Leder

Kannibalisme

Det er noe dysfunksjonelt med styringsmodellen ved norske sykehus, der renter og avdrag på lån fra staten for å finansiere nybygg, fører til nedlegging av lokalsykehus, kutt i behandlingstilbud og reduksjon av antallet ansatte. Foretakstillitsvalgt for Fagforbundet i Helse Møre og Romsdal, Tore Schytte, kaller modellen for «kannibalisme». Foretaksstyret for Helse Førde har nå gitt grønt lys for å utrede nedlegging av ortopedisk avdeling på sykehuset i Lærdal og barseltilbudet og skadepoliklinikkene på Nordfjordeid og i Lærdal. Over 50 ansatte, leger, sykepleiere og jordmødre, står i fare for å miste jobben.

«Enhver investering ender i nye nedlegg­elser.»

Begrunnelsen for kuttene er ikke kvaliteten på tilbudet. Den ortopediske avdelingen i Lærdal, som tilbyr kne-, skulder og hofteoperasjoner, regnes blant de beste i landet. Helse Førde-direktør Arve Varden har understreket at kuttene ikke handler om manglende kvalitet, men inflasjon og økte rentekostnader. Helse Førde har tatt opp lån fra staten med årlige rente- og avdragskostnader på 65 millioner kroner for å finansiere nybygg i Førde. Dermed ser det ut til å ha blitt en lov – at enhver nyinvestering ender med nedlegginger andre steder. I fjor la Helse Førde ned psykiatri- og rustilbudet i Kyrkjebø ved Høyanger, nå er turen kommet til Nordfjord og Lærdal. Sykehuset i Lærdal betjener rundt 27.000 innbyggere i Indre Sogn, et område med mye fjord og fjell, der det flere ganger har vært store tunnelbranner, og trehusbebyggelsen i Lærdal er utsatt for brann. Lokalsykehusene er avgjørende for beredskapen.

Å styre offentlige sykehus etter aksjeloven, der det ikke skilles mellom investering og drift, er ikke holdbart. I stedet for at foretakene må ta opp dyre lån fra staten for å finansiere nybygg og vedlikehold, må dette finansieres over statsbudsjettet. Sykehusene leverer helsetjenester på vegne av staten – det er derfor ingen mening i at investeringer må dekkes inn ved å kutte i tjenester for å betale for kostbare lån fra den samme staten. Hvis sykehusene bare blir stående igjen med akuttmedisinsk beredskap, vil det ikke ta lang tid før de reduseres til lokalmedisinsk senter. Det er bestemt at Norge skal ha en desentralisert sykehusstruktur. Sykehusene i Lærdal og Nordfjordeid må derfor bestå.

Leder

Stol­ten­berg på selvstyr?

«Gratis ferje skal det fortsatt være», sa Jonas Gahr Støre 3. september i år. Statsministeren hadde tatt med lokal­avisa for Finnøy og Rennesøy i Rogaland, Øyposten, på «sveletur» over Bokna­fjorden. Problemet er bare at i hans eget statsbudsjett, som var ferdig utformet på dette tidspunktet, var ordningen med gratis ferje fjernet – i tillegg til en rekke tiltak for den norske distriktsbefolkningen. Hvordan kan det skje? Har Støre bevisst løyet for å sikre seg stemmer før valget? Det virker lite sannsynlig. Det er høyst uvanlig å legge fram åpenbare usannheter i norsk politikk, og det attpåtil i en sak som ville komme for en dag så snart budsjettet ble lagt fram. En mer sannsynlig forklaring er at Støre ikke visste at Finansdepartementet hadde kuttet ordningen med gratis ferje. Likevel er Støre lite villig til å opplyse saken, og det er ikke så underlig.

Skjebne­møte i Budapest

For to måneder siden rullet Donald Trump ut den røde løperen for Vladimir Putin på en amerikansk ­militærbase i Alaska. Toppmøtet mellom de to presidentene ble av mange sett på som en symbolsk seier for Putin, som ble sluppet inn igjen i varmen etter tre år med krig. Europeiske statsledere satte etterpå i gang en frenetisk møteaktivitet for å hindre det de fryktet ville bli Trumps knefall for Putin, og en avtale inngått over hodet på både dem selv og ukrainerne. I en fersk artikkel i Financial Times kommer det imidlertid fram at Trump under møtet ble rasende på Putin og truet med å storme ut da russeren bryskt avviste hans forslag om våpenhvile i bytte mot sanksjonslette. Dette skal også være forklaringen på hvorfor Trump de siste ukene har inntatt en langt mer konfronterende linje overfor den russiske presidenten. Trump har blant annet godkjent at USA gir Ukraina etterretning som lar dem angripe oljefelter dypt inne i Russland. Han har også forsøkt å presse India til å slutte å kjøpe russisk olje og sagt at han vurderer om Kyiv kan få benytte seg av de langtrekkende amerikanske Tomahawk-missilene, som Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj lenge har ønsket seg.

A race to the bottom

I et innlegg i Dagens Næringsliv skriver NHO-sjef Ole Erik Almlid at Norge bør sette seg mål om å lage «verdens beste skattesystem». I det legger han både at skattene skal være lave, og at Stortinget må forplikte seg til å beholde skattenivået lavt over lang tid. Ifølge NHO-sjefen kan ikke Norge lenger betrakte skattesystemet isolert, «men må vurdere det i lys av et globalt kappløp om talenter, gründere og investorer». På godt norsk kan vi kalle dette a race to the bottom. Dersom skatt er eneste insentiv for etablering av næring, konkurrerer vi plutselig med skatteparadiser som knapt skattlegger noe som helst. Skatt er ikke et mål i seg selv, men et middel for å prioritere saker det er politisk flertall for. I Norge er vi for eksempel enige om at vi skal ha offentlig velferd som skoler, sykehus, trygd og kollektivtransport.