Leder

En gave til oss alle?

Mari Skurdal

I sin faste mandagsspalte i Aftenposten skrev Civita-leder Kristin Clemet denne uka om debatten om formues­skatten, som hun mener er en nesten perfekt illustrasjon på de ulike perspektivene høyre- og venstresida har på økonomien og samfunnet. Det har hun for så vidt rett i. Det er likevel verdt å pirke litt i eksemplene hun trekker fram. Hovedgrepet i teksten er å sammenlikne økonomene Thomas Piketty og svenske Daniel Waldenström. Piketty har vist hvordan formuesulikheten i Vesten har eksplodert etter 1980-tallet. Waldenström har skrevet boka «Richer and More Equal», som handler om at konsentrert rikdom på toppen er et gode, fordi velstanden sprer seg nedover i samfunnet og kommer alle til gode. Han peker blant annet på hvordan eierskap i dag er flere forunt enn før. Flere vanlige folk eier i dag bolig og investerer i aksjer gjennom pensjonssparing, skriver han.

«Det er ingen naturlov at det vil fortsette slik.»

Waldenström har rett i at det at flere kan eie sin egen bolig, er et enormt velferdsløft. Men det er på ingen måte et resultat av at de på toppen blir rikere, men snarere av ønsket politikk som grep inn der markedet sviktet. I Norden skjedde endringen i samme periode som ulikheten minsket, ikke økte. Nå øker avstanden mellom vanlige lønnsmottakere og de rikeste i samfunnet, samtidig som andelen som eier bolig går ned. Det å sidestille pensjonsfond og aksjeinvesteringer er også fullstendig forfeilet. En vanlig arbeids­taker har ikke samme styring over pensjonssparingene sine som en aksjeeier.

Civita-lederens bruk av Waldenström blander sammen politiske prioriteringer og økonomisk lovmessighet. For Clemets poeng er det samme som alltid: Mer konsentrert rikdom på toppen «gir større velferd og, hvis vi vil, mer å fordele siden». Det er trickle down-­økonomi nok en gang, selv om teorien er tilbakevist gang på gang. Det at vi har hatt sosial og utjevnende politikk, har gjort Skandinavia mer likestilt enn andre samfunn. Det er ingen naturlov at det vil fortsette slik. Økte forskjeller har en rekke negative konsekvenser Clemet glatt overser. Hun tviholder i stedet på at større privat rikdom i hendene på noen få er en gave til oss alle.

Leder

Det store vi

«Jeg? Nei. Ikke jeg. Vi! – Det store vi.» Ordene som avslutter Helge Krogs skuespill fra 1917 med nettopp den tittelen, ligger nå som et teppe av konfetti over landet. Etter 28 år har Norges herre­landslag igjen slått Brasil 2–1 i VM i fotball, og den nasjonale euforien vil ingen ende ta. Det store vi er åpent for alle. Det var akkurat sånn det skulle skje. Det var meningen at Patrick Berg skulle lempe inn et mål to og et halvt minutt inn i kampen og få det annullert – så Norge skulle få kjenne på at det var mulig å skåre mot Brasil.

Velaug Hobbelstad Sælid

Frp mot nye høyder

Det fantes lenge en seiglivet myte om at Høyre alltid ville være det ledende partiet på borgerlig side i Norge. Frp kunne snike seg forbi på målingene, ble det sagt, men det var en anomali. Når det politiske systemet befant seg i likevekt, ville Høyre alltid være suverent. I dag kan ingen lenger akseptere den historiefortellingen. I tre av de siste seks stortingvalgene har Frp blitt største parti på blå side, og på målingene er Sylvi Listhaug & Co. dobbelt så store som lillebror Høyre.

Lars Vegstein

USA i 250 år

I dag er det 250 år siden den amerikanske uavhengighetserklæringen ble undertegnet i Philadelphia. Dokumentet slår fast at folkelig støtte er forutsetningen for ethvert politisk styresett. Ledere som ikke respekterer folkeviljen, må kastes. Det er også herfra vi har de bevingede ord om at alle mennesker er født like, og at vi alle har rettigheter som ingen verdslig makt kan ta fra oss: «Blant disse er retten til livet, til friheten og til å søke etter lykken.» Det var et radikalt brudd med den politiske arven fra Europa, der lovens viktigste funksjon var å beskytte eiendomsretten. Det hører med til historien at erklæringen bare beskrev et ideal: Thomas Jefferson, som skrev teksten, eide selv mange hundre slaver. Likevel ble hans ord startskuddet for en politisk hovedstrømning i amerikansk historie.

Lars Vegstein