Leder

Iranernes modige kamp

I en verdenspolitisk mørketid som denne, skinner lyspunktene ekstra klart. Det er umulig ikke å la seg imponere over motet til det iranske folket, som nå reiser seg mot landets prestestyre. Det startet som en protest blant studenter og butikkeiere mot økte priser, men har i løpet av to intense uker spredt seg til byer over hele landet. Demonstrantenes krav handler ikke lenger bare om billigere mat, men om at teokratiets dager må være talte. For oss som fritt kan gå ut i gatene og utbasunere våre politiske drømmer, er det vanskelig å fatte hva dette oppgjøret krever. Iranske myndigheter slår brutalt ned på protester. Internett ble stengt ned torsdag for å hindre at folk kan kommunisere med hverandre. Justismyndighetene gikk i helga ut med advarsler om at demonstranter kan bli dømt til dødsstraff. Mange av dem er allerede drept. Ifølge organisasjonen Iran Human Rights, som har base i Norge, er minst 192 mennesker drept i demonstrasjonene siden slutten av desember.

«Det siste demonstrantene trenger, er hjelp fra Donald Trump.»

USAs president Donald Trump sier han står klar til å hjelpe demonstrantene. Ifølge amerikanske medier har Trump og rådgiverne diskutert ulike angrepsscenarioer, inkludert anslag mot sivil infrastruktur. Presidenten har tidligere vært kritisk til å involvere seg i konflikter langt hjemmefra, men skepsisen er svekket. I juni bombet amerikanerne tre atomanlegg i Iran, og for en drøy uke siden gikk de inn i Venezuela. Disse «suksesshistoriene» kan i verste fall øke Trumps appetitt på nye intervensjoner.

Et amerikansk angrep vil bekrefte det iranske regimets påstander om at demonstrantene i virkeligheten er USAs agenter og kan kaste regionen ut i storkrig. Sanam Vakil i tenketanken Chatham House er blant dem som har advart sterkest mot å bruke det folkerettsstridige Venezuela-angrepet som oppskrift i Iran. En viktig lærdom av Maduro-angrepet, skriver hun, er at USAs mål verken er regimeendring eller demokratibygging. I stedet handler det om å svekke motstanderne akkurat nok til at de ikke har noe annet valg enn å føye seg etter USAs interesser. Det siste demonstrantene trenger, er hjelp fra Donald Trump.

Leder

Høyre­eks­trem propaganda

Onsdag kveld ble en 37 år gammel amerikansk kvinne skutt og drept i Minnesota av en betjent fra utlendingsmyndigheten ICE, som for tida jakter på illegale innvandrere i delstaten. Kvinnen var ubevæpnet og uten rulleblad, og videoer av hendelsen viser en smårotete situasjon uten noe som helst behov for dødelige skudd. Det bryr ikke Trump-administrasjonen seg det minste om. I stedet bruker den anledningen til å gå hardt ut mot drapsofferet. USAs sikkerhetsminister Kristi Noem sier den drepte var i ferd med å gjennomføre en «innenlandsk terrorhandling» ved å prøve å kjøre på ICE-agenten. Visepresident J.D.

Ingen fred i Midtøsten

Etter at den første delen av Donald Trumps fredsplan for Midtøsten ble signert i midten av oktober i fjor, rettet verdens øyne seg mot andre områder og konflikter. Dem er det dessverre nok av, og nå dominerer USAs kidnapping av Venezuelas statsleder og trusler om å annektere Grønland de fleste internasjonale medier. Det betyr på ingen måte at situasjonen på Gazastripa er i ferd med å bedres. Tvert imot lever enklavens to millioner mennesker under forferdelige kår, i falleferdige telt som ikke holder vinterregnet og kulden ute. Israelske styrker okkuperer omtrent halve Gaza­stripa, og de neste skrittene mot en varig fred i Trumps famøse 20-punktsplan uteblir. Israel bomber fortsatt, og flere hundre palestinere er drept siden våpenhvilen ble inngått. I tillegg startet Israel det nye året med å utestenge 37 organisasjoner fra å drive hjelpearbeid i Gaza.

Dempet retorikk

I fjor avsto daværende LO-leder Peggy Hessen Følsvik fra å delta på NHOs årskonferanse, og LO-forbund demonstrerte utenfor. LO hadde brutt samarbeidet med NHO etter det de omtalte som «et grovt tillitsbrudd» i forhandlingene om en ny avtale om inkluderende arbeidsliv. I går var tonen en annen: LO-leder Kine Asper Vistnes og NHO-sjef Ole Erik Almlid hyllet partssamarbeidet. Mellom konferansene ligger også et stortingsvalg hvor en kampanje for å fjerne formuesskatten ikke ga det resultatet kapitaleierne ønsket. Strategien er derfor endret: Nå gjelder det ikke lenger å skifte ut regjeringen, men å få den på lag. Retorikken fra scenen var derfor en annen. Flere innledere snakket om at det tross alt går bra i Norge.