Leder

En gave til oss alle?

Mari Skurdal

I sin faste mandagsspalte i Aftenposten skrev Civita-leder Kristin Clemet denne uka om debatten om formues­skatten, som hun mener er en nesten perfekt illustrasjon på de ulike perspektivene høyre- og venstresida har på økonomien og samfunnet. Det har hun for så vidt rett i. Det er likevel verdt å pirke litt i eksemplene hun trekker fram. Hovedgrepet i teksten er å sammenlikne økonomene Thomas Piketty og svenske Daniel Waldenström. Piketty har vist hvordan formuesulikheten i Vesten har eksplodert etter 1980-tallet. Waldenström har skrevet boka «Richer and More Equal», som handler om at konsentrert rikdom på toppen er et gode, fordi velstanden sprer seg nedover i samfunnet og kommer alle til gode. Han peker blant annet på hvordan eierskap i dag er flere forunt enn før. Flere vanlige folk eier i dag bolig og investerer i aksjer gjennom pensjonssparing, skriver han.

«Det er ingen naturlov at det vil fortsette slik.»

Waldenström har rett i at det at flere kan eie sin egen bolig, er et enormt velferdsløft. Men det er på ingen måte et resultat av at de på toppen blir rikere, men snarere av ønsket politikk som grep inn der markedet sviktet. I Norden skjedde endringen i samme periode som ulikheten minsket, ikke økte. Nå øker avstanden mellom vanlige lønnsmottakere og de rikeste i samfunnet, samtidig som andelen som eier bolig går ned. Det å sidestille pensjonsfond og aksjeinvesteringer er også fullstendig forfeilet. En vanlig arbeids­taker har ikke samme styring over pensjonssparingene sine som en aksjeeier.

Civita-lederens bruk av Waldenström blander sammen politiske prioriteringer og økonomisk lovmessighet. For Clemets poeng er det samme som alltid: Mer konsentrert rikdom på toppen «gir større velferd og, hvis vi vil, mer å fordele siden». Det er trickle down-­økonomi nok en gang, selv om teorien er tilbakevist gang på gang. Det at vi har hatt sosial og utjevnende politikk, har gjort Skandinavia mer likestilt enn andre samfunn. Det er ingen naturlov at det vil fortsette slik. Økte forskjeller har en rekke negative konsekvenser Clemet glatt overser. Hun tviholder i stedet på at større privat rikdom i hendene på noen få er en gave til oss alle.

Leder

Milepæl nådd

Årets jordbruksoppgjør er historisk. Bøndenes inntekter blir likestilt med andre lønnstakere. Økonomisk er løftet enda større enn det forrige opptrappingsvedtaket fra 1975, da Stortinget vedtok at inntektene i jordbruket skulle «jamstilles» med inntektene til industriarbeidere. Den såkalte normeringen, som beregner grunnlaget for bøndenes inntekter, var i 1975 på hele 40 prosent, men er nå redusert til det halve. Dermed blir løftet større enn det var forrige gang. Hvis bøndenes inntekter også i fortsettelsen følger lønnsnivået i samfunnet for øvrig, slik landbruksminister Nils Kristen Sandtrøen (Ap) har tatt til orde for, kan det virkelig bli historisk. Da Stortinget skulle behandle forslaget om å tette inntektsgapet for tre år siden, oppsto den besynderlige situasjonen at det ble stemt ned av en uhellig allianse av SV, KrF, MDG, Høyre, Frp og Venstre.

Bjørgulv Braanen

Nasjons­bygging

I natt skjer det. 28 år etter at ­italienske Christian Vieri dundret ­gjennom Norges vidåpne midtforsvar og avsluttet vårt siste opphold i fotball-VM, skal det norske herrelandslaget ut i strid igjen i verdens største idretts­turnering. Det er umulig å si hvordan det kommer til å gå med Norge utpå banen de neste ukene, men for den norske nasjonen er mesterskapet allerede en bragd. Ikke på grunn av de talløse ­VM-sangene, utvidede skjenketider eller at ­sportsbutikkene selger landslagsdrakter som aldri før. Det er vanlige folk som har gjort VM til en oppvisning i raus, sunn og inkluderende nasjonsbygging. I flere måneder har familier, borettslag og idrettsklubber rigget opp partytelt, projektorer, palletribuner og popkornbøtter. De har levert inn tippetips på jobb og i nabolaget, studert sannsynlige lagoppstillinger og pratet altfor mye om hvor ålreite Ståle, Martin og Antonio er.

Lars Vegstein

Et skritt i riktig retning

Etter to uker med forhandlinger landa FNs internasjonale arbeidsorganisasjon, ILO, en historisk avtale som tar for seg plattformarbeidernes arbeidshverdag før helga. Med den tas viktige første skritt for å regulere en uregulert bransje. Det er likevel verdt å merke seg plattformselskapenes betydelige avtrykk på avtalen. ILO jobber for anstendige arbeidsforhold på verdensbasis, og tar utgangspunkt i trepartssamarbeidet mellom medlemslandene, arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene. Avtalen starter med en beskrivelse av dagens situasjon med utviklingen av plattformøkonomien. Det er vanlig med slike beskrivelser, men her ilegges plattformøkonomiens «muligheter for bedrifter og forretningsutvikling» stor vekt.

Anna Krokene