Kari Kristensen har delt denne artikkelen med deg.

Kari Kristensen har delt denne artikkelen

Bli abonnent
Leder

Hjemkjøp

Bjørgulv Braanen

I går kom opplagstallene for første halvår 2025 for landets aviser fra Mediebedriftenes Landsforening. Kombinert med lesertallene som kom i forrige uke, gir de et stabilt inntrykk, men med store underliggende strukturelle utfordringer. De færreste abonnementsavisene har vekst i digital lesning, og papirandelen faller. Likevel leser fremdeles 23 prosent av befolkningen en papiravis daglig.

«Et hjemkjøp krever ­statlig medvirkning.»

Klassekampen fortsetter den mirakuløse framgangen i et turbulent mediemarked og får et rekordopplag på 36.524, en vekst på 5,6 prosent. Avisa er landets tiende største avis målt i totalopplag og den tredje mest leste papiravisa i Norge, etter Aftenposten og VG, med over 100.000 lesere daglig. Finansavisen, Fædrelandsvennen og VG øker, mens Dagens Næringsliv går tilbake. Blant de meningsbærende avisene holder Vårt Land stillingen, mens Nationen og Dagsavisen faller. Dagsavisen har nå et opplag på 14.036. Ukeavisa Dag og Tid kan notere seg for nok en pen framgang på 5 prosent til et opplag på 15.496.

I går lanserte kulturminister Lubna Jaffery (Ap) regjeringens nye strategi for ytringsberedskap, med en gjennomgang av infrastrukturen. Det er flere gode tanker der, men det er en grov forsømmelse at eierskap ikke tas opp, ettersom spredt eierskap er en forutsetning for mangfold. Strategien løfter heller ikke fram betydningen av god distribusjon av papiraviser over hele landet – til tross for at den nå er kritisk truet. Tidligere har Amedia og Schibsteds distribusjon blitt samlet i selskapet Helt hjem, eid av Schibsted. Men da konsernet ble delt, fulgte ikke distribusjonen med avisene, men havnet i børsnoterte Vend, tidligere Schibsted Marketplaces. Dette konsernet har nå bestemt seg for å selge Helt hjem til høystbydende. Om det finnes noen eiere som finner avisdistribusjon lønnsomt, er et åpent spørsmål, men for avisene er distribusjonen avgjørende. Derfor snakkes det nå om å stable et aviskonsortium på beina, som kan kjøpe selskapet for å sikre fortsatt distribusjon på norsk jord. Et hjemkjøp vil gi avisene tilbake kontrollen over egen ombæring. Skal dette lykkes, kreves det imidlertid betydelig statlig medvirkning. Grunnlovens § 100 pålegger staten å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale. En grunnleggende forutsetning er at det fremdeles er mulig å distribuere aviser over hele landet.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Leder

Kjepp i hjulet

Tyskland er som flere europeiske land presset av høye energikostnader, voksende byråkrati, lav innenlandsk etterspørsel, amerikanske tollbarrierer og synkende eksport til Kina. En rapport fra konsulentselskapet EY viser at antallet ansatte i tysk industri har falt med 245.000 de siste seks årene. Ved utgangen av juli sysselsatte tysk industri 114.000 færre enn for ett år siden. I den viktige bilindustrien har nærmere 52.000 mistet jobben i løpet av det siste året, en nedgang på nesten 7 prosent. De europeiske landene sliter også med balansen mellom EU-systemet og nasjonalstatene på flere tunge politikkområder som skaper konflikter, som innvandring og energiforsyning, men også med mengden reguleringer som daglig strømmer ut av EU-byråkratiet. De øker kostnadene for husholdningene og bedriftene. Fordi reglene og forordningene skal gjelde for alle land, uavhengig av politiske tradisjoner og nasjonale forutsetninger, skaper det en stivbeinthet som gjør at nasjoner, bransjer og regioner ikke kan opptre tilstrekkelig fleksibelt i møte med utfordringene Europa står overfor.

Bjørgulv Braanen

Mennes­kelig målestokk

I en passasje i romanen «Du er hjemme nå», gjengitt i denne ukas bokmagasin, skriver Per Petterson om hvordan ordet reform gikk fra å betegne framskritt og forbedring til det motsatte: «Tvert imot. Du frykta det ordet.» Det kan nok noen hver kjenne seg igjen i. Altfor mange reformer er i dag ensbetydende med sentralisering, byråkratisering eller de utsetter mennesker for forvirrende og endeløse prosesser under oppsyn av sjefer med master i endringsledelse. Samfunnet er blitt mer komplekst, og i takt med det har det blitt vanskeligere både å forstå og forandre. Vi vet knapt hvordan gjenstandene rundt oss er laget. Ja, selv språket vi omgir oss med, lyder ofte som oppstyltede fraser, og verre vil det bli etter hvert som kunstig intelligens tar over tekstproduksjonen.

Mari Skurdal

Don’t panic, organize!

Det fins en klassisk plakat arbeiderbevegelsen iblant trykker opp for å vise viktigheten av å stå sammen mot en sterk motstander. Den viser to bilder: Ett hvor en stor fisk jager en flokk små, og så et påfølgende hvor de små fiskene inntar formasjon så de ser ut som en enda større fisk og jager den store. Og så oppfordringen, i store bokstaver: «Don’t panic, organize!» Det er et fortrøstningsfullt budskap om at selv om vi er maktesløse hver for oss, så er vi sterke sammen. Arbeiderbevegelsens makt ligger i flertallet den utgjør, dersom den greier å organisere seg. Men organisering, det er det også andre som får til. Ser vi over pytten til USA, ser det dessverre ut til at det er Donald Trumps opposisjon som er i panikkmodus, mens fotfolkene bak hans Maga-bevegelse er vel organiserte. Trumps andre presidentperiode er resultat av langvarig planlegging, ikke minst fra innflytelsesrike Heritage Foundation.

Mari Skurdal