Leder

Kjepp i hjulet

Tyskland er som flere europeiske land presset av høye energikostnader, voksende byråkrati, lav innenlandsk etterspørsel, amerikanske tollbarrierer og synkende eksport til Kina. En rapport fra konsulentselskapet EY viser at antallet ansatte i tysk industri har falt med 245.000 de siste seks årene. Ved utgangen av juli sysselsatte tysk industri 114.000 færre enn for ett år siden. I den viktige bilindustrien har nærmere 52.000 mistet jobben i løpet av det siste året, en nedgang på nesten 7 prosent.

«I stedet må man må slå opp i Brussel- manualen.»

De europeiske landene sliter også med balansen mellom EU-systemet og nasjonalstatene på flere tunge politikkområder som skaper konflikter, som innvandring og energiforsyning, men også med mengden reguleringer som daglig strømmer ut av EU-byråkratiet. De øker kostnadene for husholdningene og bedriftene. Fordi reglene og forordningene skal gjelde for alle land, uavhengig av politiske tradisjoner og nasjonale forutsetninger, skaper det en stivbeinthet som gjør at nasjoner, bransjer og regioner ikke kan opptre tilstrekkelig fleksibelt i møte med utfordringene Europa står overfor. I stedet for raskt å snu seg og gjennomføre en strategisk og bærekraftig politikk i tråd med velgernes ønsker må man slå opp i manualen fra Brussel for å sjekke hva som er tillatt og ikke.

Nå har også Tysklands forbundskansler, den ellers så EU-positive CDU-politikeren Friedrich Merz, slått alarm. Ifølge Politico og nyhetsbyrået DPA sa Merz på et møte med tyske næringslivsfolk fredag at «vi må stikke en kjepp i hjulet på denne maskinen i Brussel, så den stopper». «Jeg er en overbevist europeer, men slik ting har utviklet seg i EU de siste årene – måten denne unionen har regulert mer og mer, mer og mer, mer og mer – det kan ikke fortsette på denne måten». Forbundskansleren skildret en papirmølle som ufortrødent fortsatte å spy ut nye forordninger, uavhengig av om et nytt parlament er valgt eller ikke. DPA skriver at Merz understreket at han ikke var mot Europa, men at støtta og tilliten til «det store europeiske prosjektet» nå var i ferd med å svinne hen. Kanskje vi endelig får se et EU der de overnasjonale ambisjonene skrus ned til fordel for det som faktisk alltid har vært en god idé: Et nasjonenes Europa.

Leder

Stol­ten­berg på selvstyr?

«Gratis ferje skal det fortsatt være», sa Jonas Gahr Støre 3. september i år. Statsministeren hadde tatt med lokal­avisa for Finnøy og Rennesøy i Rogaland, Øyposten, på «sveletur» over Bokna­fjorden. Problemet er bare at i hans eget statsbudsjett, som var ferdig utformet på dette tidspunktet, var ordningen med gratis ferje fjernet – i tillegg til en rekke tiltak for den norske distriktsbefolkningen. Hvordan kan det skje? Har Støre bevisst løyet for å sikre seg stemmer før valget? Det virker lite sannsynlig. Det er høyst uvanlig å legge fram åpenbare usannheter i norsk politikk, og det attpåtil i en sak som ville komme for en dag så snart budsjettet ble lagt fram. En mer sannsynlig forklaring er at Støre ikke visste at Finansdepartementet hadde kuttet ordningen med gratis ferje. Likevel er Støre lite villig til å opplyse saken, og det er ikke så underlig.

Skjebne­møte i Budapest

For to måneder siden rullet Donald Trump ut den røde løperen for Vladimir Putin på en amerikansk ­militærbase i Alaska. Toppmøtet mellom de to presidentene ble av mange sett på som en symbolsk seier for Putin, som ble sluppet inn igjen i varmen etter tre år med krig. Europeiske statsledere satte etterpå i gang en frenetisk møteaktivitet for å hindre det de fryktet ville bli Trumps knefall for Putin, og en avtale inngått over hodet på både dem selv og ukrainerne. I en fersk artikkel i Financial Times kommer det imidlertid fram at Trump under møtet ble rasende på Putin og truet med å storme ut da russeren bryskt avviste hans forslag om våpenhvile i bytte mot sanksjonslette. Dette skal også være forklaringen på hvorfor Trump de siste ukene har inntatt en langt mer konfronterende linje overfor den russiske presidenten. Trump har blant annet godkjent at USA gir Ukraina etterretning som lar dem angripe oljefelter dypt inne i Russland. Han har også forsøkt å presse India til å slutte å kjøpe russisk olje og sagt at han vurderer om Kyiv kan få benytte seg av de langtrekkende amerikanske Tomahawk-missilene, som Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj lenge har ønsket seg.

A race to the bottom

I et innlegg i Dagens Næringsliv skriver NHO-sjef Ole Erik Almlid at Norge bør sette seg mål om å lage «verdens beste skattesystem». I det legger han både at skattene skal være lave, og at Stortinget må forplikte seg til å beholde skattenivået lavt over lang tid. Ifølge NHO-sjefen kan ikke Norge lenger betrakte skattesystemet isolert, «men må vurdere det i lys av et globalt kappløp om talenter, gründere og investorer». På godt norsk kan vi kalle dette a race to the bottom. Dersom skatt er eneste insentiv for etablering av næring, konkurrerer vi plutselig med skatteparadiser som knapt skattlegger noe som helst. Skatt er ikke et mål i seg selv, men et middel for å prioritere saker det er politisk flertall for. I Norge er vi for eksempel enige om at vi skal ha offentlig velferd som skoler, sykehus, trygd og kollektivtransport.