HL-senteret i Oslo har som formål å drive forskning om holocaust, andre folkemord og minoriteters vilkår i moderne samfunn.
Nå er forskningssenteret kommet i hardt vær. I går skrev Klassekampen om en 74-sider lang rapport hvor HL-senteret blir anklaget for å ha sviktet sitt oppdrag om å ivareta norske jøder.
Blant annet blir det hevdet at senteret har nedprioritert forskningen på antisemittisme.
Overfor Klassekampen har HL-senterets direktør Jan Heiret avfeid rapporten som «tendensiøs».
Det er den jødiske organisasjonen B’nai B’rith Norgeslosjen som står bak utredningen. De holder fast på sin kritikk.
– Det er mange i den jødiske minoriteten som opplever ugreie ting, sier Norgeslosjens president Robert Hercz.
– Blir sjakk matt
Han snakker med Klassekampen flankert av losjens visepresident Leif Knutsen. De vil ikke si hvor mange medlemmer losjen har, men beskriver seg som et lite selskap.
Bekymringene om HL-senterets opptreden siden høsten 2023 deles imidlertid av mange blant den jødiske minoriteten i Norge, hevder de.
Selv er Hercz ofte i Auschwitz, der han prater med norsk skoleungdom.
– Når jeg nå snakker med ungdommene, er det foreldre som reiser seg opp og spør: «Hvordan kan jødene som gjennomgikk dette, bedrive folkemord i Gaza? Hvordan kan de gjøre det samme som nazistene?» sier Hercz.
Når han forsøker å argumentere for at det ikke er fastslått ved dom at det pågår folkemord i Gaza, blir han møtt med svaret: «Til og med HL-senteret kaller det et folkemord».
– Jeg blir sjakk matt. Hvordan skal jeg kunne forklare at det industrielle folkemordet på jødene var noe helt annet, sier Hercz.
Forventer forsiktighet
Når HL-senterets direktør bruker begrepet «folkemord» om Gazakrigen i offentligheten, skaper det problemer for den jødiske minoriteten i Norge, opplever Hercz og Knutsen.
– Selv om han nyanserer uttalelsene lenger ned i artikkelen, er det overskriften som blir værende i folks bevissthet. Han tas til inntekt for påstanden om at jødene gjør det samme som nazistene.
– Hvordan kunne HL-senteret ha omtalt det som skjer i Gaza på en måte dere ville ha vært fornøyde med?
– De kan forklare det veldig enkelt med at det som skjer, er aldeles grusomt, at krig er grusomt, og at det er like trist om et barn dør på den ene sida av grensa som den andre, sier Knutsen.
Bekymret for forskning
Da Klassekampen får Det Mosaiske Trossamfunds (DMT) styreleder Marius Gaarder på tråden, forteller han at han kun har lest deler av rapporten til B’nai B’rith.
Han bekrefter imidlertid at DMT har sendt et eget bekymringsbrev til HL-senterets styre.
«Et stort antall av våre medlemmer føler seg forrådt av HL-senteret.»
— Marius Gaarder, styreleder i Det mosaiske trossamund
– Det jeg kan si, er at et stort antall av våre medlemmer føler seg forrådt av HL-senteret og mener at de har vært for passive i møte med antisemittiske ytringer i det norske samfunnet etter 7. oktober 2023, sier Gaarder.
HL-senterets bruk av ordet «folkemord» om Gaza har ført til en dyp tillitskrise hos DMTs medlemmer og er utgangspunktet for bekymringsbrevet, forteller han.
– Man bekymrer seg for hvordan det vil påvirke forskningen på holocaust framover. På sikt kan det bety at folkemordet under krigen mister sin betydning. Uavhengig av hva man tenker om Gaza, mister man kanskje av syne størrelsesordenen her, at det finnes en vesensforskjell i hvor mange som ble drept under nazismen, sier han.
Ikke riktig arena
– HL-senteret har også fått kritikk for ikke å ta tydelig nok stilling for befolkningen i Gaza. De står vel i en skikkelig skvis her?
– Vi forstår at de finner rolla vanskelig. Spørsmålet er om HL-senteret er riktig arena for å stemple det som skjer i Gaza som folkemord, når det ikke foreligger en dom ennå, sier Gaarder.
– Den israelske historikeren Amos Goldberg, som også er ekspert på holocaust, har uttalt at det som skjer i Gaza, er folkemord. Viser ikke det at HL-senterets standpunkt nå er godt forankret i internasjonale fagmiljøer?
– Det er riktig at flere og flere forskere tar til orde for det. Andre forskere mener at man må avvente en dom. Så er det noen som mener at rettsgrunnlaget er antisemittisk og at det er en gal framstilling av det som skjer i Gaza. Det kan ikke vi som styre i DMT ta stilling til, men det vi legger merke til, er at det er ulike faglige ståsteder.
– Når det gjelder delene du har lest av B’nai B’riths rapport – vil du skrive under på de beskrivelsene som kommer fram der?
– Deler av det som kommer fram, er kjent problematikk for oss, nemlig at norske jøder har fått mindre tillit til HL-senteret etter 7. oktober 2023, og føler at de ikke lenger er en alliert i kampen mot antisemittisme. Det handler ikke bare om senterets uttalelser om folkemord, men om det man opplever som en manglende interesse for situasjonen norske jøder står i nå, sier Gaarder, som håper dialog kan gjenreise tilliten til senteret.
I en kort kommentar på e-post skriver Jan Heiret, direktør ved HL-senteret, at de ser med bekymring på antisemittismen i det norske samfunnet:
«Forskning på antisemittisme i samtiden er et prioritert område for oss. For HL-senteret er det viktig å ha en god dialog med Det Mosaiske Trossamfund med takhøyde for ulike oppfatninger.»
Rettelogg: Et av journalistens spørsmål og et svar fra visepresident Leif Knutsen i B'nai B'rith Norgeslosjen er fjernet fra saken som følge av uklarhet omkring frist for sitatsjekk.
