Leder

En gave til oss alle?

I sin faste mandagsspalte i Aftenposten skrev Civita-leder Kristin Clemet denne uka om debatten om formues­skatten, som hun mener er en nesten perfekt illustrasjon på de ulike perspektivene høyre- og venstresida har på økonomien og samfunnet. Det har hun for så vidt rett i. Det er likevel verdt å pirke litt i eksemplene hun trekker fram. Hovedgrepet i teksten er å sammenlikne økonomene Thomas Piketty og svenske Daniel Waldenström. Piketty har vist hvordan formuesulikheten i Vesten har eksplodert etter 1980-tallet. Waldenström har skrevet boka «Richer and More Equal», som handler om at konsentrert rikdom på toppen er et gode, fordi velstanden sprer seg nedover i samfunnet og kommer alle til gode. Han peker blant annet på hvordan eierskap i dag er flere forunt enn før. Flere vanlige folk eier i dag bolig og investerer i aksjer gjennom pensjonssparing, skriver han.

«Det er ingen naturlov at det vil fortsette slik.»

Waldenström har rett i at det at flere kan eie sin egen bolig, er et enormt velferdsløft. Men det er på ingen måte et resultat av at de på toppen blir rikere, men snarere av ønsket politikk som grep inn der markedet sviktet. I Norden skjedde endringen i samme periode som ulikheten minsket, ikke økte. Nå øker avstanden mellom vanlige lønnsmottakere og de rikeste i samfunnet, samtidig som andelen som eier bolig går ned. Det å sidestille pensjonsfond og aksjeinvesteringer er også fullstendig forfeilet. En vanlig arbeids­taker har ikke samme styring over pensjonssparingene sine som en aksjeeier.

Civita-lederens bruk av Waldenström blander sammen politiske prioriteringer og økonomisk lovmessighet. For Clemets poeng er det samme som alltid: Mer konsentrert rikdom på toppen «gir større velferd og, hvis vi vil, mer å fordele siden». Det er trickle down-­økonomi nok en gang, selv om teorien er tilbakevist gang på gang. Det at vi har hatt sosial og utjevnende politikk, har gjort Skandinavia mer likestilt enn andre samfunn. Det er ingen naturlov at det vil fortsette slik. Økte forskjeller har en rekke negative konsekvenser Clemet glatt overser. Hun tviholder i stedet på at større privat rikdom i hendene på noen få er en gave til oss alle.

Leder

Fra priser til handling

EU-parlamentets menneskerettspris Sakharov-prisen ble i går tildelt Den internasjonale straffedomstolen (ICC). Tildelingen markerer et skille. Der tidligere vinnere ofte har vært opposisjonelle i land definert som USAs fiender, er årets vinner det motsatte: Straffedomstolen står i en betent konflikt med USA, som lover å ødelegge domstolen med mindre den stanser straffeforfølging av amerikanske og israelske statsborgere. Tildelingen viser dermed hvordan verden har endret seg på få år. Der EU-land tidligere lå tett opp til amerikanernes verdenssyn, er det nå kjørt en kile inn i forholdet. Samtidig er europeiske land sterkt avhengige av amerikansk militær støtte og ikke minst teknologi.

En ny sikker­hets­struktur

Oslo er denne uka åsted for diplomatisk skytteltrafikk. Møtene er et forsøk på å få til en avslutning på Ukraina-krigen som ikke gir angrepsmakta Russland full seier. Frykten for dét økte da det ble klart at USAs president Donald Trump hadde satt til side en sanksjonspakke mot Russland og i stedet inngått en handelsavtale om oljekjøp. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj kalte avtalen et svik. Han fortalte også at tilgangen til satellittsystemet Starlink ble blokkert for det ukrainske militæret. Det er ikke bekreftet hvor ordren kom fra, men kilder peker overfor amerikanske medier på både Starlink-eier Elon Musk og Det hvite hus.

Nei til biltoll

Forholdet til EU skaper stadig nye utfordringer for Norge. Brussel har nå utformet en ny proteksjonistisk strategi for å beskytte egen bilindustri mot utenlandsk konkurranse. Spesielt problematisk er billige – og gode – kinesiske elbiler, som truer den tradisjonsrike europeiske bilindustrien, med kjente merker som Audi, Volkswagen, Mercedes, BMW, Peugeot, Citroën og Fiat. Industrial Accelerator Act (IAA) som nå er på trappene, går gjerne under navnet «Made in Europe» fordi den stiller krav om at europeiske varer og produsenter skal prioriteres ved offentlige anskaffelser. Norske produsenter står i fare for å bli utdefinert som «ikke-europeiske» fordi vi ikke er med i EUs tollunion. Tyskland og Frankrike har stilt som betingelse for ikke å utestenge Norge at vi innfører EUs straffetoll på kinesiske elbiler. EU har innført en generell importtoll på 10 prosent, i tillegg til en variabel straffetoll på opptil 35,3 prosent på kinesiskproduserte elbiler.