Leder

Kjepp i hjulet

Tyskland er som flere europeiske land presset av høye energikostnader, voksende byråkrati, lav innenlandsk etterspørsel, amerikanske tollbarrierer og synkende eksport til Kina. En rapport fra konsulentselskapet EY viser at antallet ansatte i tysk industri har falt med 245.000 de siste seks årene. Ved utgangen av juli sysselsatte tysk industri 114.000 færre enn for ett år siden. I den viktige bilindustrien har nærmere 52.000 mistet jobben i løpet av det siste året, en nedgang på nesten 7 prosent.

«I stedet må man må slå opp i Brussel- manualen.»

De europeiske landene sliter også med balansen mellom EU-systemet og nasjonalstatene på flere tunge politikkområder som skaper konflikter, som innvandring og energiforsyning, men også med mengden reguleringer som daglig strømmer ut av EU-byråkratiet. De øker kostnadene for husholdningene og bedriftene. Fordi reglene og forordningene skal gjelde for alle land, uavhengig av politiske tradisjoner og nasjonale forutsetninger, skaper det en stivbeinthet som gjør at nasjoner, bransjer og regioner ikke kan opptre tilstrekkelig fleksibelt i møte med utfordringene Europa står overfor. I stedet for raskt å snu seg og gjennomføre en strategisk og bærekraftig politikk i tråd med velgernes ønsker må man slå opp i manualen fra Brussel for å sjekke hva som er tillatt og ikke.

Nå har også Tysklands forbundskansler, den ellers så EU-positive CDU-politikeren Friedrich Merz, slått alarm. Ifølge Politico og nyhetsbyrået DPA sa Merz på et møte med tyske næringslivsfolk fredag at «vi må stikke en kjepp i hjulet på denne maskinen i Brussel, så den stopper». «Jeg er en overbevist europeer, men slik ting har utviklet seg i EU de siste årene – måten denne unionen har regulert mer og mer, mer og mer, mer og mer – det kan ikke fortsette på denne måten». Forbundskansleren skildret en papirmølle som ufortrødent fortsatte å spy ut nye forordninger, uavhengig av om et nytt parlament er valgt eller ikke. DPA skriver at Merz understreket at han ikke var mot Europa, men at støtta og tilliten til «det store europeiske prosjektet» nå var i ferd med å svinne hen. Kanskje vi endelig får se et EU der de overnasjonale ambisjonene skrus ned til fordel for det som faktisk alltid har vært en god idé: Et nasjonenes Europa.

Leder

Gledelig utvikling

Søkertallene til videregående opplæring viser at 55 prosent nå har yrkesfag som førsteønske. Det er en markant økning. For ti år siden søkte 47,5 prosent av norske ungdommer seg til yrkesfag. Den største økningen i søkning har elektro og datateknologi. 800 flere ungdommer søkte seg dit enn i fjor, ifølge Utdanningsdirektoratet. De yrkesfagene flest søker seg til, er helse og oppvekstfag (13 prosent av søkerne) og teknologi- og industrifag (12 prosent).

Ruttes fallitt

Rett etter at USA og Israel startet bombekrigen mot Iran 28. februar, lovpriste Natos generalsekretær Mark Rutte det folkerettsstridige angrepet. I et intervju med Fox News søndag fortalte han at han hadde snakket med Donald Trump flere ganger den siste uka og gjentok sitt sterke forsvar for krigen. På spørsmål om hva han mente om Trumps kritikk av de europeiske Nato-landene for ikke å ha deltatt militært, viste Rutte til felleserklæringen fra 20 land, som Norge har undertegnet, der de lover å bidra med «passende tiltak» for å sikre trygg passasje gjennom Hormuzstredet. Rutte sa at disse landene nå følger «Trumps ledelse» og forklarte årsaken til at Nato ikke har bidratt militært til nå med at USA ikke hadde delt informasjon med de andre på forhånd. «Det er bare logisk at de europeiske landene trengte noen uker for å komme sammen», sa han.

En farlig vending

«Vi har altfor lave skuldre i møte med denne krigen», sa folkerettsekspert Cecilie Hellestveit til Klassekampen i går. Hun viser ikke bare til bomber og missiler brukt i krigen mellom Iran og Israel og USA, men også til de øvrige problemene krigen skaper. Det internasjonale energibyrået har kalt krigen «den største forsyningsforstyrrelsen i historien til det globale oljemarkedet». Den rammer også produksjon av gjødsel, som påvirker verdens matproduksjon ganske direkte. Dessuten peker Hellestveit på et særlig farlig tilleggselement: at alle verdens atomvåpenmakter nå på en eller annen måte er involvert i konflikten. Paradoksalt nok har dessuten en konflikt som blant annet dreier seg om Irans evne til å utvikle atomvåpen, ført til diskusjoner i en rekke land om å tilslutte seg atommakter og øke atomarsenaler, stikk i strid med avtaler om ikke-spredning. Ifølge Norsar-forsker og ekspert på atomvåpen Kjølv Egeland var det nedrustningsavtalene på 1980-tallet som «var den kalde krigens slutt».