Leder

Don’t panic, organize!

Det fins en klassisk plakat arbeiderbevegelsen iblant trykker opp for å vise viktigheten av å stå sammen mot en sterk motstander. Den viser to bilder: Ett hvor en stor fisk jager en flokk små, og så et påfølgende hvor de små fiskene inntar formasjon så de ser ut som en enda større fisk og jager den store. Og så oppfordringen, i store bokstaver: «Don’t panic, organize!» Det er et fortrøstningsfullt budskap om at selv om vi er maktesløse hver for oss, så er vi sterke sammen. Arbeiderbevegelsens makt ligger i flertallet den utgjør, dersom den greier å organisere seg. Men organisering, det er det også andre som får til. Ser vi over pytten til USA, ser det dessverre ut til at det er Donald Trumps opposisjon som er i panikkmodus, mens fotfolkene bak hans Maga-bevegelse er vel organiserte.

«Arbeiderbevegelsens makt ligger i flertallet den utgjør.»

Trumps andre presidentperiode er resultat av langvarig planlegging, ikke minst fra innflytelsesrike Heritage Foundation. I styringsdokumentet «Project 2025» bruker den konservative tenketanken slagordet «Personell is policy», et lån fra Reagan-administrasjonen. Målet er en storstilt skolering av konservative som skal kunne fylle de fleste av samfunnets posisjoner: alt fra skolestyrer og delstatsadministrasjoner til byråkratstillinger og dommere. I tillegg har høyrefløya støttet oppbygging av organisasjoner og mediekanaler. Charlie Kirks Turning Point USA er blant dem, og de har også utenlandske aspirasjoner.

Så hvordan gå fra panikk til organisering? En kime til håp fins i valgkampen til venstredemokraten Zohran Mamdani, som stiller som ordfører av New York. Han er åpen om inspirasjonen fra Franklin D. Roosevelt, som i sin tiltredelsestale som president i 1933 sa at vi ikke har annet å frykte enn frykten selv, fordi den hindrer nødvendig handling og utvikling av positive politiske prosjekter. Her hjemme må vi heller ikke ligge på latsida, men kaste oss inn kampene for en rettferdig og levelig verden for de mange, og ikke bare de få. Arbeiderbevegelsen vet at det går an å samle flertall mot diktatur og rikmannsvelde. Det er lett å fortvile i disse dager, men vi vet egentlig hva som må til.

Leder

Politisk navnestrid

Hva skal man kalle stortingsflertallet som støtter Jonas Gahr Støres regjering? Et visdomsord fra folkeeventyrene sier at man ikke skal trette om navnet før barnet er født. Men en halv måned etter valget er navnedebatten i full gang, uten at de fem partiene har avklart en eneste politisk sak. Ap, SV og Sp nærer dyp skepsis mot merkelappen «tuttifrutti». Også i Klassekampens spalter er det advart mot å gå i fella og bruke et navn som signaliserer at Støre baserer seg på et kaotisk, lettvint og uforutsigbart flertall. Det rimer dårlig med bildet Ap ønsker å projisere av en regjering som styrer Norge trygt gjennom farlige tider. Noe av skepsisen skyldes nok «tuttifrutti»-begrepets opphav. Det ble først brukt av Aftenposten-kommentator Kjetil B.

Hjemkjøp

I går kom opplagstallene for første halvår 2025 for landets aviser fra Mediebedriftenes Landsforening. Kombinert med lesertallene som kom i forrige uke, gir de et stabilt inntrykk, men med store underliggende strukturelle utfordringer. De færreste abonnementsavisene har vekst i digital lesning, og papirandelen faller. Likevel leser fremdeles 23 prosent av befolkningen en papiravis daglig. Klassekampen fortsetter den mirakuløse framgangen i et turbulent mediemarked og får et rekordopplag på 36.524, en vekst på 5,6 prosent. Avisa er landets tiende største avis målt i totalopplag og den tredje mest leste papiravisa i Norge, etter Aftenposten og VG, med over 100.000 lesere daglig. Finansavisen, Fædrelandsvennen og VG øker, mens Dagens Næringsliv går tilbake.

Angrep, ikke forsoning

Donald Trumps USA er i ferd med å stramme skruen overfor opposisjonen generelt og venstresida spesielt. Det ble sørgelig klart under søndagens minnemarkering for Maga-influenser Charlie Kirk, som NRK valgte å direktesende i sin helhet. Talerstolen var ikledd seglet til den amerikanske presidenten, og en rekke av administrasjonens mest framtredende skikkelser talte: visepresident J.D. Vance, forsvarsminister Pete Hegseth og ikke minst presidenten selv, Donald Trump. Hva som ligger bak drapet på Kirk, er fortsatt ikke fullt ut offentlig kjent, men det holder ikke Maga-leiren tilbake. De bruker drapet til å slå ned på politiske motstandere, og ikke bare retorisk.