Det fins en klassisk plakat arbeiderbevegelsen iblant trykker opp for å vise viktigheten av å stå sammen mot en sterk motstander. Den viser to bilder: Ett hvor en stor fisk jager en flokk små, og så et påfølgende hvor de små fiskene inntar formasjon så de ser ut som en enda større fisk og jager den store. Og så oppfordringen, i store bokstaver: «Don’t panic, organize!» Det er et fortrøstningsfullt budskap om at selv om vi er maktesløse hver for oss, så er vi sterke sammen. Arbeiderbevegelsens makt ligger i flertallet den utgjør, dersom den greier å organisere seg. Men organisering, det er det også andre som får til. Ser vi over pytten til USA, ser det dessverre ut til at det er Donald Trumps opposisjon som er i panikkmodus, mens fotfolkene bak hans Maga-bevegelse er vel organiserte.
«Arbeiderbevegelsens makt ligger i flertallet den utgjør.»
Trumps andre presidentperiode er resultat av langvarig planlegging, ikke minst fra innflytelsesrike Heritage Foundation. I styringsdokumentet «Project 2025» bruker den konservative tenketanken slagordet «Personell is policy», et lån fra Reagan-administrasjonen. Målet er en storstilt skolering av konservative som skal kunne fylle de fleste av samfunnets posisjoner: alt fra skolestyrer og delstatsadministrasjoner til byråkratstillinger og dommere. I tillegg har høyrefløya støttet oppbygging av organisasjoner og mediekanaler. Charlie Kirks Turning Point USA er blant dem, og de har også utenlandske aspirasjoner.
Så hvordan gå fra panikk til organisering? En kime til håp fins i valgkampen til venstredemokraten Zohran Mamdani, som stiller som ordfører av New York. Han er åpen om inspirasjonen fra Franklin D. Roosevelt, som i sin tiltredelsestale som president i 1933 sa at vi ikke har annet å frykte enn frykten selv, fordi den hindrer nødvendig handling og utvikling av positive politiske prosjekter. Her hjemme må vi heller ikke ligge på latsida, men kaste oss inn kampene for en rettferdig og levelig verden for de mange, og ikke bare de få. Arbeiderbevegelsen vet at det går an å samle flertall mot diktatur og rikmannsvelde. Det er lett å fortvile i disse dager, men vi vet egentlig hva som må til.