstilling. Vitenskap er kunnskap satt i system, og prinsippene er grunnleggende demokratiske og ikke-elitære. Målestokken for hva som er sant, er hva som i fellesskap kan stadfestes og dokumenteres. Historisk har vitenskapen stått i et motsetningsforhold til ulike eliter. Vi vet at vi er i ferd med å endre klimaet på jorda fordi bokstavelig talt tusenvis av forskere over hele kloden har stadfestet det.