Joachim Triers filmer dreier seg alle på en eller annen måte om tilknytning og tilknytningsløshet. De undersøker fellesskapet og handler ofte om karakterer som beveger seg i randsonen av det, karakterer som lengter inn, med døren ut hele tiden på gløtt.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
